fbpx Virkelighetens Jordmor-Matja hjalp over 2000 barn til verden Hopp til hovedinnhold

Virkelighetens Jordmor-Matja hjalp over 2000 barn til verden

Jordmor Helga Johansen klar til oppdrag.
ALLTID BEREDT: Som distriktsjordmor måtte Helga Johansen være klar til å rykke ut til alle døgnets tider, 365 dager i året. De første årene tok hun seg frem med hesteskyss og til fots, men på 20-tallet ble hun kjørt rundt av folk fra bygda som hadde tilgang på bil. Anno Domkirkeodden, Montasje: Monica Hilsen

Dra krakken bortåt glaset, så skal du få høre historien om Helga Johansen (1864–1947), bedre kjent som Jordmor-Matja.

I en liten husmannsstue på Rudshøgda i Ringsaker ble det 23. juli 1914 klokken halv fem om ettermiddagen født en guttebaby.

Jordmor var – som så mange ganger før på disse trakter – Helga Johansen.

Johansen hadde kommet over åsen i karjol med hesten Blakken spent for og alt hun trengte i den brune jordmorkista si. Fødselen gikk som den skulle. Helga klippet rutinert navlestrengen og ga ungen en dask på stumpen.

Mange år senere skulle denne gutten komme til å skrive Helga Johansen dypt inn i den norske julesjela. Babyen vokste nemlig opp til å bli dikteren og visesangeren Alf Prøysen.

Når moren til Alf skulle gjenfortelle juleevangeliet, fritt etter hukommelsen, pleide hun å be ungene sette seg bort til vinduet i den vesle husmannsstua i Præstvægen og kikke ut.

Hun pekte opp på himmelen, mot en klar og stor stjerne, den blankeste av alle. Den som hang over åsen der a' Jordmor-Helga holdt til.

Prøysenstua på Ringsaker
FØDESTUA: En sommerdag for 105 år siden kom jordmor Helga Johansen til denne vesle husmannsplassen for å hjelpe Julie Mathiasdatter da hun skulle føde sitt tredje barn. Guttebabyen vokste opp som Alf Olafsen, men skiftet etternavn til Prøysen da han var 24 år. Foto: Bård Løken, Samfoto, NTB Scanpix

Fra Helga til Matja

I biografien « Helga Johansen var Alf Prøysens Jordmor-Matja » gir forfatter Arvid Møller en forklaring på hvordan «Jordmor-Helga» ble til «Jordmor-Matja» i Alf Prøysens «Julekveldsvisa».

For det første brukte Prøysen aldri virkelige navn på personene som inspirerte ham i diktningen. Navnet «Matja» skal han ha lånt fra kallenavnet sin egen «bæssmor», mormoren Mathea Kristiansdatter Gulbrandsen.

Refrenget fra «Julekveldsvisa» kan ifølge Møller leses som en hyllest til begge disse kvinnene fra Prøysens liv.

Dikteren skal dessuten flere ganger selv ha fortalt at det var Helga som var Matja.

«Sædefødsler» og «udtrækning»

Yrket til Helga hadde gått i arv. Både hennes mor Helene og grandtanten, som også het Helene, var jordmødre.

Helga fikk sin utdannelse ved jordmorskolen i Christiania, der hun noterte seg viktig lærdom om blant annet «issefødsler», «sædefødsler» «udtrækning» og «bækkenets maal».

23 år gammel, etter et halvt års studium, fikk hun sitt vitnemål datert 23. april 1888 med karakteren «Meget Godt».

2000 babyer

Totalt i løpet av sitt yrkesaktive liv mellom 1888 og 1931 skal «Jordmor-Helga» ha vært med på forløsningen til over 2000 barn på Hedmarken.

Hennes innsats gjorde henne til en kjent og respektert person i Prøysens oppvekst, høyt verdsatt for sin ekspertise og svært viktige jobb.

Risikoen for at mor, barn eller begge døde i forbindelse med fødsel, var langt større den gang enn i dag. I 1909 hadde for eksempel Jordmor-Helga, ifølge protokollene, hatt ansvaret for 144 fødsler, og fire av barna var dødfødte.

