fbpx – Yngre sykepleiere sliter mest i pandemien Hopp til hovedinnhold

– Yngre sykepleiere sliter mest i pandemien

SLITER: En av fem unge sykepleiere sliter psykisk i pandemien. – At unge sykepleiere skal bli helt utslitt av dette her, kan gå ut over rekrutteringen og føre til frafall, sier seniorforsker Line Melby. (Sykepleieren på bildet er ikke involvert i undersøkelsen.)  Illustrasjonsfoto: Jil Yngland/NTB

– Det er urovekkende at så mange unge sykepleiere har fått psykiske vansker i løpet av pandemien, sier Sintef-forsker Line Melby. 35 000 har svart på hvordan det er å være sykepleier i koronatiden.

– De yngre sykepleierne sliter mest, sier Line Melby, seniorforsker på Sintef.

Hun har ledet prosjektet som har resultert i rapporten «Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien fra mars til oktober». Den er basert på en undersøkelse utført av Sintef på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Om undersøkelsen:
  • 35 143 sykepleiere har svart på spørreskjema i perioden 22. september til 19. oktober 2020.
  • I tillegg er 35 sykepleiere dybdeintervjuet (august–oktober).
  • Funnene i studien må forstås som et snapshot av erfaringene på det tidspunktet dataene ble samlet inn, altså fra den første fasen av pandemien, står det i rapporten.

Sykepleierne har tatt mye ansvar

Rapporten, som er på nesten 350 sider, beskriver alt fra krevende smittevern og merarbeid til isolasjon og støttende kolleger.

– Kom det frem noe overraskende?

– Kanskje ikke så mye, for det har vært så mye om dette i mediene. Mye av det vi fant, stemmer overens med det, sier Melby.

Her er noen sentrale funn:

  • Sykepleiere som har vært i arbeid under pandemien, har tatt mye ansvar og jobbet mer enn vanlig, på nye steder og med nye oppgaver.
  • Mange har erfart mangel på smittevernutstyr og har jobbet uten nødvendig utstyr i smittesituasjoner.
  • Flere sykepleiere har blitt smittet av koronaviruset enn befolkningen generelt.
  • Mange har vært redde for å bli smittet og bringe smitte videre.
  • De har opplevd store begrensninger i familielivet og i privatlivet ellers.
  • Sykepleierstudentene har hatt endringer i praksis og reduserte læringsmuligheter.

– Kan føre til frafall

– Noe du vil trekke frem?

– Det er særlig de yngre sykepleierne. At så mange i den yngre garde har fått psykiske vansker i løpet av perioden, er urovekkende. At unge sykepleiere skal bli helt utslitt av dette her, kan gå ut over rekrutteringen og føre til frafall, sier seniorforskeren.

(Saken fortsetter under bildet.)

PÅ FEIL STED: – Mange har sittet på en koronapost der de egentlig ikke har hatt så mye å gjøre. Det hadde vært behov for dem et annet sted. Helsesykepleiere er det klassiske eksempelet, sier Sintef-forsker Line Melby. Foto: Sintef

– Mange sykepleiere generelt har isolert seg hjemme. De har knapt snakket med noen i fritiden. Det får jo konsekvenser for helsen, særlig den psykiske, sier hun.

  • Generelt opplever én av ti sykepleiere negative konsekvenser for den psykiske helsen. Yngre er mer påvirket enn eldre: To av ti under 29 år har opplevd negative konsekvenser for psykisk helse.
  • Halvparten av sykepleierne har redusert kontakt med familien.
  • Seks av ti har redusert kontakt med venner.

Redde for å smitte pasienter, kolleger og familie

I tillegg oppgir seks av ti sykepleiere at de selv eller noen i nærmeste familie er i risikogruppe for koronaviruset.

Over halvparten av sykepleierne svarer at de i stor eller svært stor grad er redd for å smitte brukere og pasienter, kolleger og familien uten at de vet at de er smittet. Litt færre er redde for å smitte venner.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen vektlegger den akkumulerte belastningen sykepleierne har og har hatt, altså mange typer belastninger til sammen:

– Det er smitterisikoen, de sosiale belastningene, økt arbeidspress, mye usikkerhet. Frykten for å smitte andre, og å bli smittet selv.

