Tallenes tale: Ja, det er en sterk økning i psykiske helseproblemer blant barn og unge

– Dette kan ikke løses ved å starte noe vidløftig utredningsarbeid, sa direktør Pål Iden da han presenterte tallene Ukom har samlet for psykisk helse blant barn og unge det første året med pandemi.

Det har vært en tydelig økning i behovet for psykiske helsehjelp til barn og unge i det første året i pandemien. Det er konklusjonen etter at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester (Ukom) nå har samlet tall fra spesialisthelsetjenesten, utvalgte kommuner, pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner om barn og unges psykiske helse.

På et webseminar 25. mars presenterte direktør Pål Iden tallene som viser at antallet nye henvisninger til tjenestene har eksplodert, ø-hjelp har økt mer enn et normalår og lavterskeltilbudene har sprengt kapasitet.

Tydeligst er økningen i spiseforstyrrelser og depresjoner blant de unge.

Vet at bølgen blir langvarig

Iden advarer mot å ikke ta dette alvorlig nok.

– Denne psykisk helse-bølgen som vi ser blant barn og unge nå, er en del av pandemiens folkehelsekrise. Like forutsigelig som sykdommen selv. Derfor må vi ta i bruk den gode beredskapstenkningen som vi har vist at vi har for å håndtere pandemien, sa han.

– I pandemihåndteringen ser vi at kunnskap kommer til underveis. Alle, myndigheter og fagfolk, har satt seg sammen og håndterte krisen for å respondere på utfordringene som kom rundt neste sving. Jeg savner samme risikotankegang om denne psykisk-helse-krisen. Jeg tror ikke vi har tid til å starte noe vidløftig utredningsarbeid. Det vi vet nå, er tydelig nok til å si at vi nå er inne i en bølge. Vi vet ikke helt hvordan bølgen blir, men vi vet at den blir langvarig.

Nye henvisninger økte fra sommeren

Diskusjonen som har gått den siste tiden, om det stemmer at det står så dårlig til med unges psykiske helse som følge av pandemien, blir altså kraftig parkert av Ukom-tallene. 

Våren 2020 ble trykket på tjenestene redusert, og fra august steg det til et høyere nivå enn før pandemien startet. Noen har hevdet at etterslepet er det som synes på statistikken. Dette tilbakeviser Pål Iden.

Tallene Ukom har samlet inn fra spesialisthelsetjenesten, viser at det er hele 21 prosent nye henvisninger av barn og unge fra januar til februar i 2021. Ser man et år tilbake, viser tallene 8 prosent flere nye henvisninger når man sammenlikner 2019 og 2020. Kurven viser en særlig stor økning etter sommeren 2020.

Ser man på årsaken til henvisningene, viser det at mistanke om depresjon har økt 7 prosent blant 13–15-åringer og 11 prosent for 16–17-åringer fra 2019 til 2020.

Mistanke om spiseforstyrrelser som årsak til henvisningene har i samme periode økt med hele 59 prosent for 13–15-åringene og 32 prosent for 16–17-åringene.

– Dette er et nytt mønster, den økningen man ser slår i stor grad til blant de yngste, særlig når det gjelder spiseforstyrrelse. Sykeligheten slår altså inn på et tidligere tidspunkt i ungdommens liv, og hvis man ikke klarer å snu dette i tide, er det en stor risiko for langvarig sykdom, sa Iden.

Flere blir lagt inn

Den økte mengden nye henvisninger sier sitt. En annen tydelig trend var dreiningen fra elektiv behandling til akutte henvendelser, eller ø-hjelp, som ofte betyr innleggelser. Før sommeren gikk også disse tallene ned, men fra juni og juli 2020 ble disse tjenestene belastet mer enn normalt.

– Altså en økning i antall henvendelser og flere med alvorlige tilstand sammenliknet med 2019, som var et normalår, konkluderte Iden.

Rådgivningstjenestene kneler

Tallene fra rådgivingstjenesten viser de virkelig alvorlige endringene.

Mental helses hjelpetelefon melder om svært stor økning i henvendelser fra personer og pårørende om selvmord og selvmordshandlinger fra normalåret 2019 til begynnelsen av 2021, over dobling, ifølge tallene fra februar 2021.

Det er lavterskeltilbud som hjelpetelefoner og chat-tjenester som fanger opp hva som skjer blant barn og unge først, og det skal man lytte til, mener Iden.

– Frivillige organisasjoner og deres hjelpetelefoner er direkte i førstelinjen. De har kanskje vært litt usynlige i den offentlige statistikken, men det er de som vil fange opp endringene først. Dette er lett tilgjengelige tjenester for ungdom, og de kjenner barn og unge og deres språk og trender. Det de mottar, er ikke bare enkle meldinger, men også beskrivelser av tunge tilstander. 

Dette er noen utsagn fra dem som tar imot henvendelsene fra barn og unge på Hjelpetelefon Mental Helse Ungdom og ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser:

«Det er stor variasjon i tematikk i samtalene, men vi ser et overtall av henvendelser som dreier seg om ensomhet, selvmordstanker, spiseforstyrrelser, vold og rus i nære relasjoner.»

«Pårørende forteller om sorg, skam, frustrasjon og håpløshet. Mange opplever motløshet i møte med helseapparatet og lange ventelister. De uttrykker behov for hjelp, informasjon og kunnskap om situasjonen de står i.»

Tar av for trykket

Pål Iden er bekymret for kapasiteten og for om hjelpetelefonene vil klare det trykket som de nå opplever. Slik det er nå, avlaster disse frivillige hjelpetjenestene de offentlige tjenestene.

– Det som kan bekymre, er at lavterskeltilbudene begynner å få ventelister. Da blir det ikke lenger et lavterskeltilbud. Den metningen vi ser i disse systemene, vil nok etter hvert merkes i de andre systemene, et forvarsel til den bølgen som kan skylle innover oss, sier Iden.

Han legger til: 

– Hjelpetjenestene tror jeg er en kompetansekilde som ikke utnyttes godt nok av dem som jobber i det offentlige systemene.

Kommunene mangler oversikt

I Ukoms forsøk på å innhente tall fra utvalgte kommuner, viste det seg at de har mangelfulle og forskjellige rapporteringsrutiner sammenliknet med spesialisthelsetjenesten. Verken antallet henvendelser eller typer henvendelser rapporteres likt. Ukom har dermed basert seg på samtaler.

Men det er liten tvil: 

– Nå er det en unntakstilstand i forhold til det vi så for et år siden, sa Iden.

Kommunene etterlyser også et oppfølgingsansvar for familier med barn som har vært i kontakt med hjelpeapparater på grunn av psykiatri eller psykiske problemer, et behov som ble identifisert i en undersøkelsen om ungdom med uavklart tilstand som Ukom presenterte før jul. Konklusjonen er at gapet mellom behov og tilbud blir ekstra tydelig i en pandemi når tjenestene er under ekstra sterkt press.