fbpx Line Orlund stiller som lederkandidat i NSF: – Jeg vil styrke fylkene Hopp til hovedinnhold

Line Orlund stiller som lederkandidat i NSF: – Jeg vil styrke fylkene

bildet viser Line Orlund
«FYLKESKVINNEN»: Line Orlund taler fylkeskontorenes sak som lederkandidat i Norsk Sykepleierforbund. Hun savner at de får være med på veksten som medlemsøkningen har gitt. Foto: Eivor Hofstad

Fylkesleder i Oslo Line Orlund stiller som lederkandidat til NSF. Hun vil bygge videre på det hennes forgjengere har gjort, med en ekstra satsing på fylkeskontorene og de lokale tillitsvalgte.

Norsk sykepleierforbunds (NSF) fylkesleder i Oslo, Line Orlund (50), er den tredje som annonserer at hun stiller til valg som leder av NSF, etter at Lill Sverresdatter Larsen og Solveig Kopperstad Bratseth har gjort det samme.

– Jeg stiller som lederkandidat fordi jeg tror jeg har en del erfaringer og egenskaper som gjør at jeg kan ta NSF et skritt lenger mot å bli en sterk og tydelig organisasjon. Jeg mener jeg har en god evne til å formidle hva som er viktig. Både overfor medlemmer, beslutningstakere og mediene, sier Orlund.

Forhandlet frem NSF Student

Orlund har hatt ulike tillitsverv siden hun i 1995 ble leder av studentrådet ved Ullevål sykepleierhøgskole. I 1997/98 var hun leder på fulltid i Utdanningsavdeling for helse- og sosialfag i Studentenes Landsforbund. Den gangen fantes ikke NSF Student.

– Det var faktisk i min periode i Studentenes Landsforbund vi forhandlet frem avtalen om etablering av NSF Student. Det ble en realitet cirka i 1999.

Hjertesaker

– Har du noen hjertesaker?

– Større satsing på fylkeskontorene og tillitsvalgtapparatet, fag og fagutvikling, rekruttering av sykepleiere og spesialsykepleiere. Og så må det satses på kommunene. Mye av nøkkelen til en bedre helsetjeneste er å sette kommunene i stand til å håndtere stadig flere og kompliserte pasientgrupper. Det er helt avgjørende for at også sykehusene skal kunne gjøre en god jobb.

Orlund mener man må starte med studentene når man jobber med rekruttering.

– Rammebetingelsene for veilederne er for dårlige. De må få tid og kompetanse, slik at studentene kan komme ut i andre enden som gode kolleger vi ønsker oss.

Vil styrke fylkeskontorene

– Hvis du skal peke ut bare én fanesak?

– Fylkeskontorene må settes i stand til å møte tillitsvalgte og medlemmer på en god måte. NSF har hatt en stor medlemsvekst siden forrige landsmøte, men fylkeskontorene henger litt etter og har ikke fått være med på veksten. I 2015 fikk fylkeskontorene et løft i antallet årsverk, men medlemstallet har økt med mange tusen siden da.

Siden 1. januar 2015 til 12. august 2019 har medlemstallet i NSF vokst fra 103 445 til over 115 000.

– Jeg kjenner godt til utfordringene til fylkene, siden jeg jobber ved et fylkeskontor og har sittet i fylkesstyret i Oslo siden 2001. Det blir ekstra spennende tider for fylkene når vi etter landsmøtet til NSF skal endre oppbyggingen av organisasjonen. Den såkalte OU-prosessen kommer til å bli krevende, uansett hvilken modell vi går inn for. Det å gjøre noe annet er alltid vanskelig for en organisasjon.

– Ingen revolusjon med meg som leder

– Hvordan vil NSF endre seg med deg som leder?

– Jeg er utrolig stolt av den organisasjonen vi har bygget opp, så det blir ingen revolusjon med meg som leder. Mer små retningsforskyvninger. Det blir viktig å synliggjøre lokalapparatet. Dessuten er jeg glad i å debattere og holde foredrag.

– Hva er den største forskjellen på deg og de andre to kandidatene?

