fbpx Sykepleierstudentene oppgir lav livskvalitet under pandemien Hopp til hovedinnhold

Sykepleierstudentene oppgir lav livskvalitet under pandemien

Student i praksis
PRAKSIS HJALP: De sykepleiestudentene som har vært i praksis under koronapandemien, rapporterte mindre grad av bekymring for covid-19 enn dem som ikke hadde praksis. Her er det sykepleierstudent Marit Jacobsen som tar tempen på Dag Jørgen Søraa ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana i god tid før pandemien brøt ut. (Arkivfoto: Elin Alte)

Norske sykepleierstudenter oppgir betydelig lavere livskvalitet og markant mer psykologisk stress under pandemien enn det den generelle befolkningen med samme kjønn og alder gjorde før pandemien, viser en ny studie.

Funnene er fra en studie som er utført av 15 forskere fra Livsforsk-nettverket, et nasjonalt nettverk som jobber med å styrke livskvalitetsforskningen i Norge.

Studien er inne til fagfellevurdering i tidsskriftet Health and Quality of Life Outcomes, men finnes tilgjengelig som en såkalt «preprint».

Over 2000 studenter

2605 sykepleierstudenter fra alle årstrinn på bachelorutdanningen ved fem universiteter i Norge svarte på en elektronisk spørreundersøkelse, det vil si 43 prosents svarrespons.

– Det er bra for en slik type undersøkelse, sier førsteforfatter på artikkelen og leder for studien, Elisabeth Grov Beisland, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

– Hva vil du si er hovedfunnet?

– At sykepleierstudenter rapporterer betydelig dårligere livskvalitet og flere symptomer på psykologisk stress under pandemien, sammenliknet med målinger gjort i den generelle befolkningen med samme kjønn og alder før pandemien.

Mulige årsaker

– Og hvorfor er det slik?

– Bekymring for covid-19 kan bare forklare noe av dette. Basert på våre analyser peker følelsen av ensomhet seg ut som en sterk prediktor for både dårligere livskvalitet og flere psykologiske plager under pandemien.

I tillegg fant forskerne en sammenheng mellom det å være ung student (under 25 år) og psykologisk stress, og at de som rapporterte lav tillit til myndighetenes håndtering av pandemien, også rapporterte både dårligere livskvalitet og mer psykologisk stress.

– Vi er nå i gang med en studie som ser på om faktorer knyttet til selve utdanningen kan utvide vår forståelse for hvorfor det er slik, sier Beisland.

Dette er funnene

Livskvalitet:
På en skala fra 0–10, der 10 er best, oppga sykepleierstudentene sin generelle livskvalitet til å være 5,5, mens referansebefolkningen oppga 8.

Generell helse:
På en skala fra 1–5, hvor 5 er best, skåret sykepleierstudentene 3,5, mens referansebefolkningen skåret 3,57.

Psykologisk stress (angst og depresjon):
På en skala fra 1–5, hvor 5 er mest stress, skåret sykepleierstudentene 2,68, mens referansebefolkningen skåret 2,12.

Bekymring for covid-19:
På en skala fra 1–5, hvor 5 er mest bekymret, skåret sykepleierne 2,45, mens referansebefolkningen skåret 1,85.

Sammenliknet med før pandemien

Forskerne har sammenliknet skåren på de ulike parameterne som studentene ga i februar 2021, med skåren fra det de kaller referansebefolkningsmaterialer. Det er nærmere bestemt normdata de har hentet ut fra ulike kilder før pandemien, blant annet Norsk senter for forskningsdata (NSD) sin levekårsundersøkelse, utført i 2018.

Referansebefolkningen for «bekymring for covid-19» har derimot data som er hentet inn under pandemien. Det er en norsk studie av M.M. Iversen og kolleger fra 2021, publisert online i International Journal of Mental Health and Addiction.

Alle dataene er justert for kjønn og alder.

Les også: Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk.

– Det er vel ikke så rart at sykepleierstudentene i februar i år skårer dårligere sammenliknet med folk før pandemien. Hvorfor har dere ikke sammenliknet grupper fra samme tidsrom?

– Det er ikke gjort forskning under pandemien på referansegrupper som vi kunne sammenlikne våre funn med. Jeg synes ikke det er en svakhet ved studien, fordi vi får frem nettopp den effekten pandemien har hatt på disse målingene, sier Beisland.

