fbpx Mottar mer alvorlige, psykiske bekymringer fra barn og unge under pandemien Hopp til hovedinnhold

Mottar mer alvorlige, psykiske bekymringer fra barn og unge under pandemien

Dobbelteksponert bilde av ung, ukomfortabel kvinne
UNG OG UTSATT: Informasjonstjenesten Ung.no merker at det er mye ensomhet, savn og stress blant barn og unge under koronatiden. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Antallet henvendelser til Ung.no økte kraftig i 2020, og spørsmål om psykisk helse er blitt mer alvorlige. Også Kirkens SOS melder om høyere alvorlighetsgrad i henvendelsene dit.

Ung.no er en offentlig informasjonstjeneste drevet av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). I fjor besvarte fagfolk tilknyttet tjenesten 75 521 spørsmål fra barn og unge mellom 13 og 20 år. Det er en økning på 55 prosent fra året før, ifølge Ung.nos årsrapport.

Brukerne kan spørre om hva som helst, og aller flest henvendelser faller inn under kategorien «kropp og helse». Den nest største kategorien er «psykisk helse og følelser».

– Under koronaen har vi sett en generell økning innen alle typer spørsmål, også helse og psykisk helse.

Spørsmål som går på utenforskap og ensomhet er blitt langt mer alvorlige og hyppige

Håvard Atle Skaug, redaktør Ung.no

Det forteller redaktør for Ung.no og avdelingsdirektør i Bufdir, Håvard Atle Skaug, til Sykepleien.

Antallet helsespørsmål har ikke økt mer enn andre kategorier, ifølge Skaug, men de observerer likevel en foruroligende tendens.

– Etter koronautbruddet har vi sett at alvorlighetsgraden har økt betydelig, spesielt når det gjelder spørsmål om psykisk helse, forteller han.

– Spørsmål som går på utenforskap og ensomhet er blitt langt mer alvorlige og hyppige.

25 prosent spørsmål om selvmord

Krisetjenesten Kirkens SOS har også meldt om høyere alvorlighetsgrad i henvendelsene.

25 prosent av de 2391 samtalene Kirkens SOS fikk inn i løpet av påskeuka, omhandlet selvmord, ifølge en pressemelding. Påsken 2020 var andelen 21 prosent, mens i 2019, før pandemien, utgjorde samtaler om selvmord kun 11 prosent av henvendelsene.

Les også: Erna Solberg lover at barn og unge vil prioriteres når samfunnet gjenåpnes

– I fjor, da vi så på påskestatistikken, sa vi at vi sjelden har opplevd at det er så mange samtaler preget av et slikt alvor og smertetrykk, kommenterer generalsekretær Lasse Heimdal via pressemeldingen.

– Denne trenden har dessverre vedvart gjennom store deler av året som har gått, og vi ser også denne påsken at det har vært utrolig viktig at vi har vært til stede.

40 helsesykepleiere svarer

Under pandemien har flere uttrykt bekymring for sårbare barn og unge som følge av blant annet hjemmeskole, redusert tilbud fra skolehelsetjenesten og omdisponering av helsesykepleiere.

Skaug i Ung.no sier de ikke kan fastslå at trykket på deres tjeneste har en direkte sammenheng med dette.

– Vi vet at enkelte har sagt at de ikke har en helsesykepleier, så de henvender seg til oss, men vi har ikke ført noe statistikk på området.

Les også: Tallenes tale: Ja, det er en sterk økning i psykiske helseproblemer blant barn og unge

Rundt 220 fagfolk med ulik kompetanse besvarer henvendelsene til Ung.no, og Skaug forteller at nærmere 40 helsesykepleiere bidrar. I tillegg har tjenesten tilknyttet seg blant annet spesialsykepleiere, jordmødre, leger, psykologer, lærere og utdanningsrådgivere.

– Helsesykepleierne er en veldig viktig gruppe blant våre fagfolk, og de bruker hele bredden av sin kompetanse, sier Skaug.

Økt stress blant barn og unge

– Hvilke koronarelaterte spørsmål får dere inn?

– En del spørsmål går på omgang med venner og kjærester. Mange kjenner på et savn her. Noen går lenger og uttrykker at de ikke klarer mer av koronaen. Ofte er dette barn og unge som har hatt litt problemer før, og som får dem forsterket under pandemien.

Det er mye økt stress blant barn og unge der ute, men jeg må understreke at ikke alle har det slik

Håvard Atle Skaug, redaktør Ung.no

En del av dem som henvender seg, forteller ifølge Skaug om opplevelse av meningsløshet og nærmest panikk.

– Det er mye økt stress blant barn og unge der ute, men jeg må understreke at ikke alle har det slik. Mange kommer til oss med spørsmål om fine ting, sier Skaug.

Forelskelse, sex, utdanning, familie og vennskap er også store kategorier hos spørretjenesten, og de tre mest leste artiklene på nettsiden i fjor var «20 tegn på at noen liker deg», «Hvordan skrive jobbsøknad» og «Vegen til førarkortet».

Økt behov for psykisk helsehjelp til barn og unge

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester (Ukom) presenterte tidligere i vår tall som viste en tydelig økning i behovet for psykiske helsehjelp til barn og unge under pandemien.

De to første månedene av 2021 ble det registrert 21 prosent flere henvisninger til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) enn tilsvarende periode året før. Ifølge Ukom var det en stor økning etter sommeren 2020.

En nærmere titt på årsakene til henvisningene viser at mistanke om depresjon har økt 7 prosent blant 13–15-åringer og 11 prosent for 16–17-åringer fra 2019 til 2020.

Håper myndighetene holder sine løfter

Skaug i Ung.no har uansett et ønske om at myndighetene holder sine løfter om å prioritere barn og unge under gjenåpningen av samfunnet etter pandemien.

– Vi ser hvor alvorlig dette har vært for dem, og det er en utsatt gruppe fra før, sier han.

– Ungdomstiden er en tid med mye usikkerhet og spørsmål. Med pandemien på toppen er det ikke vanskelig å forestille seg at det er en gruppe som har behov for ekstra hjelp og støtte i denne perioden.

Les også:

Koronakommisjonen: – En varslet krise – men likevel ikke forberedt

Stellefrakk, praksis, student, Høgskolen i Telemark
SØPPELSEKK: Da kommunen manglet stellefrakker, ble sykepleierne bedt om å klippe til søppelsekker og bruke disse i stell av pasientene. Foto: Marit Fonn

Koronakommisjonen feller en knusende dom over tilgangen til smittevernutstyr da pandemien kom. Det er alvorlig for sykepleiere og annet helsepersonell. Og det er alvorlig for pasientene og oss alle, skriver Anne Hafstad.

Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom. «Vi mener det er en alvorlig svikt», sa lederen for koronakommisjonen, Stener Kvinnsland, da han tirsdag presenterte kommisjonens konklusjoner. Kritikken var nærmest nådeløs på en rekke punkter.

Mye kjenner vi igjen fra både evalueringsrapporten Direktoratet for Sivilt beredskap (DSB) utarbeidet etter svineinfluensaen i 2008, og Gjørv-kommisjonen etter terrorhandlingene i 2011.

Alvorlig svikt på mange fronter

Regjeringen var ikke godt nok forberedt. Det manglet beredskapsplaner og planverk. Det var ikke smittevernutstyr nok. Det var uklare ansvarsforhold mellom sentrale aktører og lite involvering av og koordinering med andre sektorer enn helse. Det var ikke vurdert hvilke konsekvenser smitteverntiltakene kunne få for andre samfunnsområder enn helsetjenesten. Helsedirektoratet ville ha inngripende tiltak, men forberedte dem for dårlig. Tidspresset ble større enn nødvendig frem mot nedstengning 12. mars, 2020. Folkehelseinstituttet gikk utover sin rolle som kunnskapsleverandør.

Dette er noen av punktene fra kommisjonen.

Og det stopper ikke med det. Staten tok for lite hensyn til kommunene. De fikk mer ansvar enn de var forberedt på. Det ble krangling om smitteverntiltak mellom byråkratene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Til dels manglende kunnskapsgrunnlag for dramatisk inngripen i vanlige mennesker liv. Barn og unge har båret en høy tiltaksbyrde.

Kommisjonen peker også på manglende kapasitet på intensivavdelingene, og at tilgangen på respiratorer er kritisk. Jeg skulle gjerne sett at dette ble viet mer plass i rapporten. Jeg skulle også gjerne sett en grundigere behandling av vaksinesituasjonen, men forstår at det er en utfordring vi fortsatt står i. Nærmest daglig ser vi hvordan uforutsigbarheten i vaksineleveranser gjør det nærmest umulig å planlegge godt. Den norske vaksineringsplanen med prioriteringen av sykehjemsbeboere og eldre vil nok bli diskutert i lang tid fremover.

Norge har likevel fått det til

Det er ikke akkurat lystig lesning de 450 sidene fra koronakommisjonen som ble levert Erna Solberg sist tirsdag. Samtidig gir kommisjonen regjeringen mer enn bestått. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god, slår kommisjonen fast. For selv om det er all mulig grunn til kritikk, så må vi ikke glemme at Norge så langt har kommet bedre ut av pandemien enn de fleste andre land. Vi er blant landene i Europa med lavest dødelighet. Og vi er blant landene som så langt er minst rammet økonomisk.

