fbpx Orlund:​​​​​​​ «Helt uakseptabelt» med rasisme fra pasienter og pårørende Hopp til hovedinnhold
Ny undersøkelse:

Orlund:​​​​​​​ «Helt uakseptabelt» med rasisme fra pasienter og pårørende

Bildet viser Line Orlund

– At sykepleiere kan oppleve rasistiske kommentarer fra pasienter og pårørende, er velkjent, men helt uakseptabelt, sier leder av NSF Oslo, Line Orlund.

En betydelig andel sykepleiere med minoritetsbakgrunn opplever diskriminerende og hatefulle ytringer på jobb på grunn av hudfarge eller nasjonal opprinnelse. Det viser en fersk spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien.

– Vi må anerkjenne at hverdagsrasisme finnes, sier leder av NSF Oslo, Line Orlund.

Hun er ikke spesielt overrasket over funnene i Sykepleiens undersøkelse, der drøyt 2600 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF) har deltatt:

1 av 4 oppgir her at deres kolleger har vært utsatt for diskriminerende eller hatefulle ytringer det siste året. I mer enn 6 av 10 tilfeller antas sykepleierens hudfarge å være en motivasjon bak ytringen.

Mens 4,4 prosent av norskfødte sykepleiere sier de har opplevd slike ytringer, er andelen blant dem som er født i et afrikansk land, 58,1 prosent.

LES OGSÅ: Sykepleiere avvises og diskrimineres på grunn av hudfarge

Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.


Inkluderingsprosjekt

Mange deltakere i spørreundersøkelsen har valgt å beskrive sine opplevelser i fritekst:

«Mine kolleger med annen hudfarge opplever daglig rasisme fra brukere og pårørende.»

«Pasient vil kun at jeg skal være hos vedkommende og ikke kollega med brunere hud.»

«Flere kollegaer omtales negativt av pasienter grunnet annen hudfarge. De beskrives som mindre kompetente uavhengig av hva de gjør.»

«En del eldre kan komme med ganske grove og stygge kommentarer til dem med en annen hudfarge og opprinnelse enn dem selv.»

– At sykepleiere kan oppleve rasistiske kommentarer fra pasienter og pårørende, er velkjent og helt uakseptabelt, sier Orlund.

Hun forteller at NSF Oslo lenge har vært engasjert i problematikken. Blant annet har de etablert et inkluderingsprosjekt med mål om å bekjempe ulike former for diskriminering.

Mange er nok redd for å ta opp språkutfordringer av frykt for å bli kalt rasist, men vi må tørre å ta tak der det trengs
Line Orlund, leder NSF Oslo

– Vi har invitert NSF-ledelsen sentralt med på satsingen, da vi mener problematikken bør bli fulgt opp i hele organisasjonen, ikke bare i Oslo, sier Orlund.

Foruten NSF sentralt samarbeider NSF Oslo med blant annet NSFs faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie og Organisasjon mot offentlig diskriminering (Omod).

Språklige utfordringer

Orlund forteller at en betydelig andel av konfliktsakene deres medlemmer med minoritetsbakgrunn kommer opp i, handler om kommunikasjon og språklige utfordringer.

– Et prioritert tiltak i inkluderingsprosjektet er derfor å utvikle et norskkurs for medlemmer med norsk som andrespråk, forteller hun.

En del respondenter i Sykepleiens spørreundersøkelse trekker også fram språkproblemer i sine fritekstsvar:

«Jeg ble skjelt ut på telefon fordi jeg snakker gebrokkent norsk.»

«Slik jeg opplever det, går det mer ut på språklige utfordringer fremfor hudfarge og utenlandsk bakgrunn.»

«De mest kritiske er pasienter som ikke vil ha personal som ikke mestrer norsk. Jeg er enig.»

– Mange er nok redd for å ta opp språkutfordringer av frykt for å bli kalt rasist, men vi må tørre å ta tak der det trengs, sier Orlund.

Språkkurset «Sykepleie på norsk» skal gi kursdeltagerne innføring i ord og uttrykk som man bør kjenne til når man jobber som sykepleier i Norge. Målet er at det skal være tilgjengelig for medlemmer fra starten av 2021.

    NSF Oslo har ifølge Orlund etablert kontakt med flere minoritetsmiljøer for å få bedre innsikt i deres erfaringer og samarbeide om løsninger.

    – Jeg har snakket med mange utenlandsfødte medlemmer det siste året og spurt hva de selv ønsker. Det varierer, naturlig nok, sier hun.

    – Noen sykepleiere er skrudd slik sammen at de gjerne vil fortsette å gå til pasienter som er skeptiske til dem. De har tro på at situasjonen vil kunne forandre seg etter hvert som man blir kjent. For andre er det annerledes, og situasjonene må håndteres individuelt.

    Vondt uansett

    Orlund understreker betydningen av god dialog mellom ansatte, ledelse og gjerne tillitsvalgt eller verneombud.

    – Diskriminering er uansett et lederansvar å følge opp, men det må gjøres i samarbeid med dem som utsettes for det.

    Enkelte ledere kan ifølge Orlund tenke at deres ansatte ikke skal utsettes for rasisme og derfor fratar de dem ansvaret for pasienter som sier de vil ha en «norsk» sykepleier.

    Hvis pasienten er klar, er vårt entydige krav til ledere at dette skal pasienten konfronteres med. Det skal sies klart ifra at den slags ikke aksepteres
    Line Orlund, leder NSF Oslo

    – Men dette kan fort oppleves som nok et overgrep. Som at lederen tar pasientens side. Derfor er det så viktig å snakke sammen først. Det er lettere å leve med situasjonen om du opplever at de rundt deg støtter og har forståelse for at dette er vanskelig.

    Orlund påpeker at pasientenes kognitive status kan ha stor betydning for hvordan situasjoner bør håndteres.

    – Hvis pasienten er klar og kommer med rasistiske kommentarer, er vårt entydige krav til ledere at pasienten skal konfronteres med sin oppførsel. Det skal sies ifra at den slags ikke aksepteres, understreker Orlund.

    – Ved kognitiv svikt blir det mer komplisert, men en hatefull kommentar gjør vondt uansett.

    0 Kommentarer