fbpx Opptrappingsplan for psykisk helse: Foreslår lavterskel psykisk helsehjelp i alle kommuner Hopp til hovedinnhold
Opptrappingsplan for psykisk helse:

Foreslår lavterskel psykisk helsehjelp i alle kommuner

kjerkol og sverresdatter larsen

Opptrappingsplan lover tre milliarder ekstra til psykisk helse de neste ti årene. Ikke tilstrekkelig, mener NSF. – Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping.

I dag la helseministeren en etterlengtet opptrappingsplan for psykisk helse til barn og unge. Planen skal gjelde for de neste ti årene og har en prislapp på minst tre milliarder kroner.

Tre hovedområder

Opptrappingsplanen er delt in i tre områder:

  1. Forebygging
  2. Folk skal få hjelp nær der de bor
  3. Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov skal styrkes

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol mener dette vil gi en kombinasjon av bred og spisset innsats.

– Det er nødvendig, fordi vi dessverre ser en utvikling der barn, unge og unge voksne rapporterer om en økning i psykiske plager, sa Kjerkol på dagens pressekonferanse i Stavanger.

Psykiske helseplager skal ned 25 prosent

Kjerkol annonserte flere mål.

Blant annet skal barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager reduseres med 25 prosent.

– Vi skal skaffe mer kunnskap om hva som ligger bak økningen i psykiske plager hos barn og unge, slik at tiltakene treffer. Parallelt styrker vi arbeidet med psykisk helse på de arenaene vi vet er viktige for den psykiske helsa til barna våre, slik som skolen, sa Kjerkol.

Ungdomsgaranti

Kjerkol lanserte også en ungdomsgaranti som skal sikre at barn og unge under 30 år får egne konsulenter ved Nav-kontor som skal hjelpe dem ekstra med utdanning og jobb. Ungdomsgarantien skal tre i kraft 1. juli.

Opptrappingen skal også sørge for at innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud.

Lav terskel

– Et av de tydeligste innspillene vi har fått til planen, er at det trengs lett tilgjengelige tilbud med lav terskel. Og selv om mange jobber godt, er variasjonen rundt om i landet for stor, sa Kjerkol.

– Hjelpen må være god og i nærheten når den trengs. Det vil kunne hjelpe folk raskt, og bidra til å forebygge en forverret psykisk helse hos enkelte. Det er å prioritere psykisk helse i hele landet.

Slutt på å legge ned sengeplasser

Kjerkol sa også at regjeringen skal styrke spesialisthelsetjenesten. Blant annet ved å stoppe nedbyggingen av døgnplasser. 

I tillegg skal ventetiden ned.

– Denne regjeringen har også som mål å redusere gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern både for barn og unge, voksne og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser, sa helse- og omsorgsministeren.

Økt levealder

– Vi vet at personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i gjennomsnitt lever kortere enn den generelle befolkningen, i snitt 15 år kortere enn andre. En sånn forskjell kan vi ikke leve med, sier Kjerkol.

For å nå målet har Kjerkol invitert sentrale forskere, fagfolk og fag- og brukerorganisasjoner for å finne løsninger.

Helsedirektoratet vil få oppdrag om å etablere et eget evalueringsprogram slik at tiltakene kan justeres underveis.

Det store bildet

Kjerkol sier denne planen også må sees i sammenheng med alle de andre planene og rapportene regjeringen har kommet med.

Hun peker på folkehelsemeldingen, den kommende eldrereformen, nasjonal helse- og samhandlingsplan samt forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

– Samlet sett skal det bidra til å styrke folkehelsa og vår felles helsetjeneste – og bidra til at vi også fremover kan gi gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. Det er vårt overordnede mål, sa Kjerkol.

Fakta
Regjeringens åtte mål
  1. Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent
  2. Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert
  3. Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
  4. Barn og unge som henvises til psykisk helsevern for barn og unge får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  5. Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)
  6. Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.
  7. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert
  8. Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling

– Regjeringen har lyttet

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, har hatt store forventninger til planen. Men er dette godt nok?

– Vi er mest fornøyde med at regjeringen har lyttet til oss og understreker betydning av forebyggende arbeid blant barn og unge, og at meldingen foreslår at lavterskel psykisk helsehjelp innføres nasjonalt, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun er fornøyd med at planen har tatt med at det er viktig med god ledelse, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

– Her er det veldig gledelig at helsesykepleiere og master i psykisk helse og rus er en tydelig del av planen, sier Larsen.

Ikke nok penger

Forbundslederen er imidlertid ikke like fornøyd med planens budsjett.

– Det settes av tre milliarder over en 10 årsperiode, noe NSF mener ikke er tilstrekkelig. Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping, sier hun.

Larsen etterlyser også mer forpliktende strakstiltak overfor gruppen alvorlige syke.

– Dette er pasienter med komplekse utfordringer, som krever et koordinert fagmiljø i behandlingen. Derfor er det merkelig at regjeringen i sin opptrappingsplan ikke nevner mer forpliktende satsing på for eksempel ACT/FACT-team, sier hun og legger til:

– Vi ser nå at FACT-team legges ned flere steder i landet.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Liv-Hege Heill

Psykiatrisk sykepleier og behandler i AAT
1 year 4 months siden

Det er vanskelig å tro på Kjerhol når hun også gir helseforetakene nærmest frie tøyler for å få stramme budsjetter i balanse. I UNN medfører nemlig det nå faktisk nedlegging av sengeplasser ved DPS Harstad. Ord er nok bare ord. Handling hadde vært å foretrekke…

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse