fbpx Slik bruker du Herths håpsindeks Hopp til hovedinnhold

Slik bruker du Herths håpsindeks

Tone Rustøen, professor II i sykepleievitenskap ved
Universitetet i Oslo og seniorforsker ved akuttklinikken
ved Oslo universitetssykehus.
HÅPSFORSKER: Tone Rustøen har oversatt Herths håpsindeks til norsk og har brukt den i forskningen sin. Hun har blant annet vist at ulike pasientgrupper er mer håpefulle enn normalbefolkningen. Foto: Eivor Hofstad

Herths håpsindeks er verktøyet sykepleiere kan bruke både i klinikken og i forskningen. Det lar deg sjekke nivået av håp hos pasientene og vurdere effekten av ulike tiltak for å øke håpet.

Det finnes minst 32 ulike instrumenter for måling av håp, viste B. Schank i en studie fra 2008.

Tone Rustøen, sykepleier, forsker og professor II ved Universitetet i Oslo, hadde derfor mange ulike verktøy å velge mellom da hun på 1990-tallet bestemte seg for å oversette Herths håpsindeks (HHI) fra engelsk til norsk.

Navnet Herth kommer fra den amerikanske sykepleieren som utviklet indeksen i 1989: Kaye A. Herth.

– Kartlegger viktige områder for håp

– Det er utviklet flere skjemaer for å kartlegge håp innenfor helsefaglige disipliner, spesielt av sykepleieforskere, sier Rustøen.

– Eksempler på slike instrumenter er Millers håpsskala, Nowotnys håpsskala, Stoners håpsskala, Herths håpsskala og Herths håpsindeks. Disse er til dels utviklet på basis av ulike definisjoner av håp.

– Hva var det som fikk deg til å velge akkurat Herth sin versjon da du skulle oversette et slikt verktøy?

– Den er veldig kort og kartlegger viktige områder for håp. Den ser på tro, ikke på religiøsitet, dermed passer den bra til norske forhold. HHI baserer seg på Daufalt og Martocchios forståelse av håp og er brukt i en rekke studier.

Kaye A. Herth
  • Kaye A. Herth er sykepleier og dekan emerita ved Minnesota State University i USA.
  • Hun har i sin 50-årige karriere vært opptatt av humor og håps betydning for helsen.
  • Hun laget først The Herth Hope Scale med 30 spørsmål og bearbeidet den ned til 12 spørsmål i The Herth Hope Index (HHI) i 1989.
  • HHI er oversatt til 28 språk, deriblant norsk.
  • I fjor jobbet hun også med en barneversjon av indeksen.
  • Hun laget The Hope Intervention Program (HIP) i 2000 som er tatt i bruk ved mer enn 40 sykehus og helseinstitusjoner i verden.

Tolv spørsmål til pasienten

HHI består av tolv spørsmål som skal besvares av pasienten med avkrysning på en likert-skala fra «helt uenig» til «helt enig» (se tabell under). 

Etterpå går sykepleieren gjennom svarene og nummererer fra 1 (helt uenig) til 4 (helt enig). To av spørsmålene (nummer 3 og 6) er negativt formulert og må få omvendt sum. Altså fra 4 (helt uenig) til 1 (helt enig).

Mulig skår er fra 12 til 48, og høyere skår blir antatt å avspeile høyere håp.

Gjennomsnittet for den norske normalbefolkningen er 36,7 (med en variasjonsbredde fra 18 til 47).

Ingen «cut-off»-grense

– Når bør alarmen gå, altså ved hvilken skåre bør det settes inn tiltak for å stimulere til økt håp hos pasienten?

– Nei, vi har ingen «cut-off» her. Hvis de skårer lavt, er det lurt å snakke med dem om det. Dette hjelpemiddelet må brukes med skjønn, men man bør samtale med pasientene innen rimelig tid etter at de har fylt ut skjemaet. Man må ikke bare be dem fylle det ut og så legge det vekk, slik jeg vet det lett kan gjøres, sier Rustøen.

Håpsindeksen er altså et verktøy som kan hjelpe forskere og klinikere til å vurdere nivået av håp hos pasientene og til å evaluere effekten av ulike tiltak for å øke håpet hos pasientene.

– I tillegg kan man se litt nærmere på de tolv områdene i håpsindeksen. Hvis pasientene skårer spesielt lavt på noen av dem, kan man be dem om å utdype, sier Rustøen.

Ny forskning på gang

Tidligere har forskeren brukt Herths håpsindeks både hos pasienter med hjertesvikt, cystisk fibrose, kreft og hepatitt C, samt hos pårørende til intensivpasienter, til de med en kreftdiagnose og til de som har barn som hadde veldig lav fødselsvekt. Hun har også målt normalbefolkningen og sammenliknet dem med pasientgruppene.

– Trenden var at pasientene skåret bedre på håp enn normalbefolkningen. Det er kanskje ikke så rart siden håpet blir aktivert først når fremtiden er usikker, men det er interessant. Det sier noe om hvor viktig håpet er når livet er vanskelig, sier Rustøen.

Nå er hun i gang med et nytt forskningsprosjekt hvor hun skal måle håpet hos intensivpasienter ved Oslo universitetssykehus og Sykehuset Østfold på Kalnes.

– Vi vil finne ut hva håp betydde for pasientene mens de var innlagt og fremtiden var truet. Derfor skal vi intervjue pasientene etter at de har kommet ut av intensivavdelingen, sier Rustøen.

Her er Herths håpsindeks

Nedenfor er det listet opp en rekke utsagn. Les hvert utsagn og sett ett kryss i den boksen som best beskriver hvor enig du er i utsagnet akkurat nå.

Klikk her for utskriftsvennlig versjon av håpsindeksen.

Til helsepersonellet som skal summere opp poengene:

Nummerer fra 1 (helt uenig) til 4 (helt enig). To av spørsmålene (nummer 3 og 6) er negativt formulert og må få omvendt sum. Altså fra 4 (helt uenig) til 1 (helt enig).

Mulig skår er fra 12 til 48, og høyere skår blir antatt å avspeile høyere håp.

Hør podkast fra Sykepleiens debattmøte om håp, 22. februar 2020, her:

Er håp bare av det gode? Forrige artikkel Sigurd vil sykle Neste artikkel