Det er nesten ikke til å begripe at det ikke fantes smittevernutstyr nok til alle da vi trengte det som mest.

At det har gått så bra, skyldes en imponerende innsats på alle nivåer. Det gjelder alt fra regjeringen, byråkrater, ledere og den enkelte ansatte i helsetjenesten og andre steder.

Ikke minst skyldes det at folk flest her til lands har stor tillit til hverandre og til myndighetene. Når vi får beskjed om å holde oss hjemme, holde avstand, begrense vår sosiale omgang med andre og vaske hendene, ja, da gjør de fleste av oss det. Selv om det fra tid til annen kan glippe for noen hver – også en statsminister. Vi har alle vært med på dugnaden. Det har gitt resultater. Det er grunn til å være stolte.

Mangel på smittevernutstyr ble vanskelig for helsepersonell

Sett med en sykepleiers briller er nok den dårlige beredskapen for smittevernutstyr noe av det som gjør mest inntrykk på meg når jeg leser kommisjonens lange og grundige rapport. Det skapte unødige utfordringer for sykepleiere og annet helsepersonell, enten de jobber i sykehus eller kommuner. Det er nesten ikke til å begripe at det ikke fantes smittevernutstyr nok til alle da vi trengte det som mest.

Den ene rapporten etter den andre fra både DSB og Helsedirektoratet har satt faren for pandemi som den mest sannsynlige krisen som kunne ramme oss. Da burde noe så enkelt som et beredskapslager med smittevernutstyr vært på plass. Så vil det selvfølgelig alltid være en vurdering av hvor mye penger det er fornuftig å bruke på utstyr vi kanskje kan komme til å trenge en gang i fremtiden. Penger det er fristende å bruke på noe som kommer pasienter til gode her og nå, snarere enn på noe som kanskje aldri kommer til å skje. Det er prioriteringens evige dilemma.

Nå har vi fått servert en rull med AVFALLSSEKKER som vi må klippe hull til hode og armer og tre på oss!

Hjemmesykepleier i en norsk kommune

Kommisjonen går imidlertid langt i å antyde at konsekvensen av at vi ikke hadde smittevernutstyr, kan ha kostet liv. Det er alvorlig og må ikke gjenta seg neste gang det kommer et virus vår vei. Det er å håpe at våre politikere nå evner å bruke risikovurderingene og kunnskapen disse gir, på en bedre måte enn vi har sett til nå.

Gode rapporter som legges i en skuff, har liten verdi. La oss håpe at fremtidige helseministere slipper å kjenne noen som kjenner noen i Kina, som kan skaffe oss utstyret vi trenger. Jeg er forresten glad for at helseminister Bent Høie (H) brukte sine kontakter rått og skaffet til veie helt nødvendig smittevernutstyr. Han fortjener ros snarere enn kritikk for akkurat det.

Søppelsekker som smittevern i kommunene

Sykepleiere har mer enn de fleste av oss følt mangelen på smittevernutstyr på kroppen. De og annet helsepersonell har fått en tilleggsbelastning de burde ha sluppet. Ikke bare har de jobbet mye. Mange har satt livet med familie og venner på vent for å hjelpe dem som er blitt smittet og syke av korona, og for å holde hjulene i gang i den øvrige helsetjenesten. Behovet for behandling, pleie og omsorg stopper ikke opp under pandemien. Mange sykepleiere har utsatt seg selv og dem rundt seg for smittefare for å hjelpe andre.

Når vi i Sykepleien får høre historier fra alle deler av helsetjenesten om mangel på helt nødvendig smittevernutstyr, så er det en fattig trøst at kommisjonen er krystallklar på at her har det sviktet. Historiene sykepleiere forteller oss, men som de ikke tør å fortelle offentlig av redsel for represalier, er nesten ikke til å tro.

«Her er det mye kaos og generelt dårlig info fra ledelsen. Vi ansatte ble pålagt å alltid bruke stellefrakk i stell og ved pasientkontakt der det er fare for søl av kroppsvæske. Vi er allerede tomme for stellefrakker, og nå har vi fått servert en rull med AVFALLSSEKKER som vi må klippe hull til hode og armer og tre på oss! Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine! Trodde det var spøk fra virksomhetsleder, men nei da».

Det skriver en sykepleier som jobber i en middels stor kommune til oss. Det er ikke til å tro, og sånn kan vi ikke ha det.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.