NSF-leder: – Belastningen er ekstrem for dem under 30

NSF-lederen trekker også frem at de yngre sykepleierne opplever belastningen større enn de eldre:

– Vi har snakket mye om at vi må beholde dem over 60. Det skal vi fortsatt gjøre. Men belastningen er ekstrem for dem under 30, og vi vet at mange slutter å jobbe som sykepleiere de første ti årene. Kan pandemien bety at flere av de yngre vil slutte, er det alvorlig.

Hun håper rapporten blir brukt, som del av en kunnskapsbase.

– Og sørge for mer lønn?

– Belastning, ansvar og risiko er alltid noe som skal vises i lønn. Definitivt. Det viktigste er hvordan vi kan beholde kompetansen for å bevare helsetjenesten. Da er lønn ett av tiltakene, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Les mer om hva sykepleierne svarerPandemien: Mer å gjøre, økt belastning, ikke høyere lønn

Har også påvirket studentene 

En annen gruppe unge, nemlig studentene, merker også pandemien godt: Tre av fire av dem har fått påvirket studiet i denne perioden. Det gjelder både praksis og dårligere læringsmuligheter.

Også to av fem av sykepleiere under spesialisering eller i videreutdanning sier det samme.

Har vært omdisponert for lenge

Intervjuene med sykepleierne viser at omdisponeringen av sykepleiere har vart for lenge mange steder, mener seniorforsker Line Melby:

– Mange har sittet på en koronapost der de egentlig ikke har hatt så mye å gjøre. Det hadde vært behov for dem et annet sted.

– Helsesykepleiere er det klassiske eksempelet, det ser vi tydelig. Det har også vært slitsomt for dem som har vært igjen på enheter der mange er flyttet vekk fra.

Melby legger til:

– Mange sykepleiere har blitt flyttet mye rundt, ikke bare til ett sted.

Hun påpeker at noen kommuner ikke har hatt noen smitte:

– Hvor lenge skal man da opprettholde den voldsomme beredskapen? undrer seniorforskeren.

Les mer om svarene i undersøkelsen: Halvparten av sykepleierne: Pandemien gjør ikke arbeidet mer meningsfylt

Særlig helsesykepleiere har blitt flyttet på

To av fem sykepleierne i undersøkelsen opplevde at kolleger var blitt flyttet fra enheten deres.

Særlig gjaldt det helsesykepleiere, men det har også skjedd på anestesi- og operasjonsavdelinger, somatiske sengeposter og poliklinikker.

Én av fire fikk tilført personale til sin enhet, særlig på legevakt, intensivavdelinger og i akuttmottak.

Opplæringen har vært varierende: Særlig i akuttmottakene har mange sykepleiere erfart at tilført personell fikk for dårlig opplæring – én av fem av dem svarer det.

Strevsomt for lederne

Lederne har sitt å stri med under pandemien, kommer det frem i undersøkelsen. De har hatt lange arbeidsdager og måttet håndtere mange utfordrende situasjoner.

37 prosent av dem viser dessuten til manglende budsjettrammer. Kommunale ledere opplever dette mer enn andre ledere.

Omkring halvparten av lederne opplever at de i stor grad har blitt ivaretatt gjennom koronasituasjonen. Ledere i privat sektor opplever å ha blitt bedre ivaretatt enn ledere i det offentlige.

Les også:

Koronahverdag: – Vi må behandle alle pasienter som om de er covid-19-positive

Marte Ovenberg
TØFFE DAGER: – Jeg kan heller ikke gå ut av rommet om jeg må på toalettet, eller spise om jeg er sulten, før pasienten er ferdige avklart og stabilisert. Vi klarer å stå i det nå, men for hvor lenge? undrer Marte Ovenberg. Foto: Malin Lilleggen

– Jeg er bekymret for at jeg skal dra med meg smitte inn på sykehuset, eller at jeg skal ta smitte med ut, sier sykepleier Marte Ovenberg ved akuttmottaket på Hamar sykehus.