Håndhygiene og hjemmefødsler

Dødeligheten hadde riktignok sunket betraktelig i kjølvannet av funnene til den ungarsk-østerrikske legen Ignaz Semmelweis (1818–1865), som påviste sammenheng mellom håndhygiene på fødestuer og spredning av smitte.

Det hadde også mye å si at jordmoryrket på Johansens tid fikk fullt rettsvern. Virksomheten til såkalte hjelpekoner, som kunne ha svært mangelfull utdanning og kompetanse, ble forbudt. På Helgas tid skjedde likevel fødsler så godt som utelukkende hjemme hos den fødende.

Den Norske Jordmorforening hadde blitt stiftet i 1810, og landets første formelle jordmorutdanning kom på plass i Christiania i 1818. Distriktsjordmorvesenet ble innført i Norge i 1810 og var blitt landsdekkende rundt 1860.

Kompetansen til dem som hjalp til under fødsler, var dermed blitt mye bedre i løpet av 1800-tallet, og fra rundt 1880 hadde jordmødre også begynt å sy igjen fødselsrifter.

Fremdeles var det likevel mye som kunne gå galt før, under og etter en forløsning.

Telefon og bil ble ikke vanlig før godt utpå 1900-tallet, og å sende bud etter lege dersom det ble komplikasjoner var ikke alltid en realistisk mulighet på den norske landsbygda.

Portrett av jordmor Helga Johansen, aka. Jordmor-Matja
HARDT: Helga Johansen jobbet over 40 år som jordmor. Hun virket i en tid da fødsler var blitt langt tryggere enn et par generasjoner tidligere, men fremdeles var forbundet med stor risiko. 62 ganger opplevde hun at barnet døde som følge av påkjenningen ved å bli født. Fire ganger sto ikke den fødende kvinnens liv til å redde. Foto: Anno Domkirkeodden

Til hest og til fots

De første 15 årene etter fullført utdanning praktiserte Helga Johansen som «hjelpejordmor» for sin egen mor Helene. I 1902 overtok så Helga formelt vervet som jordmor for «Ringsaker Søndre Distrikt».

Hun tok seg frem ved hjelp av hesteskyss eller til fots. Arbeidet var hardt, ansvarsfullt og dårlig betalt. En jordmor var dessuten på vakt døgnet rundt og året rundt.

I tillegg til jordmorpliktene hadde Helga etter hvert seks egne barn å ta seg av. Det å selv være fødeklar var derimot ingen unnskyldning for at en distriktsjordmor kunne skulke pliktene. Ifølge Arvid Møllers bok forløste for eksempel Johansen et annet barn bare to dager før hun selv fødte sønnen Karl i 1904.

Johansen stelte også dyr og jord på husmannsplassen der familien bodde, men om det kom bud om en fødekvinne i distriktet, var det bare å slippe alt og komme seg av gårde.

Jordmor-Helga hadde rykte på seg for å være trygg og bestemt. Engstelige fødekvinner skal ha blitt beroliget av hennes nærvær og kompetanse. Hun holdt taushetsplikten høyt og fortalte aldri utad om hva hun hadde opplevd av tragedier, gleder og overraskelser i sitt virke.

I senere frigitte fødselsprotokoller kan man derimot lese hennes nøkterne notater om alt hun hadde vært vitne til gjennom sitt lange jordmorliv. Om de mange jentene som var havnet «i uløkka», om komplikasjoner og død, men aller mest om vellykkede fødsler med friske gutte- og jentebabyer.

«En ta dom likeste»

Helga Johansen pensjonerte seg i en alder av 67 år. 16 år senere, tidlig på morgenen 25. september 1947, sovnet hun stille inn.

Fire år etter det igjen sto en tekst med tittelen «Julkvelds-visa» på trykk i julenummeret av Magasinet for alle. Alf Prøysen, nå 35 år gammel, hadde skrevet teksten på oppfordring av bladets redaktør Nils Johan Rud, som også hadde kommet med innspill til små justeringer underveis.

Den kjente melodien som i disse dager fyller de tusen juledekorerte hjem, ble komponert av Arnljot Høyland, og var opprinnelig skrevet til Prøysens « Lærlingvise » fra 1944.

