fbpx Hvordan kan du påvirke ledervalget i NSF? Hopp til hovedinnhold

Hvordan kan du påvirke ledervalget i NSF?

Landsmøte 2015
DELEGATENE BESTEMMER: I november skal 181 delegater fra 19 fylker velge hvem som skal lede NSF de neste fire år. Vil du påvirke valget, finner du listen over delegater lenger ned i saken. Bildet er fra forrige landsmøte i 2015. Foto: Marit Fonn

På landsmøtet i november skal lederen av sykepleierforbundet velges for fire år. Men hvem får egentlig stemme og hvordan kan du påvirke hvem som vinner valget?

Foreløpig har Lill Sverresdatter Larsen , Solveig Kopperstad Bratseth og Line Orlund  sagt at de ønsker å lede Norsk Sykepleierforbund (NSF) de neste fire årene. Fristen for å melde sitt kandidatur som forbundsleder er 4. september.

Selve valget skal skje på landsmøtet til NSF som går av stabelen i uke 45, fra 4. til 8. november.

– Hvordan gjøres valget?

– Er jeg stemmeberettiget? Får vi stemmeseddel i posten? Hvordan gjøres valget av forbundsleder, spurte NSF-medlem Lisbeth Storvik på Sykepleiens facebookside nylig, og la til da hun skrev til oss på e-post:

– Det viktigste valget for sykepleiere er i november, det er ikke kommunevalget i september. Forbundslederen må være villig til å gå i krigen for oss!

Hun er neppe alene om å lure på hvordan valget av forbundsleder gjøres, så her kommer en liten guide til hvordan det hele foregår:

Delegatene stemmer

Norsk Sykepleierforbund har landsmøte hvert fjerde år, hvor landsmøtedelegater fra hele landet skal stake ut kursen for de neste fire årene. De er valgt fra hvert fylke etter hvor mange medlemmer fylket har, og de bestemmer både hva organisasjonen skal jobbe med fremover, og hvem som skal lede den.

Det er altså kun de som er landsmøtedelegater som kan stemme på forbundsleder, to nestledere, forbundsstyremedlemmer og alt annet som skal bestemmes på årets landsmøte.

Delegatene skal velges på fylkesmøte i april det året det er landsmøte, og årets delegater er derfor allerede valgt.  

Formelen

I vedtektene står det at antallet delegater fra fylkene til enhver tid skal være tilnærmet 160. I tillegg har hvert fylke en studentdelegat.

Ingen fylker skal ha mindre enn fem eller mer enn 20 delegater, pluss studentdelegat.

For å finne antallet delegater for et fylke, tar man antallet medlemmer i fylket per 1. januar det året landsmøtet skal være, og deler på totalt antall medlemmer, fratrukket studentmedlemmer og medlemmer bosatt i utlandet. Deretter multipliserer man med 160.

Alt under 0,5 avrundes nedover og alt over 0,5 avrundes oppover.

181 stemmeberettigede i år

På grunn av avrundinger blir det i år 162 delegater, pluss 19 studentdelegater. Det vil si at det er 181 delegater med stemmerett på årets landsmøte.

Totalt vil det i år være 265 deltakere om man tar med dem med uttale- og forslagsrett også.

Delegasjonene bestemmer

– Kan delegatene bindes til å stemme på en spesiell måte av sine medlemmer eller fylkesmøtet på forhånd, eller står hver delegat fritt til å bestemme seg der og da på landsmøtet, for eksempel for hvilken lederkandidat de vil stemme på?

Vi spør Rune Baklien, prosjektleder for NSFs landsmøte.

– Dette er ikke vedtektsfestet, men opp til den enkelte delegasjon fra hvert fylke, sier han.

Mulig å kontakte delegatene

Sykepleien spurte alle fylkeslederne i NSF hvordan de velger å gjøre det, og har fått svar fra ti. Ingen av dem har delegater som stiller med bundet mandat.

Det skulle tilsi at dersom du som enkeltmedlem vil forsøke å påvirke delegatene fra ditt fylke, kan du kontakte dem direkte. Her er navnene på alle delegatene som er registrert per 20. august. For å få med alle endringer fremover, kan du gå inn via den faste artikkelsiden til NSF om landsmøtet.