– Ikke så overraskende

Hun er enig i at funnene ikke er så overraskende:

– Samfunnet var nok veldig preget av pandemien i februar, under den andre bølgen, da vi hentet inn dataene fra studentene, så funnene må sees i lys av det. Sykepleiestudentene hadde da vært utsatt for et stort mentalt press med frykt for selv å bli syke, frykt for ikke å kunne innfri læringsutbyttene eller å få fullføre praksis og utdanningen sin.

– Noen av studentene hadde også vært i selvpålagt eller nødvendig karantene for å bidra til smittevern og pasientsikkerhet. Det er generelt lite rom for fravær på studiet, maks 10 prosent, og det kan medføre at man ikke får opprettholde studieprogresjon.

– Den betydelig lavere livskvaliteten, og det at studentene rapporterer markant mer psykologisk stress under pandemien enn det den generelle befolkningen med samme kjønn og alder gjorde før pandemien, er derfor ikke så overraskende.

bildet viser noen av forskerne
FORSKERNE: Her er noen av de 15 forskerne som var med på studien. Zoom har vært møtearenaen deres underveis i arbeidet med artikkelen.

Liten forskjell på generell helse

I artikkelens konklusjon skriver forskerne også at studentene rapporterer dårligere generell helse sammenliknet med referansebefolkningen.

Men tallene for generell helse viser liten forskjell blant gruppene: 3,5 for sykepleierstudentene versus 3,57 på en skala fra 1–5, der 5 er best.

– Tenker du at forskjellen på 0,07 har klinisk betydning?

– Nei. Opplevd generell helse er rapportert å være omtrent på nivå med tall for den generelle befolkningen før pandemien.

De i praksis kom best ut

– Var det noe som overrasket dere med resultatene?

– Vi ble nok litt overrasket over at rapportert bekymring for covid-19 bare kunne forklare noe av dette. Det kan kanskje bety at studentene har nødvendige kunnskaper og ferdigheter om infeksjoner og hvordan de skal beskytte seg. Det er jo nettopp noe av det de utdanner seg for å kunne håndtere, sier Beisland.

Halvparten av studiet består av praksis, og 61 prosent av dem som svarte, hadde vært i praksis under pandemien.

– De kunne ikke som andre studenter sitte trygt hjemme på hybelen. Man kunne tenke seg at det ville skape høyere grad av bekymring å måtte bevege seg til og fra praksis med kollektivtransport og ha kontakt med pasienter som potensielt kunne smitte dem, sier Beisland.

Tvert imot fant forskerne at de som hadde vært i praksis, rapporterte mindre grad av bekymring for covid-19 enn de som ikke fikk gå i praksis.

– Om det var det at de kom seg ut fra hybelen, eller at de var i et faglig og sosialt læringsmiljø, vet vi ikke, sier Beisland.

– Oslomet-studentene kom dårligst ut

Forskerne fant også at sykepleierstudentene fra Oslomet kom dårligst ut på alle målingene, noe de mener kan ha sammenheng med at Oslo har hatt høyest smittetrykk over svært lang tid.

De andre universitetene som var med i undersøkelsen, var Høgskulen på Vestlandet, NTNU i Trondheim, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.

– Så dere på om størrelsen på utdanningsinstitusjonene eller kullene hadde noe å si for hvordan studentene skåret?

– Nei. Vi har data på det, men har ikke gjort analyser på det så langt.

Stressmestring og krisehåndtering

– Hvilke konsekvenser tenker dere at funnene deres bør få?

– De funnene vi har gjort, viser at sykepleiestudentenes psykiske helse og livskvalitet var svært påvirket under pandemien, men at det ikke hadde så mye med bekymring for covid-19 å gjøre.

– I fremtidige studier bør det ses nærmere på andre faktorer som kan forklare den nedsatte livskvaliteten og det økte psykologiske stresset. Vi tenker at det er viktig å se funnene ut ifra konteksten og bruke dette til å se på hva vi kan gjøre for å forebygge liknende påvirkning ved eventuelle fremtidige pandemier.

– Er det noe utdanningsinstitusjonene kan gjøre?

– Kanskje de bør tilby kurs i stressmestring og krisehåndtering?

– Praksis under en pandemi er viktig

I artikkelen viser forskerne til en stor amerikansk studie fra 2021 som sier at det er viktig å ta fatt i studenters psykiske helseutfordringer, spesielt under en pandemi, ellers vil det kunne få store konsekvenser for studentenes helse og utdanning på lang sikt.

