– Lønna blir for lav, dessverre

– Å være sykepleier er den mest meningsfulle jobben jeg har hatt. Men penger teller også, og lønna er dessverre ikke god nok til at jeg kommer tilbake.

Det er fasiten når Lasse Grøndal ser tilbake på to års koronainnsats for helsetjenesten.

– Ville bidra

Grøndal har bakgrunn fra Forsvaret. Da han tok sykepleierutdanning på 1990-tallet, var det med lønn fra derfra. Han har også to mastergrader innen it. Da han sluttet i Forsvaret for over 20 år siden, gikk han over til å jobbe med teknologi og ledelse.

I mars 2020 var det ganske nøyaktig 26 år siden sist han hadde praktisert som sykepleier. Likevel, da myndighetene oppfordret dem som hadde en helseutdanning til å melde seg til et nasjonalt helseregister, gjorde han det.

– Det var nok bakgrunnen fra Forsvaret som slo inn da jeg meldte meg som en rusten, men disponibel sykepleier. Jeg tenkte at hvis det var bruk for meg, så ville jeg bidra.

Og nasjonen hadde bruk for ham, viste det seg.

Dro til Sør-Varanger

Lasse Grøndal ble referansesjekket og fikk et teoretisk kurs i TISK via Helsedirektoratet. Så kom han med på det Helsedirektoratet kalte «Nasjonalt innsatspersonell», en liste over helsepersonell som var klare for oppdrag på kort varsel.

Først ble han hanket inn som smittesporer. På kvelder og i helgene fikk han lister over smittede og deres nærkontakter. Så begynte ringerundene, jobben ble gjort fra boligen hjemme i Oslo.

Dro nordover

Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark var en av kommunene som hadde behov for hjelp til smittesporingen. Grøndal fikk jobben med å smittespore sjøfolk som hadde kommet over grensa mellom fra Russland via grensestasjonen Storskog. 

– Jeg tok kontakt med dem som hadde positiv test, og ga informasjon om hvem som skulle i isolasjon og karantene.

Han måtte samarbeide med både sykepleiere og smittevernoverlege i Sør-Varanger. De var fornøyde med innsatsen, og det endte med at de klarte å rekruttere ham videre.

– Jeg dro opp til Sør-Varanger og jobbet med vaksinering og testing, forteller han.

Mye jobb, flotte kolleger

Sør-Varanger kommune har grenser til både Finland og Russland, og dermed Schengen. Av den grunn har de hatt mye ekstraarbeid med pandemihåndteringen. Kommunen har hatt teststasjoner både på grenseovergangene og i Kirkenes. I tillegg kommer det som alle kommuner har måttet få på plass: Nok bemanning til å vaksinere, smittespore og annet som har kommet i kjølvannet av pandemien.

– Det var veldig mye jobb, men utrolig flotte kollegaer, sier han.

Fiskevann lokket

Lasse Grøndal innrømmer en sterk lidenskap for fisking, noe som bidro til at han takket ja til å dra nettopp dette området av landet. Han legger til at det var en opplevelse i seg selv å være i en kommune med så flott natur.

– Men det ble aller mest jobbing. Jeg hadde fiskestanga i bilen og stoppet hvis det var litt tid innimellom slagene, sier han.

Lærdommen

Hva har han så lært av pandemien?

– Jeg har lært at sykepleiere står på når det er krise. Og at lønna ikke har stått i forhold til innsatsen under pandemien, mener han.

Han forteller at han underveis sammenliknet med hvordan han trodde en tilsvarende ekstrainnsats i en så kritisk situasjon ville blitt belønnet i hans egen bransje.

– Jeg synes helsepersonell som sto i frontlinja og utsatte seg selv for smitterisiko, jobbet ekstremt mye. De dro ikke hjem fordi de visste at det ikke var noen andre til å overta – de hadde fortjent så mye mer enn det de fikk i lønn i den perioden.

Selv er han klar på at det ikke var lønna som gjorde at han meldte seg. Han sa med åpne øyne ja takk til å tjene det samme som alle andre, som allerede jobbet som sykepleiere, i oppdragene han tok.

Ønsket selv ikke å «melke» kommunene

– Personlig hadde jeg ikke som mål å «melke» kommunen ved å forsøke å forhandle meg til høyere lønn enn de andre jeg jobbet sammen med hadde. Dette er generelle refleksjoner om lønnsnivået for sykepleiere og hvordan vi verdsetter en helt ekstraordinær innsats i en krisesituasjon, sier han.

Han mener et lønnsløft for pandemiinnsatsen burde kommet fra nasjonalt hold og inkludert alle som bidro.

Betrygget over beredskapen

Samtidig synes han det har vært veldig betryggende å se på nært hold at de kritiske og helt nødvendige oppgavene rundt smittehåndteringen faktisk fungerte:

– Folk bare jobbet og jobbet, fordi de måtte. Det var betryggende å lære at vi har en beredskap og mennesker som faktisk er villige til å stå på. 

Kort comeback

Er det så noen mulighet for å få ham tilbake til sykepleieryrket på permanent basis?

– Nei, dessverre. Jeg tjener fire-fem ganger mer på konsulentoppdrag innen it-bransjen der jeg er nå. Så selv om dette har vært noe av det mest meningsfulle jeg har gjort, så har jeg ingen planer om å komme tilbake på fulltid, sier han.