Et akuttmottak kan smittevernmessig sammenliknes med en slags sluse for hele sykehuset, sier Ovenberg.

Da koronapandemien kom i mars, ble det tydelig at akuttmottakene rent bygningsteknisk ikke nødvendigvis var godt egnet til å håndtere en pandemi.

– Vi har i utgangspunktet få rom og ingen smittesluse eller isolater, sier Ovenberg.

Hun får støtte av avdelingssykepleier, Isak Syverhuset.

LANGE DAGER: Arbeidsdagene på akuttmottaket ved Hamar sykehus er blitt tøffere for både avdelingssykepleier, Isak Syverhuset, og sykepleier Marte Ovenberg.

– Allerede før covid-19 kom, snakket vi om at når vi skal overta lokalene som legevakten bruker i dag, så må vi planlegge for smittehåndtering på mottaket. Da tenkte vi mer generelt, for det blir stadig mer smitte, enten det dreier seg om multiresistente bakterier eller andre infeksjonssykdommer som vi ikke vil ha inn på sykehuset, sier Syverhuset.

Leste du denne saken fra legevakten på Hamar? Siri Skaare jobber der trykket er størst

Hit, men ikke lenger

Arbeidsdagene til både Ovenberg og Syverhuset preges av pandemien.

– Det som skiller et akuttmottak fra en vanlig avdeling, er blant annet at vi må behandle alle pasienter med det minste symptom som om de er koronasmittet. Vi vil for all del ikke slippe smitten inn på resten av sykehuset. Det er vi livredde for, sier Ovenberg og legger til:

– Vi må behandle alle pasienter som om de er covid-19-positive til det motsatte er bevist.

Det betyr på med fullt smitteutstyr, isolering av pasienter og testing. På den måten utredes eventuell smitte og andre sykdommer så godt som mulig slik at pasientenes tilstand er mest mulig avklart de sendes videre.

– Smitten kan komme isolert hit til akuttmottaket, men ikke lenger, sier Ovenberg.

Mye overtid

Så selv om Hamar ikke har smitteutbrudd i skrivende stund, jobber alle på akuttmottaket på samme måte som om det skulle vært tilfelle.

– Organiseringen av arbeidet på akuttmottaket, og prosedyrene vi bruker, er de samme som i mars, sier Syverhuset.

– Har det blitt mye overtid?

– Ja, bekrefter avdelingslederen.

– Både for egen del, og for resten av de ansatte, har det blitt mer jobbing. Vi har overskredet budsjettet når det gjelder overtid, og mange av deltidsstillingene er utvidet til større stillingsbrøker. Men ledelsen forstår hvorfor, så det har ikke vært vanskelig å få gehør for hvorfor budsjettene overskrides, legger han til.

Når det gjelder sykefravær, så har korttidsfraværet økt, knyttet til at de har måttet være forsiktige av hensyn til covid-19.

– Flere er hjemme med lett snue. For øvrig har ikke pandemien bidratt til økt sykefravær, sier han.

– Jeg må få lov å skryte av de ansatte her: De gjør en kjempejobb og er flinke til å ta vare på hverandre. Jeg er stolt av innsatsen og evnen til problemløsning, sier han.

Syverhuset forteller at det er god dialog mellom ledere og ansatte.

– Jeg opplever at vi har en felles forståelse av utfordringene, legger han til.

Mer sliten

At kollegaene og arbeidsmiljøet er bra i akuttmottaket, er noe også Ovenberg trekker frem gjentatte ganger under intervjuet. Hun skryter av hvordan alle i akuttmottaket har taklet krevende endringer på relativt kort tid. 

Men sykepleieren innrømmer at arbeidsdagen før og etter koronapandemien, er blitt tøffere.

– Jeg vet det snakkes mye om merarbeid, overtid, smusstillegg og høyere lønn. Det er utrolig viktige temaer, men jeg er også opptatt av å få frem at innholdet i arbeidsdagen er betydelig tøffere nå enn tidligere. Jeg er mer sliten etter åtte timer på jobb nå, enn jeg var før, sier hun og utdyper:

– Dersom jeg jobber med en pasient som har symptomer på luftveisinfeksjoner, må hele teamet på med fullt smittevernutstyr – briller, maske, munnbind og frakker. Det er varmt, svetten siler og maskene dugger – samtidig skal jeg gi pasienten best mulig behandling. Å kommunisere godt med pasienten, er også mer utfordrende nå på grunn av alt utstyret.

