fbpx Ny lederkandidat: Liv Heidi Brattås Remo vil lede NSF Hopp til hovedinnhold

Ny lederkandidat: Liv Heidi Brattås Remo vil lede NSF

Liv Heidi Brattås Remo, sykepleier, lederkandidat NSF
SKOA PÅ: – Jeg har skoa på, sier Liv Heidi Brattås Remo om seg selv. Og: – Jeg har vært leder på toppnivå i kommunehelsetjenesten ganske lenge. Foto: Privat

– Det er ikke en utopi at sykepleiere skal kunne kreve 100 prosent fast stilling i en helsefremmende turnus med en lønn å leve av, sier Liv Heidi Brattås Remo.

Liv Heidi Brattås Remo (51) er den fjerde som nå har kommet inn på listen over dem som vil være forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Valget skal være i november på landsmøtet.

Tidligere har Lill Sverresdatter Larsen, Solveig Kopperstad Bratseth og  Line Orlund sagt seg villig til å være lederkandidater.

– Hvorfor vil du dette?

– Fordi jeg har lyst til å være med på å gjenreise den faglige stoltheten og få synliggjort hvorfor sykepleie gir merverdi i helsetjenesten, forteller Liv Heidi Brattås Remo.

Ønsket i Buskerud

Remo er foreslått som ny forbundsleder av Norsk Sykepleierforbunds fylkesstyre i Buskerud.

– Jeg ble spurt i vinter, foreslått i vår og kjent etter i sommer. Og landet på at dette vil jeg være med på. NSF har en egen plass i hjertet mitt, sier hun.

Remo er oppvokst i Asker utenfor Oslo, der hun fortsatt bor.

Toppleder i kommunehelsetjenesten

Siden 2017 har hun vært daglig leder på Legevakten i Drammensregionen, som er eid av fem kommuner og organisert som et eget selskap.

– Vi har 60 sykepleiere og 120 leger ansatt hos oss, forteller hun.

– Hvorfor egner du deg som leder for Sykepleierforbundet?

– Jeg har vært leder på toppnivå i kommunehelsetjenesten ganske lenge. Jeg har stått på for å få opp sykepleiernes lønn, og jeg har lagt til rette for fagutvikling og kompetanseheving, sier Remo.

– Må argumentere økonomisk

Hun fortsetter:

– Jeg har sett daglig at vi må argumentere økonomisk for at det skal bli satset på sykepleiere. Jeg møter kommunalsjefer og rådmenn, og de er ofte opptatt av antall hender. De vil ha mest mulig omsorg for pengene, og de ser ikke at det trengs hoder og faglig kompetanse for å håndtere kompleksiteten i kommunehelsetjenesten. Jeg er blitt kalt for fagforeningspamp etter slike møter, forteller Remo.

Har laget fagplan for avansert allmennsykepleie

Remo trekker også frem at hun har jobbet mye med AKS, det vil si avansert klinisk allmennsykepleie.

– Nå er det krav om spesialisering i allmennmedisin for at legene skal få jobb i kommunene. Jeg ser at sykepleierne ofte er alene hjemme hos pasienten, og også de trenger bredde- og dybdekunnskap. Da er dette en strålende utdanning å ta, mener hun.

Liv Heidi Brattås Remo har sittet i styringsgruppen for forskningsprosjektet Praksisvel på Universitetet i Sørøst-Norge, som er ett av stedene som tilbyr AKS-utdanningen.

– Og jeg er med i Helsedirektoratets ressursgruppe, som har laget fagplan for denne utdanningen, opplyser hun.

Vil ha definisjonsmakt

– Hva syns du bør være NSFs viktigste saker?

– Jeg er opptatt av å ta tilbake definisjonsmakten i samfunnsdebatten. Jeg vil løfte den sykepleiefaglige stoltheten. Og jeg vil jobbe for at samfunnet rundt oss ser at det ikke er en utopi at sykepleiere skal kunne kreve 100 prosent fast stilling i en helsefremmende turnus med en lønn å leve av.

– Og den fremste hjertesaken din er?

– Den faglige stoltheten. Alle bør vite hvilke fantastiske damer vi står på skuldrene til.

– Mennene da?

– Det var ikke så mange menn i yrket før, det er nå engang sånn at i historien er det Florence og Bergljot som teller mest.

Altså pioneren Florence Nightingale og Bergljot Larsson, som stiftet NSF i 1912.

– Men jeg er opptatt av at sykepleie skal være et naturlig yrkesvalg for menn, tilføyer Remo.

– Har skoa på

– Hva skiller deg fra de andre lederkandidatene?

– At jeg er ute i det norske helsevesenet, har skoa på, vet hvor de trykker. I tillegg har jeg lang politisk erfaring.

Remo har blant annet sittet i kommunestyret i Asker for SV, og hun har vært tillitsvalgt siden hun var student på Ullevål sykepleierhøgskole.

– Jeg kjenner NSF godt, både som ansatt og tillitsvalgt, sier hun.

Hun er gift med Eirik, som også er sykepleier, og sammen har de en sønn på 23 år.

Les også:

Hvordan kan du påvirke ledervalget i NSF?

Landsmøte 2015
DELEGATENE BESTEMMER: I november skal 181 delegater fra 19 fylker velge hvem som skal lede NSF de neste fire år. Vil du påvirke valget, finner du listen over delegater lenger ned i saken. Bildet er fra forrige landsmøte i 2015. Foto: Marit Fonn

På landsmøtet i november skal lederen av sykepleierforbundet velges for fire år. Men hvem får egentlig stemme og hvordan kan du påvirke hvem som vinner valget?

Foreløpig har Lill Sverresdatter Larsen, Solveig Kopperstad Bratseth og Line Orlund sagt at de ønsker å lede Norsk Sykepleierforbund (NSF) de neste fire årene. Fristen for å melde sitt kandidatur som forbundsleder er 4. september.

Selve valget skal skje på landsmøtet til NSF som går av stabelen i uke 45, fra 4. til 8. november.

– Hvordan gjøres valget?

– Er jeg stemmeberettiget? Får vi stemmeseddel i posten? Hvordan gjøres valget av forbundsleder, spurte NSF-medlem Lisbeth Storvik på Sykepleiens facebookside nylig, og la til da hun skrev til oss på e-post:

– Det viktigste valget for sykepleiere er i november, det er ikke kommunevalget i september. Forbundslederen må være villig til å gå i krigen for oss!

Hun er neppe alene om å lure på hvordan valget av forbundsleder gjøres, så her kommer en liten guide til hvordan det hele foregår:

Delegatene stemmer

Norsk Sykepleierforbund har landsmøte hvert fjerde år, hvor landsmøtedelegater fra hele landet skal stake ut kursen for de neste fire årene. De er valgt fra hvert fylke etter hvor mange medlemmer fylket har, og de bestemmer både hva organisasjonen skal jobbe med fremover, og hvem som skal lede den.

Det er altså kun de som er landsmøtedelegater som kan stemme på forbundsleder, to nestledere, forbundsstyremedlemmer og alt annet som skal bestemmes på årets landsmøte.

Delegatene skal velges på fylkesmøte i april det året det er landsmøte, og årets delegater er derfor allerede valgt.

Formelen

I vedtektene står det at antallet delegater fra fylkene til enhver tid skal være tilnærmet 160. I tillegg har hvert fylke en studentdelegat.

Ingen fylker skal ha mindre enn fem eller mer enn 20 delegater, pluss studentdelegat.

For å finne antallet delegater for et fylke, tar man antallet medlemmer i fylket per 1. januar det året landsmøtet skal være, og deler på totalt antall medlemmer, fratrukket studentmedlemmer og medlemmer bosatt i utlandet. Deretter multipliserer man med 160.

Alt under 0,5 avrundes nedover og alt over 0,5 avrundes oppover.

181 stemmeberettigede i år

På grunn av avrundinger blir det i år 162 delegater, pluss 19 studentdelegater. Det vil si at det er 181 delegater med stemmerett på årets landsmøte.

Totalt vil det i år være 265 deltakere om man tar med dem med uttale- og forslagsrett også.

Delegasjonene bestemmer

– Kan delegatene bindes til å stemme på en spesiell måte av sine medlemmer eller fylkesmøtet på forhånd, eller står hver delegat fritt til å bestemme seg der og da på landsmøtet, for eksempel for hvilken lederkandidat de vil stemme på?

Vi spør Rune Baklien, prosjektleder for NSFs landsmøte.

– Dette er ikke vedtektsfestet, men opp til den enkelte delegasjon fra hvert fylke, sier han.

Mulig å kontakte delegatene

Sykepleien spurte alle fylkeslederne i NSF hvordan de velger å gjøre det, og har fått svar fra ti. Ingen av dem har delegater som stiller med bundet mandat.

Det skulle tilsi at dersom du som enkeltmedlem vil forsøke å påvirke delegatene fra ditt fylke, kan du kontakte dem direkte. Her er navnene på alle delegatene som er registrert per 20. august. For å få med alle endringer fremover, kan du gå inn via den faste artikkelsiden til NSF om landsmøtet.

Dette svarer fylkeslederne:

Rogaland:

– I Rogaland har vi ikke tradisjon for «å binde» delegatene opp til å bestemme på en bestemt måte, men vi er opptatt av at man deler åpent sin stemmegivning med delegasjonen slik at avstemmingen er transparent. Dette handler også om at for eksempel delegasjonsinnleggene skal være omforent og stå for det delegasjonen er enig om i saken, skriver fylkesleder Nina Horpestad.

Troms:

– I Troms står delegatene fritt. Men vi bruker mye tid på diskusjoner for å se flere sider av sakene, skriver fylkesleder Hanne Marit Bergland.

Nordland:

– Vi binder ikke opp delegatene på noen måte. De er fritt stillet til å stemme som de vil, men vi samsnakkes selvfølgelig og blir som regel enige om en strategi på forhånd, skriver fylkesleder Gjertrud Helene Krokaa.

Oslo:

– NSF Oslo vil selvfølgelig ikke binde opp delegatene. De er valgt på tillit og skal gjøre seg opp en selvstendig mening ut fra det de får av informasjon både før og under landsmøtet, sier fylkesleder Line Orlund.

Hordaland:

– Ingen delegater reiser til landsmøtet i NSF med bundet mandat, så vidt meg bekjent. Alle stemmer i henhold til egen overbevisning, sier fylkesleder Mette Mikkelsen over telefon.

Hun forteller også at de i forkant av landsmøtet har fire-fem delegasjonsmøter hvor de blant annet snakker om hva delegasjonsjobben innebærer, fordeler saker og øver seg på å legge fram synspunkter fra talerstolen.

Også delegatene fra  Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark og Nord-Trøndelag bestemmer selv hva de vil stemme.

Sannsynligvis gjelder det samme for resten av fylkene også, selv om Sykepleien ikke har lyktes å få svar.