I oktober 1952 spilte Alf Prøysen «Julekveldsvisa» inn på plate akkompagnert av den kjente jazzgitaristen Robert Normann. Resten er, som det heter, historie.

Da Alf Prøysen fylte 50 år i 1964, mottok han et telegram fra Helgas Johansens barnebarn Knut J. Tallhaug.

Knut skrev: «Ta aille dom unga a bessmor tok imot, var du en ta dom likeste.»

Prøysen svarte raskt tilbake: «Å ja, hu Jordmor-Helga visste nok åkke hu dro ut og åkke hu putte innatt.»

Kilder: « Helga Johansen var Alf Prøysens Jordmor-Matja » av Arvid Møller, Wikipedia, Lokalhistoriewiki.no, Kildenett.no, Forskning.no

Statue av Alf Prøysen på Rudshøgda
HYLLEST: Alf Prøysen, her foreviget med Sivert Donalis statue på Rudshøgda, hyllet både jordmoren som hjalp ham til verden og sin egen mormor med Jordmor-Matja i «Julekveldsvisa». Foto: Stein J. Bjørge, Aftenposten, NTB Scanpix
Les også:

Min jobb som jordmor En jordmor gjør mye mer enn å ta imot barn

KONTROLL: Jordmor Mariella Clausen har Anine inne til svangerskapskontroll på helsestasjonen på Bekkestua. Foto: Monica Hilsen

– Jeg brenner for kvinnehelsen og ønsker at kontakt med jordmor i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel blir et reelt tilbud til alle kvinner, sier Mariella Clausen.

– Legg deg på benken så tar jeg en kontroll, sier Mariella Clausen.

Hun er jordmor i kommunehelsetjenesten i Bærum kommune.

Anine er 33 uker på vei med sin førstefødte. Hun er en av Mariella Clausens damer, som følges opp i svangerskapet på helsestasjonen.

Clausen gnir hendene sammen for å varme dem opp før de legges på magen til Anine.

– I min jobb skulle jeg gjerne hatt litt varmere hender, kommenterer hun.

Jordmortjenesten

Jordmortjenesten er en kommunal lovpålagt tjeneste og skal være et lavterskeltilbud for alle kvinner i fertil alder.

Jordmødre i kommunehelsetjenesten følger opp friske gravide i svangerskapet. De forbereder til fødsel, amming og barseltid, og tilbyr hjemmebesøk den første uken etter fødsel. Helsedirektoratet anbefaler at gravide tilbys kontinuitet i svangerskap, fødsel og barseltiden. Det vil si å møte så få fagpersoner som mulig slik at opplevelsen blir en trygg, sammenhengende og helhetlig begivenhet.

Viktig at fosteret får en god start

– Det beste er når jeg treffer kvinnen tidlig i svangerskapet, sier Clausen.

Det ideelle er å følge opp «mine» damer.

Mariella Clausen

Forskning viser at det er veldig viktig for fosterets fremtidige helse at de får en god start. Ved å veilede, motivere og tilby kontinuitet til den gravide kvinnen håper jordmødre å legge grunnlaget for god helse, både psykisk og fysisk resten av livet. En sunn livsstil fremmer også kvinnens helse i svangerskapet og videre i livet. Studier viser at kvinner som går til jordmor i svangerskapet har bedre helse, får friskere barn og flere naturlige fødselsutfall nærmere termin.

– Det ideelle er å følge opp «mine» damer – I hjertet mitt tenker jeg på damene som mine, men det er kanskje feil, det er jo jeg som er jordmoren deres, hvis de vil ha meg da, sier hun.

Relasjon og tillit er viktig

Hun er på to hjemmebesøk i uka til nybakte mødre. 

– Når jeg kommer på hjemmebesøk til «mine damer» er gjensynsgleden stor med klem og ivrig prat. Relasjonen og tilliten er etablert i svangerskapet. Det er lettere å imøtekomme kvinnenes individuelle behov og støtte henne i den nye situasjonen, sier Clausen.

På hjemmebesøk snakker de om fødselen, endringer i kvinnekroppen, veileder om amming og veier barnet.

