– Det er blitt en ny normal

Elisabeth Mailand får vanligvis vite hvilke pasienter som kommer til rehabiliteringsseksjonen ved Kysthospitalet i Stavern, minst en uke før de kommer.

Det er hennes daglige jobb å tilrettelegge for samarbeidet mellom lege og det tverrfaglige teamet. Tittelen hennes er samhandlingssykepleier. I helgene jobber hun klinisk med pasientene som kommer fra sykehusene i hele Helse Sør-Øst for å rehabiliteres.

Kysthospitalet ligger idyllisk til ved sjøen og har flere badeplasser på eiendommen. I båthuset var veggene mot sjøen tidligere av glass. Der lå pasientene splitter nakne og slikket sol med bare et lite tørkle over rumpa.

I dag er veggene åpne, og huset er utstyrt med benker og bord hvor både pasienter og forbipasserende langs kyststien kan ta en rast.

Ny pasientgruppe

De fleste pasientene som kommer til avdelingen der Mailand arbeider, er operert for sarkom, har gjennomgått amputasjon eller skal trenes opp i etterkant av multitraume. Også barn som har gjennomgått kirurgi, kommer dit.

Men våren 2020 skjedde en endring:

Disse pasientgruppene gikk litt ned mens avdelingen begynte å ta imot de koronapasientene som har hatt alvorligst forløp. Det vil si de som enten har vært intubert eller har hatt non-invasiv ventilasjonsstøtte (maske).

En annen poliklinisk avdeling på huset tar seg av dem med senfølger etter covid-19, såkalt long-covid eller post-covid.

– Innleggelsene av pasienter som har hatt alvorlig forløp med covid-19, skjer raskere enn det vi har vært vant med. Vi kan få beskjed på mandag, og allerede på onsdag er pasienten på plass her, sier Mailand.

Inntil begynnelsen av april i år har det vært 54 koronapasienter innom totalt. Det vil si at de har covid-19 som enten hoved- eller bidiagnose. Sommeren 2021 var det en lang periode der det ikke kom noen, men etter jul har det kommet en til to av disse pasientene i uka.

Rehabiliteringen tar lang tid

– Hva kjennetegner dem som har hatt de alvorligste covid-forløpene?

– De har gjerne muskelatrofi, vektreduksjon og ødelagt lungevev med fortetninger og nesten arrdannelser på lungene. De mest alvorlige tilfellene har et såkalt critical illness-bilde med nevropati og myopati.

Nevropati er små skader på spesielt de lengste nervene vi har i kroppen, det vil si de perifere nervene som går til fingre og føtter. Myopati er ulike muskelsykdommer.

– I akuttforløpet får alle kortison i ekstra høy dose, noe som er uheldig for pasienter med diabetes da blodsukkeret i etterkant kan bli vanskeligere å regulere. Kortison gir nemlig høyt blodsukker. Da trenger kanskje noen å begynne litt på nytt med insulinbehandling og kostveiledning.

Som Sykepleien har skrevet om før, kan rehabiliteringen etter covid-19 ta både vinter og vår.

– For noen går det raskt, men for de fleste tar det lengre tid enn de hadde sett for seg. De må gjerne være her opptil fire uker for å stabiliseres i respirasjonen.

Mange må lære seg nye pusteteknikker.

– De har en tendens til å puste for overflatisk, eller de hyperventilerer. De må også avvennes med å måle saturasjonen hele tiden. I rehabiliteringsfasen er det fagfolk og ikke de selv som skal bestemme hva som er optimalt oksygenopptak, sier Mailand.

Kysthospitalet følger opp alle etter tre måneder og ett år med kontroll av fysisk og kognitiv funksjon.

En ny normal

– Hva har koronapandemien lært deg?