– Selv tenker jeg at funnene våre kan gi viktig informasjon til utdanningsinstitusjonene før neste pandemi. Våre funn kan tyde på at det å få gå i praksis under en pandemi er viktig, sier Elisabeth Grov Beisland.

Familieforpliktelser stresser sykepleiere under koronapandemien

bildet viser sliten sykepleier med smittevernsutstyr
KORONA-PSYKE: Mellom 10-20 prosent av helsearbeiderne rapporterer angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien, viser en norsk kunnskapsoppsummering av utenlandske studier. (Illustrasjonsfoto: Syda productions/Mostphotos)

Sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine. Det er blant funnene i en kunnskapsoppsummering om helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har tatt for seg 59 studier, flesteparten kinesiske og ingen norske, som undersøker helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Til sammen har 54 707 helsearbeidere vært med i studiene som inngår i kunnskapsoppsummeringen som publiseres i november i Psychiatry ResearchFlesteparten var sykepleiere og leger, men også annet helsepersonell og yrkesgrupper som teknikere, sykehusadministratorer og rengjøringspersonell var med.

Vil ha smittevern og hvile, ikke psykolog

Så mye som mellom en og to av fem helsearbeidere rapporterte angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien.

Forskerne peker på tre hovedfunn:

  • Helsearbeideres psykiske problem henger sammen med organisatoriske faktorer, slik som arbeidsmengde og eksponering for covid-19-pasienter.
  • Helsearbeidere er mer interessert i smittevernsutstyr, hvile og sosial støtte, enn i profesjonell psykologisk hjelp.
  • Intervensjoner fokuserer mer på å adressere individuell psykisk helse, noe som tyder på en mismatch mellom hva helsearbeidere vil ha og trenger, og det tilbudet som faktisk er tilgjengelig for dem.

Tre kvalitative studier om sykepleiere

– Skilte sykepleierne seg ut på noen måte fra de andre helsearbeiderne?

– Over halvparten av studiene handlet om sykepleiere. Men vi analyserte ikke dataene med hensyn til type helsepersonell, så jeg kan ikke si om noen resultater gjaldt kun leger eller kun sykepleiere, sier forsker Ashley Muller ved FHI.

Bildet viser Ashley Muller
FØRSTEFORFATTER: Ashley Muller er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av kunnskapsoppsummeringen. (Foto: privat)

Hun opplyser at tre av studiene var kvalitative. Alle tre var kinesiske og handlet kun om sykepleiere.

– Det betyr at vi i hvert fall kan si tydelig at akkurat disse resultatene gjelder sykepleiere, sier Muller.

Hun mener kvalitative studier er mest interessante fordi de dokumenterer komplekse og til dels motstridende resultater.

– For eksempel følte sykepleierne ansvar for å beskytte sine pasienter fra korona og for å være i frontlinjen og beskytte samfunnet, samtidig som de var opprørte over at arbeidsgiver ikke beskyttet dem. De var også usikre på om det var viktigere å beskytte barna der hjemme enn sine pasienter. De sa at støtte fra venner var viktig, samtidig som de unngikk kontakt, sier hun og forklarer:

– Kvalitative metoder klarer å håndtere funn som handler om vanskelige avveiinger og motsigelser bedre enn en kvantitativ spørreundersøkelse.

Bekymret for familien

– Hva viser de tre kvalitative studiene?

 Kort oppsummert: at sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine.

I Kina er det vanlig at spesielt kvinner passer på både barn og gamle foreldre hjemme.

– Kombinasjonen av å være bekymret både over å smitte foreldre i risikogruppen, å måtte plutselig passe på hjemmeskole for barn, å fortsette med alt annet omsorgs- og husarbeid i familien, er kjempebelastende. Dette tenker jeg er veldig aktuelt for norske sykepleiere også, sier Ashley Muller.

Ellers viste studiene at sykepleiere ville ha mer informasjon fra sykehusene og mer smittevernsutstyr, selv om de ikke jobbet direkte med covid-19-pasienter.

Konsekvenser

Hvilke konsekvenser bør funnene deres få?

– Helsepersonells psykiske helse bør forstås før det utvikles og gjennomføres tiltak for å hjelpe dem. Ledelsen bør spørre sykepleierne og annet helsepersonell, ikke bare om hvordan de har det, men hva slags tiltak de kan benytte seg av. Hvis det er jobben som er stressende og belastende med for lange vakter, ikke nok hviletid, manglende informasjon om smittevernsprosedyrer og så videre, bør dette håndteres. Det må tenkes større enn det individuelle nivået, sier Muller.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.