Frykter færre vil fullføre studiet

7 av 10 sykepleiere vil beholde kravet om tre i matte og norsk ved opptak til grunnutdanningen, ifølge en ny spørreundersøkelse utført av Sykepleien nå i august.

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, mener funnene i Sykepleiens spørreundersøkelse viser hvorfor forbundet mener karakterkrav er nødvendig.

– NSF er medlemmene, påpeker hun via e-post.

 – Flertallet av medlemmer beskriver enighet i karakterkrav og hvorfor norsk og matte er nødvendige kompetanseområder innen sykepleiefag og utøvelse av yrket.

Larsen understreker at både NSF og studiestedene kommer til å ta godt imot alle studentene som kommer inn på studiet, og sier det «er gull» at så mange ønsker å bli sykepleiere.

– Vi som samfunn trenger hver og en av dem. Risikoen er likevel at færre sykepleiere gjennomfører studiet.

Kan ramme alle studenter

I sitt høringsinnspill til forslaget om å fjerne karakterkravene påpekte Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) at data fra både Samordna opptak og Database for statistikk for høyere utdanning viste at «dersom en senker kravene for å komme inn, fullfører generelt en mindre andel av studentene studiet».

– Å fjerne karakterkravet kan føre til at flere studenter kommer inn på et studium som de ikke har kvalifikasjoner til å gjennomføre på normert tid, noe som igjen skaper merarbeid for en allerede presset lærerstab på sykepleierutdanningen, mener NSF-leder Larsen.

Larsen mener dette kan gå utover alle studentene, og ikke bare dem som trenger ekstra hjelp med matte og norsk for å fullføre. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sa i sin kommentar til Sykepleiens undersøkelse at gjennomføringsgraden riktignok har økt, men han mente økningen etter innføring av nivåkrav ikke var vesentlig høyere enn det man kunne forvente basert på utviklingen ellers.

Flere nasjonale deleksamener

NSF har argumentert tydelig for å beholde karakterkravene, men likevel vedtok Stortinget at de skal fjernes. 

Sykepleien spør forbundslederen hvorfor NSFs synspunkt ikke nådde gjennom og hvordan de vil jobbe videre med saken.

Larsen forteller at NSF har bedt om tre ting fra regjeringen:

1. Bedre finansiering av studiene
2. Nasjonal strategi for flere kvalifiserte lærere til sykepleierutdanningen
3. Flere nasjonale deleksamener som bidrar til likeverdig sluttkompetanse på studiet uansett studiested

Sykepleiens ansvarlige redaktør, Anne Hafstad, har på sin side tatt til orde for at det innføres nasjonale prøver i medikamentregning, tilsvarende de man i dag har for anatomi, fysiolog og biokjemi.

Arbeidsgivers ansvar

Antall kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningene har gått ned etter at karakterkravene ble innført.

Høsten 2023 sto 815 studieplasser for sykepleiestudenter tomme. Da høsten 2024 ble åpnet for lokale opptak uten karakterkrav, benyttet rundt halvparten av studiestedene seg av muligheten, og søkere strømmet til.

På spørsmål om hvordan NSF mener man skal klare å fylle alle studieplassene uten å fire på opptakskravene, viser forbundsleder Larsen til en uttalelse rektor Klaus Mohn på Stavanger universitet kom med til Forskerforum tidligere i år:

«Det er forholdet til yrkestilværelsen som er problemet, ikke kvaliteten på studieprogrammene» 

– Problemet med tomme studieplasser handler ikke om utdanningsinstitusjonene alene, det er vel så mye arbeidsgivers ansvar, sier Larsen.

– Vi ber derfor om at regjering, Stortinget og arbeidsgivere tar sitt lovpålagte ansvar for å gjøre yrket nødvendig attraktivt, ikke bare for å tiltrekke til utdanning, men for å beholde sykepleiere i jobb frem til pensjonsalder.