Ny doktorgrad slår fast: Godt arbeidsmiljø styrker pasientsikkerheten

I hvilken grad påvirker arbeidsmiljøet pasientsikkerheten? Ganske mye, ser det ut til. Med data fra over 25 000 sykehusansatte og 46 000 pasienter har Kristen Brubakk og hennes forskningsgruppe et visst grunnlag for å si noe om saken.

– Om vi lykkes med pasientsikkerhet, bunner til syvende og sist ut i det som skjer i møtene mellom pasient og ansatte, sier Brubakk til Sykepleien.

Onsdag 7. desember skal sykepleieren og mangeårig konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst forsvare sin doktorgradsavhandling titulert «Taking care of the caregivers. How characteristics of work environment affect patient safety».

Forhøyet dødsrisiko

Brubakk og hennes medforskere har her analysert store mengder data fra Helse Sør-Østs årlige medarbeider- og pasientsikkerhetskulturundersøkelse.

I en av delstudiene [pdf] har de blant annet de sett på hvordan 19 ulike faktorer knyttet til ansattes opplevelse av arbeidsmiljø, påvirker pasientutfall ved avdelingene de jobber ved.

Det som viste seg å gi sterkest utslag, var sykepleieres arbeidspress.

– Høy arbeidsbelastning for sykepleiere utgjør rett og slett en trussel for pasientenes sannsynlighet for overlevelse, sier Brubakk.

Også andre faktorer var assosiert – om enn i noe mindre grad – med forhøyet dødsrisiko, deriblant ansattes engasjement for jobben, tilhørighet, forventninger til rollen, autonomi, rollekonflikter og lederoppfølging.

– Det finnes ikke én løsning på utfordringene, men gjennom å bruke statistisk metode på tilgjengelige data kan vi peke ut en retning, sier Brubakk.

– Vi fant at arbeidsmiljøet faktisk betyr noe. Både for hvordan det går for pasientene og for hvorvidt man klarer å utvikle en kultur for pasientsikkerhet.

Ikke rigget godt nok

Analysene i doktorgradsarbeidet er utført på data fra 2010 til 2012, men Brubakk mener de på ingen måte er utdatert. Snarere tvert imot.

– Jeg er fortsatt tillitsvalgt og ser at utfordringene er der nå som før, sier hun.

– Dessuten har vi nå vært gjennom en pandemi som sendte sjokkbølger gjennom helsevesenet og demonstrerte alt vi har vært opptatt av i denne forskningen.

Brubakk mener de siste to årene har gjort det ekstra tydelig at helsevesenet ikke er rigget godt nok, at det ikke er nok folk på jobb, at ting ikke er godt nok organisert, og at det er mangelfull ledelse mange steder.

– Pandemien tvang oss til å tenke nytt og gjøre ting på andre måter, blant annet gjennom å gi mer myndighet til ansatte ute i tjenestene. Det ble en stresstest, og jeg mener vi har lært mye som vi bør ta med videre, sier hun.

– Myndigheter og ledere må rett og slett legge bedre til rette for at ansatte kan få gjort jobben sin. Man må i større grad kunne dele ressurser på tvers og ta i bruk teknologi slik at det underbygger arbeidsprosesser heller enn at det blir til plunder og heft for dem som skal bruke den.

Motivasjon og engasjement

En annen av delstudiene som inngår i Brubakks avhandling, ser på hvorvidt ansattes motivasjon og engasjement innvirker på pasientsikkerhetskulturen. Der ansatte følte at det var trygt å si fra og komme med egne forslag, var også forutsetningene bedre for å styrke pasientsikkerhetskulturen.

Også enhetens prioritering av pasientmedvirkning, de ansattes arbeidsglede og graden av tilhørighet var faktorer forskerne fant påvirket pasientsikkerhetskulturen i positiv retning.

Forskerne fant ellers at åtte ulike faktorer knyttet til lederes opplevelse av arbeidsmiljø påvirker pasientsikkerheten, og det som ga mest utslag her var engasjement.

– Det krever engasjement om du skal makte å motivere deg for å stå i det presset det innebærer å være leder, sier Brubakk.