– Nå har jeg ikke snakket med dem, men jeg har lest om hva de mener. Og den største forskjellen jeg ser da, er at jeg ønsker å satse på fylkene. Dessuten har jeg en stor bredde fra mine mange år i NSF, både som nestleder og leder av fylkeskontoret i Oslo. Samtidig har jeg fått forhandlingskompetanse fra mine år i Oslos forhandlingsutvalg i Unio.

Les også:

Lill Sverresdatter Larsen er ny lederkandidat til NSF – og årets første

bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
FAGLIGHETEN INN I POLITIKKEN: Lill Sverresdatter Larsen jobber i dag ved sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ønsker å bruke sykepleiefaglig ekspertise i argumentasjonen for politiske saker som bedre lønn og forsvarlige arbeidsforhold. Foto: Yngve Olsen

Første kandidat til høstens ledervalg i NSF er klar. Lill Sverresdatter Larsen fra Tromsø ønsker å løfte fagtyngden fram i organisasjonen. – NSF skal puste sykepleiefaglig ekspertise i alt vi gjør, sier hun.

Sykepleien ringer Lill Sverresdatter Larsen (snart 40) på Gardermoen hvor hun er på vei til årets ICN-kongress i Singapore. Der skal hun legge fram et abstract om samhandling. Det bygger videre på doktorgradsarbeidet hennes, som handlet om samhandling i demensomsorgen.

Hun har akkurat sluppet nyheten på sin egen blogg om at hun stiller som kandidat til høstens ledervalg i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tre hjertesaker

– Har du noen hjertesaker?

– Du kan lese dem på bloggen min.

– Ja, der var det mange. Men hvis du skal trekke fram de viktigste?

– Da vil jeg si tre: Jeg ønsker at NSF skal puste sykepleiefaglig ekspertise i alt vi gjør, at NSF skal være en transparent organisasjon hvor alle politiske ledd skal være med og informert når det tas viktige bestemmelser, og at NSF har en mer tydelig politisk ledelse som er mer «på». Når de ringer fra Dagsnytt 18, skal vi være med.

– Det krever vel prioritering, ikke bestandig lett å være med over alt?

– Ja, da må man bruke ledelsen på en annen måte enn i dag. Man kan fordele oppgavene litt mer og ha klarere mandat mellom de tre lederne.

Den viktigste fanesaken

– Og hvis du skal peke ut en enkelt fanesak?

– Fag. Jeg ønsker at NSF kan bli mer fagtung i argumentasjonen. Faggruppene må knyttes nærmere til de politiske vurderingene.

Larsen understreker at hun selvfølgelig mener at NSF skal arbeide for konkurransedyktig lønn og mer forsvarlige arbeidsforhold.

– Forskjellen er at jeg mener man skal bruke faglig ekspertise i argumentasjonen, også for slike saker.

– Du ønsker at NSF skal revurdere sin holdning til tredeling av fødselspermisjonen?

– Ja, i dag argumenterer NSF kun ut ifra et likestillingsperspektiv. Jeg mener man må ta med det sykepleiefaglige og biologien også, når man argumenterer. Det ligger egentlig ingen konflikt der, det handler bare om å ta med ulike perspektiver.

Fra Nord-Norge

Lill Sverresdatter Larsen kom til Tromsø da hun var 16 år og har bodd der siden.

– Jeg er oppvokst i Balsfjord i ei lita bygd som heter Josefvatn.

– Har NSF hatt noen fra Nord-Norge i ledelsen før?

– Ikke i nyere tid i hvert fall, og jeg tror ikke i gammel tid heller.

– Tror du den nordnorske bakgrunnen kan tilføre noe?

– Jeg bringer med meg mine røtter og de verdiene jeg har med meg fra en sporty og selvstendig oppvekst i nord. På samme måte som med NSF, er det viktig å vite hvor man kommer fra.

Samtidig mener Larsen at den største utfordringen nå er å bli tydelig på veien framover og forene krefter på tvers av organisasjonen over hele landet.

– Det fortjener både sykepleierne og de som trenger sykepleie. Det er et arbeid jeg gleder meg til.