fbpx Færre sykepleierstudenter – dette vil helsepolitikerne gjøre Hopp til hovedinnhold

Færre sykepleierstudenter – dette vil helsepolitikerne gjøre

SYKEPLEIERE OG POLITIKERE: Tone Wilhelmsen Trøen (H), NSF Student-leder Sigrid Husøy Larsen og Åse Kristin Ask Bakken (Ap). Foto: NTB / Kristin Henriksen / Privat

Flere praksisplasser? Bedre lærere? Mer penger? Dette mener helsepolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet må gjøres for å snu nedgangen i antallet søkere til sykepleierstudiet.

Tallene fra Samordna opptak offentliggjort denne uken viser at det er nærmere 3000 færre søkere i 2022 sammenliknet med 2021. Dette er det laveste søkertallet til sykepleierstudiet siden 2013, en nedgang på 22 prosent fra i fjor.

– Det som bekymrer oss mest, er at nedgangen i antallet sykepleierstudenter er signifikant høyere enn for andre studiegrupper, kommenterte andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden.

– Viktig å gjennomføre studiet

Høyre skulle selvsagt sett at søkertallene holdt seg stabilt høye, men innser at søkertall svinger.

– Jeg er glad for at sykepleierutdanningen fortsatt er populær, og at det er mange tusen flere søkere enn studieplasser. Det er viktig for å sikre gode og kvalifiserte sykepleiere, skriver Tone Wilhelmsen Trøen, helsepolitisk talsperson for Høyre, i en e-post. Trøen er utdannet sykepleier.

– At mange søker seg til sykepleierstudiet, er en viktig målestokk på om yrket virker attraktivt. Men like viktig som antall søkere er å sikre at studentene gjennomfører studiet og kommer seg ut i jobb som sykepleiere. Arbeidet med å få flere studenter til å fullføre må også prioriteres, skriver Trøen.

– Viktig likestillingssak

– Hva mener Høyre må gjøres for å gjøre yrket mer attraktivt?

– Skal det være attraktivt å stå i jobb som sykepleier, må en kunne jobbe i fast og full stilling. I en sektor med over 70 prosent kvinner er dette en viktig likestillingssak. I dag er deltidsandelen og sykefraværet høyt, noe som medfører at det er stort arbeidspress og mye stress for sykepleiere på jobb. Arbeidet med heltidskultur og gode arbeidsmiljø må fortsette med full styrke, mener Trøen.

– 50 millioner til reiseutgifter

Arbeiderpartiet er urolig for lavere søkertall, men håper deres politikk kan ha en positiv innvirkning på søkertallene.

– For det første er sykepleierstudiet et studie med mye praksis. For de som må reise langt, så betyr det ofte store ekstra utgifter til bo og reise. Derfor har vi nå innvilget 50 millioner for å dekke utgifter til reise og boplass til helse- og sosialfagstudenter som får praksis langt fra campus, skriver Åse Kristin Ask Bakken. Hun er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og utdannet sykepleier.

Bakken og Arbeiderpartiet er i likhet med Høyre opptatt av heltidskultur.

– Vi styrker heltidskulturen. Vi innfører lovfestet rett til heltid for alle yrkesgrupper, og vet at dette er spesielt viktig for ansatte i helse- og omsorgssektoren, skriver hun.

For eldreomsorgen har Arbeiderpartiet en helt egen opptrappingsplan for heltid.

– I tillegg fjerner vi den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, skriver Bakken.

– Se på arbeidsfordelingen

– Vi har og satt ned en helsepersonellkommisjon som skal se enda nærmere på hvordan vi kan sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten mot 2040.

– Her skal vi blant annet se på hvordan vi sørger for riktig arbeidsfordeling av de forskjellige oppgavene på et sykehus. Er det noe legene gjør, som sykepleierne kan gjøre? Er det noe sykepleierne gjør, som helsefagarbeiderne kan gjøre? skriver Bakken til Sykepleien.

– Relevante praksisplasser

Leder for Norsk Sykepleieforbunds studenter, Sigrid Husøy Larsen, sier til Sykepleien at tiltaket med å få dekket bo- og reiseutgifter til praksis treffer rett. Det sikrer studentenes mulighet til å gjennomføre studiet på normert tid. Men mangelen på praksisplasser er fortsatt høy.