Ifølge doktoranden er det ikke bare ledernes eget engasjement, men også engasjementet til ledere på høyere nivåer som har betydning.

– Man må oppleve at alle jobber for en felles målsetting. Dersom jeg skal trives som leder, må jeg bli sett og støttet. Jeg må se at det jeg gjør, ikke bare er noe jeg holder på med på min enhet, men noe organisasjonen som sådan understøtter.

Bare starten

For et år siden presenterte Norsk Sykepleierforbund resultater fra en undersøkelse som viste av 6 av 10 sykepleierledere har vurdert å slutte i jobben.

– Det viser at vi kanskje ikke alltid klarer på holde på det engasjementet som burde være der, kommenterer Brubakk.

– Vår forskning er bare starten på arbeidet. Vi klarte å isolere noen faktorer i et kjempekomplekst system, men gir ikke et svar med to streker under, sier Brubakk.

Brubakk mener at når ledere rundt om ser hvordan deres enhet skårer på ulike faktorer, må de bruke dette til å se hva de må jobbe med.

– Det er ikke gitt at alle bør legge innsatsen inn på faktorene vi fant var mest signifikante. Konklusjonen er at man må jobbe med arbeidsmiljøet, og at det har betydning for pasientene.

Skyldes ikke vond vilje

Brubakk understreker at hun ikke ønsker å kritisere det som i dag gjøres av pasientsikkerhetsarbeid og tiltak rundt om i helsetjenestene.

– Når man ikke alltid lykkes, så ligger det ikke vond vilje bak, sier Brubakk.

Hun setter likevel spørsmålstegn ved om systemet, slik det er i dag, setter de ansatte i stand til å gjøre jobben så godt som de ønsker.

– Som mangeårig tillitsvalgt er jeg overbevist om at vi må vise mer interesse for hva som faktisk skjer i siste ledd, der ute i møte med pasienten. Da blir det helt tydelig at det er mye i systemet som gjør det vanskelig å levere gode tjenester, selv om ansatte ønsker å gjøre det best mulig.

Erfaringen som styremedlem og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst, har gjort Brubakk veldig bevisst på hvordan ulike faktorer spiller inn på et komplekst system, alt fra finansiering og lovgivning til politiske prioriteringer, organisering og teknologi.

– Men om vi ikke er nok folk på jobb, om det ikke legges til rette for at ansatte kan utvikle seg faglig, om det ikke er ressurser i siste ledd, så får vi ikke gjort jobben vår.

Mye ansvar på siste ledd

Ifølge Brubakk er det ikke motivasjon eller vilje hos ansatte det står på.

– Norsk helsevesen har noen av verdens mest motiverte ansatte, men vi må spørre hva som må til for at vi skal kunne gi vårt beste? Jeg mener vi ikke får til det i dag. Det er det mange grunner til, men man legger mye av ansvaret til siste ledd, mener hun.

– Alle som er opptatt av å forbedre pasientsikkerhet, må være sikre på at de har vurdert arbeidsmiljøet og om det er noe de kan gjøre for at dette skal bli bedre.

«Pasientsikkerhetsarbeid» og «kvalitetsforbedringsprosjekt» er ord som har vært mye brukt i helsevesenet de siste årene. Likevel er det ifølge Brubakk fortsatt altfor mange unødvendige pasientskader på norske sykehus.

– En risiko er at tiltak og kampanjer oppleves om negative ved at man ber allerede pressede ansatte om å gjøre enda mer, forklarer Brubakk.

– I stedet bør man sørge for at det som faktisk virker, blir innlemmet i kulturen. At man gjør pasientsikkerhet til en del av «sånn jobber vi her»-kulturen, heller enn prosjekter.

Brubakk på peker at norsk helsevesen har hatt økt oppmerksomhet på pasientsikkerhet i over tjue år, men at vi fortsatt er langt fra der vi burde være.

– Ofte er det slik at ledelsen finner ut at de må satse på pasientsikkerhet, lager mye aktivitet rundt dette med blikket festet på resultatene der og da. Når tallene ser bra ut, går man tilbake til å gjøre ting slik man gjorde før.