Dette svarer fylkeslederne:

Rogaland:

– I Rogaland har vi ikke tradisjon for «å binde» delegatene opp til å bestemme på en bestemt måte, men vi er opptatt av at man deler åpent sin stemmegivning med delegasjonen slik at avstemmingen er transparent. Dette handler også om at for eksempel delegasjonsinnleggene skal være omforent og stå for det delegasjonen er enig om i saken, skriver fylkesleder Nina Horpestad.

Troms:

– I Troms står delegatene fritt. Men vi bruker mye tid på diskusjoner for å se flere sider av sakene, skriver fylkesleder Hanne Marit Bergland.

Nordland:

– Vi binder ikke opp delegatene på noen måte. De er fritt stillet til å stemme som de vil, men vi samsnakkes selvfølgelig og blir som regel enige om en strategi på forhånd, skriver fylkesleder Gjertrud Helene Krokaa.

Oslo:

– NSF Oslo vil selvfølgelig ikke binde opp delegatene. De er valgt på tillit og skal gjøre seg opp en selvstendig mening ut fra det de får av informasjon både før og under landsmøtet, sier fylkesleder Line Orlund.

Hordaland:

– Ingen delegater reiser til landsmøtet i NSF med bundet mandat, så vidt meg bekjent. Alle stemmer i henhold til egen overbevisning, sier fylkesleder Mette Mikkelsen over telefon.

Hun forteller også at de i forkant av landsmøtet har fire-fem delegasjonsmøter hvor de blant annet snakker om hva delegasjonsjobben innebærer, fordeler saker og øver seg på å legge fram synspunkter fra talerstolen.

Også delegatene fra  Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark og Nord-Trøndelag bestemmer selv hva de vil stemme.

Sannsynligvis gjelder det samme for resten av fylkene også, selv om Sykepleien ikke har lyktes å få svar.

Les også:

Landsmøtet i NSF påvirker sykepleiernes hverdag

Bildet viser en sykepleier som noterer.
FRA MØTE TIL PRAKSIS: Det som bestemmes på landsmøtet vil påvirke alle landets sykepleiere. Arkivfoto: Bo Mathisen

Sykepleierforbundets landsmøte er i gang på Gardermoen. Her er 5 grunner til at du bør følge med.

1. Det påvirker jobben din

Et landsmøte er Norsk Sykepleierforbund (NSF) sin største politiske mønstring, øverste politiske myndighet og bestemmer hva NSF skal jobbe med de neste 4 årene.

For sykepleiere flest kan landsmøtet være noe de bare ser et glimt av på tv eller radio, men mye av det som bestemmes legger premissene for deres hverdag i årene som kommer.

2. Velger organisasjonens «ansikt» utad

Noe av det mest i øyenfallende et landsmøte gjør, er å velge organisasjonens ledere. I år har Eli Gunhild By, som har ledet NSF de siste 4 årene, ikke utfordrere. Hun blir dermed sykepleiernes viktigste frontfigur i 4 nye år.

Bildet viser Eli Gunhild By på talerstolen under sist landsmøte.
TAR GJENVALG: Eli Gunhild By er eneste kandidat til ledervervet. Foto: Erik M. Sundt

Det betyr ikke bare at du vil se henne på TV og lese om henne i avisene. Vel så viktig er det at By, som NSF-leder, snakker med myndigheter, politikere og andre organisasjoner for å få gjennomslag for sykepleiernes hjertesaker. Hun skal også lede sykepleierne gjennom de årlige tarifforhandlingene, og sørge for lønnspålegg som monner.

I tillegg til leder skal landsmøtet også velge nestleder, 2. nestleder og resten av forbundsstyret. Her er situasjonen mer uklar.

NSFs nominasjonskomité har innstilt på ny nestleder og 2. nestleder, henholdsvis Oddgeir Lunde og Sigbjørn Flatland, og har dermed gitt et klart signal om at de mener disse er mer egnet enn sittende nestleder Solveig Kopperstad Bratseth og 2. nestleder Karen Bjøro.

