fbpx Ny rapport viser helsesykepleieres betydning i skolen Hopp til hovedinnhold

Ny rapport viser helsesykepleieres betydning i skolen

Sykepleier og tenåring
VIKTIG FOR SÅRBARE: – Helsesykepleiere spiller en særlig viktig rolle overfor elever som kommer i sårbare situasjoner, sier NIFU-forsker Roger André Federici. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Om en helsesykepleier slutter, risikerer mange skoler å måtte starte fra scratch. Derfor er struktur, retningslinjer og forankring oppover i kommunen viktig, sier NIFU-forsker Roger André Federici.

En økning av helsesykepleierressursene med 3,25 timer i uka påvirket i liten grad trivsel, tilhørighet til skolen, mobbing, fravær eller skoleprestasjoner for elever i 5. til 7. klasse.

Likevel er det liten tvil om at helsesykepleierne er høyt verdsatte i skolene, og rektorer og lærere som deltok i prosjektet, uttrykte seg gjennomgående positivt til deres og skolehelsetjenestenes bidrag.

Dette er blant konklusjonene i en stor studie gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Læringsmiljøsenteret ved UiS og 12 kommuner.

Stor betydning for enkeltelever

– Selv om vi ikke ser signifikante utslag for elevmassen samlet, så kan ressursøkningen ha hatt stor betydning for enkeltelever, påpeker Roger André Federici.

NIFU-forskeren understreker at studien han har ledet viser hvor viktige, ettertraktede og høyt verdsatte samarbeidspartnere helsesykepleierne er for skolene.

De bringer det helsefaglige blikket inn i skolen, og supplerer det pedagogiske blikket til lærere og andre ansatte

Roger André Federici, NIFU-forsker

– Funn fra den kvalitative delen viser at helsesykepleiere spiller en særlig viktig rolle overfor elever som kommer i sårbare situasjoner, sier han til Sykepleien.

– De bringer det helsefaglige blikket inn i skolen, og supplerer det pedagogiske blikket til lærere og andre ansatte.

Forebygger fremtidige lidelser

Ifølge Federici virket helsesykepleierne selv ikke spesielt overrasket over at økte ressurser ikke ga tydelige utslag på skoleprestasjonene. Lederen av skolehelsetjenesten i en kommune siteres slik i den andre av to rapporter fra prosjektet:

«Vi forebygger fremtidige lidelser, sånn at vi må jo ha en tro på at det har noe for seg at folk skal ha det bra. At de vil gå på skolen er det aller viktigste, at de skal trives og ha det bra med lærer og med medelever, og dermed vil de også ha større mulighet til å lære mer […] Da er det faktisk ikke sånn for meg at det viktigste er at vi skal få det beste skolefaglige resultatet, men at folk skal ha det bra på skolen og trives på skolen og være på skolen.»

Prosjektet som bærer navnet «Et lag rundt eleven», har hatt fire overordnede forskningstema:

  • Undersøke hvorvidt en ekstra helsesykepleierressurs førte til endringer i elevenes læringsmiljø, fravær og læringsutbytte.
  • Undersøke hvordan tiltaket ble implementert.
  • Få innsikt i helsesykepleiers rolle når det gjelder å bidra til utvikling av godt læringsmiljø og forbedring av skoleresultater.
  • Undersøke hvordan det flerfaglige samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten foregikk.

Til sammen har 15 212 elever fordelt på 107 skoler i 12 kommuner rundt om i landet vært inkludert. 48 av disse fikk tilført ekstra helsesykepleierressurser med 3,25 timer per uke, mens de øvrige fungerte som kontrollgruppe.

Godt fundament for flerfaglig samarbeid

Ressursøkningen ga altså ikke noen signifikant effekt på læringsmiljø, fravær og læringsutbytte, men Federici påpeker at undersøkelsen ikke gir noe grunnlag for å si hva som er tilstrekkelig dekningsgrad for helsesykepleiere i skolen.

– Det viktige må være at ressursene er store nok til at skolehelsetjenesten oppleves som tilgjengelig for dem som trenger den når de trenger den.

Et vesentlig aspekt ved studien har, ifølge Federici, vært å belyse samarbeidet mellom helsesykepleiere, lærere, skoleledelse og andre.

Om en helsesykepleier slutter, risikerer mange skoler å måtte starte fra scratch

Roger André Federici, NIFU-forsker

Generelt tyder funnene på at skolene allerede har et godt fundament for flerfaglig samarbeid. Videre indikerer studien balansen mellom faglig autonomi og oppgaver som er del av et strukturert samarbeid er viktig for at helsesykepleierne skal kunne utføre sine oppgaver best mulig.

– I dag kan mye være avhengig av enkeltpersoner og personlig kjemi. Om en helsesykepleier slutter, risikerer mange skoler å måtte starte fra scratch. Derfor er struktur, retningslinjer og forankring oppover i kommunen viktig, sier Federici.

