– Vi er ved et knekkpunkt for helsetjenestene

Årets helsepolitiske barometer fra Kantar ga et tydelig signal til regjeringen: 71 prosent mener de ikke gjør en god nok jobb for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde.

På spørsmål om hva regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet, svarte 36 prosent av de spurte at helse og omsorg er viktigst. Nummer to på liste var klima med 12 prosent, og skole og utdanning på tredjeplass med 9 prosent.

– NSF-leder: Vi er ved et knekkpunkt

– Er helse prioritert?

– Vi ser at helseministeren har fått til flere viktige gjennomslag, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Samtidig legger hun til at mye av rammene til kommunene og sykehusene spises opp av underskudd og prisvekst. Den demografiske utviklingen tilsier at investeringsbehovene er store, og handlingsrommet blir derfor, ifølge Larsen, totalt sett fortsatt lite.

– Jeg mener vi er ved et knekkpunkt for helsetjenestene, og skal vi sikre stabilitet, langsiktighet og en trygg helseberedskap så må Regjeringen trå hardere til, sier hun.

– Et skritt i riktig retning

Sykehusene fikk 2,2 milliarder kroner ekstra, kommunene noen hundre millioner og psykisk helse og rus 360 millioner. NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, mener helseministeren har fått en helseprofil på årets budsjett, men hun savner de store nye bevilgningene.

– Regjeringen har selv sagt seg enige i at mangelen på helsepersonell gjør at «det er tid for handling». Men de store bevilgningene for å finansiere både lovkrav og tiltak gjennom utallige utvalg og rapporter, mangler også i dette statsbudsjettet, sier Sverresdatter Larsen.

Sykepleierforbundet finner flere positive tiltak i statsbudsjettet som en KS-pott sykepleiere kan søke på til forskning, en satsing på helseteknologiløsninger som digitale journalføringer og digitalt helsekort for gravide, en videreføring av rekrutteringstiltak som Tørn-prosjektet, og 360 millioner til psykisk helse. 

– Se til Danmark

NSF har de siste par årene banket inn at lønnen til sykepleierne må opp, og belastningen ned.

– Skjer det med dette budsjettet?

– Nei, og helsevesenet står i en kritisk tid så regjeringen må derfor ta mer kraftfulle grep, sier Larsen.

Hun mener budsjettet ikke viser en tydelig nok satsing på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.

– Uten sykepleiere kollapser helsetjenestene, med alvorlige konsekvenser for hvor folk kan bo, føde barn og leve gode liv. Får ikke kommunen din tak i sykepleiere vil du ha problemer med å drive næringsliv, men også å sikre beredskap både ved krig og kriser. Se til Danmark, hvor regjeringen nå har satt av en egen lønnspott til helsepersonell, for å sikre pasientene nødvendig helsehjelp, oppfordrer hun.

– Kan ikke løses i et budsjett

Larsen sier i en pressemelding at NSF har forståelse for at utfordringene helsesektoren ikke kan løses gjennom ett enkelt statsbudsjett. 

– Vi håper derfor at politikerne gjennom budsjettforhandlingene kan finne sammen til et «tverrpolitisk helseforlik». Det trenger vi, sier hun.

Forbundslederen vil ha tverrpolitiske tiltak, langsiktige tiltak og tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å løse bemanningskrisen.

Forsvaret styrkes med milliarder i årets budsjett. Larsen påpeker at forsvaret ikke har et eget helsevesen og at god beredskap er avhengig av et sterkt og robust sivilt helsevesen.

 – Forsvarssjefen er tydelig på at forsvaret er helt avhengig av oss, sier Larsen.

Dronningen av utvalg

Da Ingvild Kjerkol (Ap) inntok helseministerrollen, satte hun ned mange utvalg, kommisjoner og ekspertgrupper. På rekke og rad har disse i løpet av de siste to årene levert forslag til tiltak for å gjøre helsetjenesten bedre – både i kommuner, sykehus og innenfor psykisk helse og rus.

I tillegg har helseministeren også fått helsepersonellkommisjonens rapport som inneholder tiltak som skal sørge for at vi kan bremse mangelen på sykepleiere, helsefagarbeidere og leger.

Alle rapportene har skapt forventninger om at det skal følge med penger til å gjennomføre tiltakene. I dag la Kjerkol frem sitt budsjett og vi får fasiten på hvilke tiltak regjeringen har sett seg råd til å faktisk gjennomføre i 2024.

Forventer mer neste år

– Kjerkol har fått en rekke rapporter fra utvalgene hun har satt ned. Reflekteres det i budsjettet?

– Ja og nei. Vi ser for eksempel tiltak hvor de følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse og Bo Trygt hjemme-reformen. Samtidig peker de på at de store grepene vil komme i helseberedskapsmeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, sier Larsen.

– Så da forventer vi at revidert nasjonalbudsjett og neste års statsbudsjett virkelig følger opp det som vedtas der. Dette krever ikke bare oppfølging i år, men i lang tid fremover.

Kvinnehelse og eldrereform

Kvinnehelseutvalget ble lagt frem tidligere i år. Der foreslår utvalget at det settes av 1 milliard. I budsjettet nevnes kvinnehelse som et eget kapittel og at det skal lages en egen kvinnehelsestrategi.

Eldrereformen er lovet penger, men ikke konkrete beløp. I rapporten skriver regjeringen at de vil komme tilbake til gjennomføringen i de enkelte budsjettene.

– Gjennomføringen av reformen skal skje innenfor de budsjettrammene som til enhver tid gjelder for kommunene, helseforetakene, departementene og de underliggende etatene til departementene, skriver regjeringen.

Det er så langt Sykepleien kan se, ikke satt av ekstraordinære penger til den såkalte eldrereformen.

Psykisk helse og Sykehusutvalg

Psykisk helse opptrappingsplan er lovet 3 milliarder over 10 år.

– Regjeringen styrker psykisk helse- og rusfeltet med 360 millioner kroner. 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. I tillegg foreslås det at 110 millioner av økte midler til sykehusene skal settes av til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser, skriver regjeringen i en pressemelding.

Sykehusutvalget foreslo at dagens finansieringsordning med 40 prosent innsatsstyrt finansiering (ISF) fra første pasient, erstattes med rammefinansiering som hovedmodell.

I statsbudsjettet er det ikke noe spesifikt om å endre dagens ordning for sykehusene.

Folkehelse og helsepersonellkommisjonen

I Folkehelsemeldingen skriver regjeringen at nye tiltak skal gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. Å utjevne sosiale forskjeller er ifølge regjeringen det viktigste.

I statsbudsjettet for 2024 gjentar regjeringen at det er å utjevne sosiale forskjeller som er den viktigste jobben, men det er ikke foreslått spesielle bevilgninger til dette.

Helsepersonellkommisjonen har også avgitt sin rapport. Også her er det få konkrete budsjettall, men Helsepersonellkommisjonen mener det bør iverksettes et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene over hele landet. For å gjøre det, anbefaler kommisjonen at programmet finansieres med 300 millioner kroner per år i ti år.