Foreslår lavterskel psykisk helsehjelp i alle kommuner

I dag la helseministeren en etterlengtet opptrappingsplan for psykisk helse til barn og unge. Planen skal gjelde for de neste ti årene og har en prislapp på minst tre milliarder kroner.

Tre hovedområder

Opptrappingsplanen er delt in i tre områder:

1. Forebygging
2. Folk skal få hjelp nær der de bor
3. Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov skal styrkes

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol mener dette vil gi en kombinasjon av bred og spisset innsats.

– Det er nødvendig, fordi vi dessverre ser en utvikling der barn, unge og unge voksne rapporterer om en økning i psykiske plager, sa Kjerkol på dagens pressekonferanse i Stavanger.

Psykiske helseplager skal ned 25 prosent

Kjerkol annonserte flere mål.

Blant annet skal barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager reduseres med 25 prosent.

– Vi skal skaffe mer kunnskap om hva som ligger bak økningen i psykiske plager hos barn og unge, slik at tiltakene treffer. Parallelt styrker vi arbeidet med psykisk helse på de arenaene vi vet er viktige for den psykiske helsa til barna våre, slik som skolen, sa Kjerkol.

Ungdomsgaranti

Kjerkol lanserte også en ungdomsgaranti som skal sikre at barn og unge under 30 år får egne konsulenter ved Nav-kontor som skal hjelpe dem ekstra med utdanning og jobb. Ungdomsgarantien skal tre i kraft 1. juli.

Opptrappingen skal også sørge for at innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud.

Lav terskel

– Et av de tydeligste innspillene vi har fått til planen, er at det trengs lett tilgjengelige tilbud med lav terskel. Og selv om mange jobber godt, er variasjonen rundt om i landet for stor, sa Kjerkol.

– Hjelpen må være god og i nærheten når den trengs. Det vil kunne hjelpe folk raskt, og bidra til å forebygge en forverret psykisk helse hos enkelte. Det er å prioritere psykisk helse i hele landet.

Slutt på å legge ned sengeplasser

Kjerkol sa også at regjeringen skal styrke spesialisthelsetjenesten. Blant annet ved å stoppe nedbyggingen av døgnplasser. 

I tillegg skal ventetiden ned.

– Denne regjeringen har også som mål å redusere gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern både for barn og unge, voksne og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser, sa helse- og omsorgsministeren.

Økt levealder

– Vi vet at personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i gjennomsnitt lever kortere enn den generelle befolkningen, i snitt 15 år kortere enn andre. En sånn forskjell kan vi ikke leve med, sier Kjerkol.

For å nå målet har Kjerkol invitert sentrale forskere, fagfolk og fag- og brukerorganisasjoner for å finne løsninger.

Helsedirektoratet vil få oppdrag om å etablere et eget evalueringsprogram slik at tiltakene kan justeres underveis.

Det store bildet

Kjerkol sier denne planen også må sees i sammenheng med alle de andre planene og rapportene regjeringen har kommet med.

Hun peker på folkehelsemeldingen, den kommende eldrereformen, nasjonal helse- og samhandlingsplan samt forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

– Samlet sett skal det bidra til å styrke folkehelsa og vår felles helsetjeneste – og bidra til at vi også fremover kan gi gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. Det er vårt overordnede mål, sa Kjerkol.

– Regjeringen har lyttet

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, har hatt store forventninger til planen. Men er dette godt nok?

– Vi er mest fornøyde med at regjeringen har lyttet til oss og understreker betydning av forebyggende arbeid blant barn og unge, og at meldingen foreslår at lavterskel psykisk helsehjelp innføres nasjonalt, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun er fornøyd med at planen har tatt med at det er viktig med god ledelse, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

– Her er det veldig gledelig at helsesykepleiere og master i psykisk helse og rus er en tydelig del av planen, sier Larsen.

Ikke nok penger

Forbundslederen er imidlertid ikke like fornøyd med planens budsjett.

– Det settes av tre milliarder over en 10 årsperiode, noe NSF mener ikke er tilstrekkelig. Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping, sier hun.

Larsen etterlyser også mer forpliktende strakstiltak overfor gruppen alvorlige syke.

– Dette er pasienter med komplekse utfordringer, som krever et koordinert fagmiljø i behandlingen. Derfor er det merkelig at regjeringen i sin opptrappingsplan ikke nevner mer forpliktende satsing på for eksempel ACT/FACT-team, sier hun og legger til:

– Vi ser nå at FACT-team legges ned flere steder i landet.