– Er dette tiltaket nok til å øke antallet søkere?

– Nei, tidligere i år kom studiebarometeret, hvor sykepleier- og grunnskolelærerutdanningen havnet på bunn. Studiet må gjøres mer attraktivt. Hvis dette er en trend, får vi ikke godt kvalifiserte søkere i fremtiden, sier Husøy Larsen.

– Sammensatte tiltak

Lederen i NSF Student ramser opp følgende prioriterte tiltak, som alle krever høyere finansiering av sykepleierutdanningen:

  • Veiledningskompetansene til sykepleierne ute i praksisfeltet.
  • Ansette flere lærere og gi utdanningene økt kvalitet.
  • Nok relevante praksisplasser – her kan en overbooking føre til at flere må ut på lite relevante praksisplasser og dårlig oppfølging.

– Skrekkeksempelet er den som fikk kirurgipraksis i hjemmetjenesten, forteller Husøy Larsen.

Les også:

Samordna opptak: 3000 færre søkte til sykepleierstudiet

Antall søkere til sykepleierstudiet er det laveste siden 2013. Nedgangen er på 22 prosent fra i fjor.

Etter to år med rekordmange søkere er det i 2022 totalt 12,5 prosent færre som har søkt høyere utdanning gjennom Samordna opptak enn året før.

Til sykepleierstudiet er det nærmere 3000 færre søkere i 2022 sammenliknet med 2021.

– Det er urovekkende om dette blir en trend, sier andre nestleder Kai Øivind Brenden i Norsk Sykepleierforbund.

– Det som bekymrer oss mest, er at nedgangen i antallet sykepleierstudenter er signifikant høyere enn for andre studiegrupper.

– Det er viktig at partene og politikerne sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår så flere kvalifiserte søkere velger utdanningen, og sikrer at vi kan gi gode helsetjenester, sier han.

Fortsatt mange som vil bli sykepleiere

– Selv om det er færre som søker seg til sykepleierstudiet i år enn i fjor, er det fortsatt et av de mest søkte studiene. Fortsatt høy søking til sykepleierstudiet blir viktig for å sikre nok kvalifiserte sykepleiere i fremtiden, sier direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule, i en pressemelding.

Totalt 10 223 søkere har valgt et sykepleierstudium som sitt førstevalg. Dette utgjør 7,7 prosent av alle søkere og 31,6 prosent av alle søkere som har et studium innenfor kategorien «helsefag» som sitt førstevalg.

Halvparten av søkerne får plass

Ved hovedopptaket er det planlagt 5260 studieplasser på sykepleierstudiet, og totalt er det 10 223 førstevalgssøkere som konkurrerer om disse plassene.

– Ifølge Nav mangler vi 7000 sykepleiere i Norge, og SSB anslår at vi kan mangle opp mot 28 000 sykepleiere i 2035. De som utdanner seg til sykepleiere nå, studerer til et yrke det blir stort behov for også i fremtiden, sier Skule.

Grafen under viser planlagte studieplasser, førstevalgssøknader og tilbud til sykepleierstudiene ved hovedopptaket de siste ti årene.

Antall søkere har en nedgang fra 26 434 ved fjorårets hovedopptak, til 20 634 søkere ved årets hovedopptak. Dette er en prosentvis nedgang på 22 prosent.

Færre førstevalgssøkere

Antall førstevalgssøkere til sykepleierstudier synker noe fra 13 209 førstevalgssøkere ved fjorårets opptak, til 10 223 førstevalgssøkere ved årets opptak.

Dette er en prosentvis nedgang på 23 prosent.

Færre kvalifiserte søkere

Antall kvalifiserte søkere synker også noe fra 19 282 søkere ved fjorårets hovedopptak, til 14 977 søkere ved årets opptak. Dette utgjør en prosentvis nedgang på 22 prosent.

Det er en økning i antall søkere med tilbud til sykepleie. Det ble gitt 8108 tilbud i fjor mot 8141 tilbud i år. Dette er en prosentvis økning på 0,4 prosent.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.