– Som samhandlingssykepleier har jeg lært å omstille meg raskt og ikke bli stående i negative tanker rundt det. Jeg har bare brettet opp ermene og holdt hodet kaldt. Tidvis kunne det føles uoversiktlig og frustrerende, men jeg orker ikke å stå i frustrasjon og håpløshet når det er ting jeg ikke får gjort noe med. Da gir jeg heller innspill til nye løsninger der det er mulig, og forholder meg til en ny normal.

Og en ny normal har det blitt, mener hun.

– Det er en helt ny hverdag som er kommet for å bli, tror jeg.

Ny legestilling ga nye pasienter

– Hva er det nye i denne normalen?

– Før var det mer forutsigbart med de elektive innleggelsene, og vi skal nok tilbake til dem. Men det nye er at vi nå får mer komplekse medisinske og kirurgiske pasienter til rehabilitering, pasienter som står overfor lange sykehusopphold.

Mailand tror at mye av grunnen til det er den nye legestillingen som ble opprettet i forbindelse med covid-19 ved sykehuset i Vestfold, som Kysthospitalet i Stavern er organisert under.

Denne legen tilser også andre pasientgrupper som er innlagt på Sykehuset i Vestfold etter forespørsel. Legen vurderer da hvem som har behov for tverrfaglig spesialisert rehabilitering og hvem som kan ivaretas på lavere omsorgsnivå.

Lært mer om patofysiologi, nytt utstyr og prosedyrer

– Vi har økt kompetansen vår på patofysiologi på grunn av dette og har blitt tryggere på å kunne ta imot mer komplekse pasienter. For å behandle covidpasientene har vi også lært oss å bruke nytt utstyr, som for eksempel oksygenkonsentrator.

Før har de heller ikke hatt så mye intravenøs behandling fordi det begrenser intensiteten i rehabiliteringsforløpet. Men nå har de flere pasienter som krever det.

– Da må vi lære oss alle prosedyrer rundt det, slik som sterile IV-behandlinger, ulike drensbehandlinger og ulike former for ernæringsbehandlinger. Det har også blitt mer avanserte sårstell.

– Bruker 100 prosent av kreativiteten

Mailand ser at hun har kommet «heldig» ut av koronapandemien på mange måter, sammenliknet med dem som har stått på intensivavdelingene og svettet i fullt smittevernutstyr. Her har de mulighet til oppfølging og tid til å snakke med pasientene.

– Jeg er sykt privilegert som jobber her, sier hun mens hun ser utover havet som blinker i solskinn.

– Men det er nok av utfordringer likevel, og vi bruker 100 prosent av kreativiteten vår i rehabiliteringen.

– Hvordan da?

– Vi må møte hvert individ der de er, og målet skal være at de skal fungere i studiene, jobben eller ha en ok hverdag når de kommer hjem. Det finnes ingen oppskrift på det.

– Hvordan bruker du å gjøre det?

– Det handler mye om å finne frem til motivasjonen for endring, og jeg har funnet ut at det er mye lettere å få noen til å starte med noe nytt, i stedet for å få dem til å slutte med noe.

– Må stå sterkt i seg selv

En utfordring de siste to årene har vært å oppfylle målet til enhver rehabilitering, nemlig å hjelpe pasienten til å være sosial og delta i samfunnet. Alt har jo vært nedstengt.

– Hva trenger pasientene da?

– De må lære å stå sterkt i seg selv og trives i eget selskap.

– Dere må hjelpe dem å styrke den psykiske helsen?

– Ja, vi har psykolog her, men det handler ikke bare om det. Å gå en tur i skogen er bra både for den fysiske og den psykiske helsen.

Mailand får selv god helse av å jobbe på kysthospitalet. Om sommeren hender det at hun finner seg en fjellhylle ved sjøen hvor hun sover under åpen himmel før hun går noen hundre meter til jobben.

– Jeg blir ofte inspirert og motivert av pasientene jeg jobber med. Jeg kan bli helt rørt når jeg ser den sterke stå-på-viljen til en eldre person som har gjennomgått en amputasjon. Og jeg elsker å høre når de forteller om det de har opplevd. Vi får en gjensidig respekt for hverandre her.