På etterkontroll er kvinnehelsen i sentrum

En dag annenhver uke tilbyr hun etterkontroller på helsestasjonen. Da kan Clausen møte opptil seks nybakte mammaer. Det er i hovedsak prevensjonsveiledning og seksuell helse det blir snakket om. Hun setter inn spiraler, skriver ut resepter på p-piller og tar celleprøver. Men ofte møter hun også kvinner som synes det er tøft eller tungt i den nye rollen som mor.

– Heldigvis har vi flere måter å hjelpe de på her i Bærum kommune. Veien er kort til god hjelp og støtte, sier Clausen.

Fødselstall

Det ble født 55 120 levendefødte barn i Norge i 2018.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,56 barn per kvinne – som er det laveste nivået noen gang i Norge. 

En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 29,5 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 31,8 år når de fikk sitt første barn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Jeg brenner for kvinnehelsen

I Bærum kommune ble det født 1331 barn i 2018. 5,8 jordmorårsverk er til rådighet for å følge Helsedirektoratets anbefaling om kontinuitet i svangerskap og barseltiden.

 Clausen har jobbet som jordmor på Rikshospitalet i Oslo.

– Jeg trodde jeg skulle få mer tid til «damene mine» i kommunehelsetjenesten enn på sykehuset, men slik er det ikke, sier hun.

– Jeg brenner for kvinnehelsen, og ønsker at kontakt med jordmor i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel blir et reelt tilbud til alle kvinner, sier hun.

Annenhver uke på helsestasjon for ungdom

Clausen jobber også en ettermiddag annenhver uke på Helsestasjon for ungdom i Sandvika. Dette er et tilbud til gutter og jenter i alderen 13–23 år. Her samarbeider hun med helsesykepleiere og en lege. Arbeidsoppgavene er samtaler med de unge, prevensjonsveiledning, seksuell helse, innsetting av spiral og p-stav, samtaler og tiltak ved seksuelt overførbare sykdommer.

Samtale om fødsel, amming og barsel

Sammen med de andre jordmødrene tilbyr Clausen fødsels-, amme- og barselforberedende grupper på helsestasjonen.

Å forberede seg på at du ikke har kontroll, krever forberedelse.

Mariella Clausen

I dag skal hun ha en gruppe til første samtale som går over to tirsdager fra klokken 13.00–15.00. De skal snakke om selve fødselen, amming og barsel. Gruppen består av fem par. Kvinnene som er meldt på, er i uke 30–35 i svangerskapet. De kaller det ikke et kurs, men en samtalegruppe, fordi spørsmålene fra parene skal styre samtalen.

SAMTALEGRUPPE: Fem par er på vei til samtale om fødsel, amming og barsel.

De skal lære å slippe kontrollen

Inne på grupperommet forbereder Mariella til samtalen. Det står lys på bordet, kaffe og kjeks settes frem.

– Jeg har manuset opp i hodet, forteller hun.

Parene starter med å presentere seg og forteller om forventningene til fødselen.

– Å forberede seg på at du ikke har kontroll, krever forberedelse, sier Clausen.

Hun forteller om åpningsfasen (latentfasen). Og snakker videre om frigjøringsfasen av barnet.

– Hvis dere er utrygge, er det vanskelig å samarbeide med riene. Dere må bli venn med riene, sier hun.

Å føde er et maraton

Clausen forklarer entusiastisk. Hun stopper opp og vil gjerne ha flere spørsmål, fordi det er jo ikke et kurs, men en samtale. 

Hun svarer på spørsmål ut ifra sine erfaringer som jordmor i kommunehelsetjenesten, jordmor på Rikshospitalet og som mor til tre egne barn.

Fedrene får råd om hvordan de kan hjelpe til. Hun forbereder dem på at å føde er et maraton.

Kvinnen, «dronninga», må ha nok drikke og mat, som hun får på sykehuset, men medbrakte ekstra raske kalorier er ikke feil. Fødebagen trenger ikke være stor. Toalettsaker, amme-bh, tøfler og en litt stor bukse er nok, forklarer Clausen.

– Det er nettopp de varierte muligheten som følger med jobben som gjør den spennende, understreker Mariella Clausen.

Anines svangerskap følger kurven

Klikk, for å se bilder fra svangerskapskontrollen her.

– Alt ser helt fint ut, sier Mariella Clausen og smiler.