Å jobbe i isolat på akuttmottak, gjør at behandlingen tar lengre tid.

Marte Ovenberg

ALT TAR LENGRE TID: Når alle pasienter skal behandles som om de er covid-19-smittet, tar all behandling mer tid.

– Mangler vi noe utstyr på rommet, må vi ta av oss utstyret, sprite oss godt og sørge for at vi er sterile når vi forlater rommet. Vi henter det vi trenger, for så å ta på nytt sterilt utstyr, før vi igjen kan gå inn til pasienten og gjenoppta behandlingen.

Ovenberg sier det krever mye ekstra logistikk, og at det er en faktor som bidrar til at jobben tar lengre tid, og gjør den mer slitsom.

– Jeg kan heller ikke gå ut av rommet om jeg må på toalettet, eller spise om jeg er sulten, før pasienten er ferdige avklart og stabilisert. Vi klarer å stå i det nå, men for hvor lenge?

Ovenberg har også jobbet mye overtid.

– Vi klarer å stå i det nå, men for hvor lenge? Jeg merker at jeg oftere er mer sliten når jeg går av vakt nå, enn før sier hun.

Spøkelset

Avdelingssykepleier Isak Syverhuset sier de så langt har hatt god kontroll, og at planleggingen har fungert.

– Men det er annerledes å planlegge og å ta beslutninger – særlig langsiktige. Det er så mye vi ikke vet. Som leder er det derfor vanskelig å vite at beslutningene du tar er de rette, fordi kunnskapen du baserer deg på, er så usikker, sier han.

Enn så lenge har Hamar-regionen vært skånet for mye smitte.

– At mine ansatte blir smittet og må i karantene, er det store spøkelset som lurer i bakgrunnen. Det er på en måte skrekken. Skjer det, kan det fort bli kritisk med tanke på å få unna alle pasientene som skal sluses igjennom mottaket, sier han.

Ovenberg har tenkt på at hun kan bli smittet, eller at hun selv kan smitte andre.

– Jeg er bekymret for at jeg skal dra med meg smitte inn på sykehuset, eller at jeg skal ta smitte med ut. Det gjør at jeg i stor grad begrenser sosiale aktiviteter på fritiden, noe som jeg også opplever som vanskelig i lengden. Familien min bor i Oslo, og de har jeg ikke sett siden august.

– Er du redd for å bli smittet?

– Når vi står med pasienter, tenker jeg som regel ikke så mye på det. Da er all oppmerksomheten rettet mot pasienten. Det er kanskje først i etterkant, når jeg kommer hjem, at tankene på at jeg kan ha blitt smittet kommer – men jeg stoler jo på at utstyret vi bruker, beskytter oss, sier hun.

Ovenberg håper at arbeidshverdagen etter hvert vil gå tilbake til normalen.

– Selv om vi nå er blitt «racere» på smittevern, tror jeg alle vil tilbake til mer normale dager. Sykepleiermangelen er stor mange steder, og min frykt er at mange forlater yrket fordi de ikke klarer mer, sier hun.

– Har du vurdert å slutte?

FRYKTEN FOR KARANTENE: – At mine ansatte blir smittet og må i karantene, er det store spøkelset som lurer i bakgrunnen, sier Isak Syverhuset. 

– Hvis jeg skal være helt ærlig, så har jeg tenkt: Hvor lenge orker jeg dette? Når det er sagt, er jeg stolt av å være sykepleier og liker virkelig jobben, pasientene og alle de fine kollegaene jeg har. Akuttmottaket er et topp sted å jobbe. Jeg tror allikevel de færreste vil orke å stå i denne situasjonen over flere år. På helsepolitisk nivå mener jeg det er reell grunn til å bekymre seg for frafall av sykepleiere. Man skal orke å stå i dette yrket over tid, og dagens situasjon er ikke bærekraftig i lengden, sier hun.