Han mener deltakelse i prosjektet i seg selv kan ha bidratt til økt bevissthet blant deltakerne om betydningen av nettopp gode strukturer, samarbeid og retningslinjer.

Som en rektor i undersøkelsen oppsummerte det:

«Vi har fått et mye tettere samarbeid med helsesykepleier. Hun er litt mer til stede, men hun blir brukt mye mer aktivt på skolen nå, enn hun ble gjort før.»

Les også:

– Ser vi ofre for menneskehandel i helsetjenesten?

Bildet viser arbeide til et menneske som har blitt utsatt for vold. Armene har blåmerker.
EN PLIKT: – Som helsepersonell har vi også en avvergingsplikt dersom vi mistenker at en person utsettes for grov menneskehandel, skriver lektoren ved Oslomet storbyuniversitet. Illustrasjonsfoto: Yupa Watchanakit / Mostphotos

– Sykepleiere spiller en sentral rolle i identifisering av ofre for menneskehandel, noe som også påpekes i de nye etiske retningslinjene fra det internasjonale sykepleierforbundet, skriver innleggsforfatterne.

Ofre for menneskehandel har alvorlige og sammensatte helseproblemer. Gruppen er ofte usynlig, og det er kan være utfordrende for helsepersonell å skjønne at pasienten er et mulig offer.

Sykepleiere spiller en nøkkelrolle for å kunne identifisere mulige ofre og sørge for god helsehjelp og oppfølging. 

Det er sårbare mennesker

Menneskehandel er når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til blant annet prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, tvangsarbeid eller tvangstjenester som for eksempel tigging.

Ofre for menneskehandel kan være både menn, kvinner og barn, og de kan ha forskjellig bakgrunn: alt fra etnisk norsk til «papirløs migrant». Fellestrekket er at de ofte har vært i en sårbar livssituasjon. Ofre for menneskehandel har rett til bistand på ulike felt, blant annet juridisk bistand, bolig, utdannelse og helsehjelp.

Få ofre blir identifisert

Mange ofre utsettes for vold og skader i forbindelse med arbeid, seksuell vold og overgrep og psykiske problemer relatert til en særdeles utfordrende livssituasjon som gjerne har vedvart over tid. 

De sammensatte helseproblemene gjør at ofre for menneskehandel oppsøker ulike deler av helsetjenesten. Ulike studier viser at nær 90 prosent av ofrene har vært i kontakt med helsevesenet, men de færreste har blitt identifisert som ofre og har derfor ikke fått oppfølging og bistand. 

Barrierer for identifisering 

Begrenset kunnskap om menneskehandel blant helsepersonell kan være én av grunnene til at mulige ofre ikke identifiseres. En annen barriere er at det verken er implementert lokale, regionale eller nasjonale rutiner og retningslinjer for hva helsepersonell skal se etter, når og med hvem de bør være oppmerksomme på eller hva man skal gjøre når man mistenker at en pasient utnyttes i menneskehandel.

Hvis man mistenker at pasienten kan være et offer, kan det også være flere barrierer som for eksempel pasientens tillit til helsepersonell og den lovpålagte taushetsplikten. Men det kan også være bruk av tolk med pasienter som har begrenset norskkompetanse. 

Det er viktig å bruke en kvalifisert tolk og ikke en medfølgende «venn», et familiemedlem eller liknende fordi dette kan være bakmannen.

Så, hva skal vi se etter? 

Ofre for menneskehandel har enkelte fellestrekk, som for eksempel frykt for bakmannen. De kan ofte være uten pass og id-papirer fordi bakmannen har konfiskert det og enkelte vet ikke hvilken by eller land de er i.

Som sykepleiere kan vi ikke spørre enhver pasient vi møter om de får beholde pass, tjener penger og om de blir utnyttet. Vi kan imidlertid være bevisste på personer som har sykdommer, skader eller tilstander som skulle tilsi at de kan ha vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller dårlige HMS-forhold på arbeidsplassen. 

Nettportalen «menneskertilsalgs.no» har informasjon og ulike ressurser knyttet nettopp til hvordan helsepersonell kan få mer kunnskap om feltet. Helsedirektoratets veileder om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente inneholder også et omfattende kapittel om helsetjenestens møte med ofre for menneskehandel. 

Det er komplekst, men ikke umulig! 

Sykepleiere spiller en sentral rolle i identifisering av ofre for menneskehandel, noe som også påpekes i de nye etiske retningslinjene fra det internasjonale sykepleierforbundet, ICN. 

Som helsepersonell har vi også en avvergingsplikt dersom vi mistenker at en person utsettes for grov menneskehandel.

Både utdanningsinstitusjonene og arbeidsgivere har ansvar for å sikre at sykepleiere har kompetansen til å ivareta denne særskilt sårbare pasientgruppen. På den måten kan sykepleiere sikre at man jobber i tråd med aktuelt lovverk og yrkesetiske retningslinjer, samt bidra til at flest mulige ofre for menneskehandel får den hjelpen de har behov for og krav på. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.