Jordmorundersøkelse: – Resultatene fra disse undersøkelsene er de beste dataene Norge har

For sjette år på rad gjennomførte Jordmorforbundet en spørreundersøkelse blant sine medlemmer.

– Vi ønsker å vise ulike sider ved jordmorsituasjonen i Norge; både mangelen på autoriserte jordmødre, og jordmødrenes arbeidsforhold, sier leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun viser til at Norge har en vedtatt ambisjon om at det skal være trygt å føde i hele landet.

– Jordmorforbundets oppgave er å påpeke noen kompetanse- og personellmessige forutsetninger for å oppnå målet. For å kunne gjøre det, trenger vi data. Det er det undersøkelsen er ment å gi oss, sier hun.

– Gir oss fakta ingen andre sitter med

– Resultatene fra de årlige jordmorundersøkelsene gir oss fakta om jordmødre som ingen andre sitter med: Ikke SSB, ikke det enkelte helseforetak eller kommuner, sier hun.

Resultatene i disse undersøkelsene representerer de beste dataene Norge har om sentrale forutsetninger for å rekruttere og beholde særlig kritisk personell, ifølge jordmorlederen.

– Vi presenterer dataene i ulike nasjonale og lokale politiske fora, overfor helseforetak og kommuner, og selvfølgelig hos dere i media, sier hun.

Schjelderup sier undersøkelsen representerer kunnskapsgrunnlaget for handling mot bedre kvinnehelsetilbud og styrket fødselsomsorg.

– Vi må fortsette å dytte på for at kunnskapsgrunnlaget faktisk fører til handling, sier hun.

Viktige funn

– Så hva er de viktigste funnene i årets undersøkelse?

– Vi er ikke ferdig med analysene ennå, men noen ting kan vi se, sier Schjelderup, og trekker frem følgende:

– Én-til-én-omsorg med en jordmor som har ansvar for en kvinne i aktiv fødsel, er den viktigste retningslinjen for en trygg fødsel. Likevel viser funnene at nesten 85 prosent av landets jordmødre har ansvaret for andre pasienter.

Det kan ifølge Schjelderup dreie seg om barselkvinner, observasjonspasienter, polikliniske pasienter eller andre, samtidig som de har omsorg for aktivt fødende. Hun mener det gjør det vanskeligere å gi god omsorg til både den aktivt fødende og de andre pasientene.

– Vi ser også alvorlig på at nær 75 prosent av jordmødrene svarer at de «svært ofte»,«ofte» eller «av og til», ikke har tid til å sjekke prosedyrene på avdelingen på grunn av ressursmangel.

Like mange svarer også at kvinner som har medisinsk indikasjon på igangsatt fødsel «svært ofte», «ofte» eller «av og til», må vente.

Jordmødre erstattes med lavere kompetanse

83 prosent av jordmødrene i undersøkelsen svarer at jordmorkompetanse har blitt erstattet med annen lavere kompetanse på grunn av mangel på jordmødre.

– Det gir grunn til å rope varsko til helsemyndighetene. Fødende trenger jordmorkompetanse under og etter fødsel. Dette rammer kvalitet og pasientsikkerheten til befolkningen, sier Schjelderup.

– Sammenliknet med tidligere undersøkelser dere har gjort, ser du noen trender som bekymrer eller gir håp?

– En gladsak er at vårt arbeid med å sikre fødende tilgang til én-til-én-jordmor i aktiv fødsel ser ut til å virke.

Går fremover

I 2016 sa 50 prosent av medlemmene at de jevnt over opplevde å ha nok jordmorressurser alltid, eller stort sett, til å kunne tilby én-til-én i aktiv fødsel.

– Det tilsvarende tallet for denne undersøkelsen er 80 prosent. Selv om det fortsatt bare er 55 prosent som mener det «alltid» eller «som oftest» er nok jordmødre til én-til-én om sommeren, var det tilsvarende tallet i 2016 på 28 prosent, refererer Schjelderup.

Jordmorlederen understreker at de på ingen måte i mål på dette heller.

– Vi må jobbe videre med å skape erkjennelse for viktigheten av jordmorfaget, og ressurser til å utføre det på en best mulig måte.

– Kan høres ut som en klisjé

– Så hva mener Jordmorforbundet må gjøres, og hvordan gjøre det?

– Det viktigste er å sikre rekruttering av nye jordmødre, og å beholde de som er, sier hun.

Tidligere har det vært svært attraktivt å jobbe på fødeavdelinger for jordmødre.

– Men tøffere arbeidsdager har ført til at jordmorstillinger ikke får søkere. Sykefravær på 20 prosent på flere av landets største klinikker, er altfor høyt.

Men hun mener det kan fikses.

– Mer attraktive arbeidsplasser, bedre fagmiljøer – særlig i distriktene – og høyere lønn. Det høres ut som en klisjé, men det er det som funker, sier hun.

Oppgavedeling er også en del av løsningen mener Schjelderup.