Les mer:  Kandidater til forbundsstyret

               Disse vil lede NSF

               Vil skifte ut begge nestlederne i NSF

I tillegg vil nominasjonskomiteen skifte ut store deler av forbundsstyret. Det kan ikke tolkes annerledes enn at komiteen har kandidater som de anser for mer egnet enn de som sitter i dagens forbundsstyre og som har ønsket gjenvalg. Bare 2 av 6 faste forbundsstyremedlemmer, Rigmor Føske Johnsen og Kai Øivind Brensden, får fortsette hvis nominasjonskomiteen får det som den vil.

Men delegatene på landsmøtet behøver ikke følge nominasjonskomiteens innstilling og de står helt fritt til å velge hvem de vil. De samme gjelder de øvrige valgene, blant annet som leder av og medlemmer til Rådet for Sykepleieetikk.

Dagens leder, Berit Daae Hustad, ønsker å fortsette, men nominasjonskomiteen har i stedet innstilt Elisabeth Sveen Kjølsrud. Dermed er det duket for politisk kamp om hvem som skal føre den yrkesetiske fanen i et råd som etter vedtektene skal være uavhengig av NSFs politiske ledelse.

Les mer:  Lederkamp i etikkrådet

3. Medlemmene, det vil si du, bestemmer

Landsmøtet skal behandle en rekke prinsipielle saker som vedrører organisasjonens funksjon, arbeidsform og struktur. Gjennom sine fylkeskontorer har alle som er medlem i NSF hatt mulighet til å fremme saker til landsmøtet.

Det innebærer i praksis at hvem som helst som har en god idé, har hatt mulighet til å få sin sak behandlet av landsmøtet, forutsatt at den er velbegrunnet, prinsipiell og at den har «overlevd» behandlingen i fylkeskontoret og NSF sentralt.

Selv om NSFs forbundsstyre ønsker å avvise en sak som er fremmet av et fylke, kan det berørte fylket likevel kreve at saken behandles av landsmøtet. Medlemsdemokratiet blir derfor svært synlig, og landsmøtets sammensetning gjør at et sittende forbundsstyre kan gå på nederlag selv i prinsipielt viktige saker. Den nyvalgte ledelsen må forholde seg til det landsmøtet har bestemt.

4. Det handler om dine penger

Med sine 105 000 medlemmer har Sykepleierforbundet årlig inntekter på cirka en halv milliard kroner. Hva skal pengene brukes til?

Medlemmene ønsker mest mulig «valuta» for kontingenten sin, men meningene kan variere om hva som er den beste måten å gjøre det på.

Bildet viser pengesedler.
DINE PENGER: Helst skal de omsettes i politikk som er bra for deg. Foto: Marit Fonn

Landsmøtet utformer såkalte «innsatsområder» for de neste 4 årene. De er NSFs kampsaker, og strekker seg over et stort spekter, fra lønnspolitikk til rene profesjonsspørsmål.

Landsmøtet vedtar den overordnete politikken, som at man skal jobbe for at sykepleiere ikke skal jobbe mer enn hver tredje helg. ,Men Landsmøtet overlater så til den valgte forbundsledelsen å velge en strategi som skal føre til dette målet.

NSF disponerer 163 årsverk for å iverksette landsmøtets overordnete politikk. Administrasjonen skal hjelpe de politisk valgte til å oppnå de målene som er satt.

Les mer:  Hallo! Dette handler om dine penger

  Slik fordeles en halv milliard

5. Hva kan NSF gjøre for deg?

Bortsett fra at NSF skal jobbe mot politiske mål, er NSF også en organisasjon som skal jobbe for å bistå medlemmene i det daglige.

Landsmøtets rolle er å legge premisser for å bygge opp en medlemsorganisasjon som gir medlemmene det de trenger – når de trenger det.

Derfor tar landsmøtet også stilling til saker som handler om egen organisasjon. En klassiker er at fylkesavdelingene i mange år har kjempet for økte ressurser. Antall medlemmer øker jevnt og trutt, og fylkeskontoret føler derfor økt press. De har også en stor jobb i forhold til tillitsvalgte på arbeidsplassene.

Landsmøtet skal i år ta stilling til om de ønsker å rulle ut en ordning med såkalt frikjøpte nestledere, det vil si nestledere i fylkene som blir lønnet av NSF. En prøveordning i tre fylker, som ble satt i gang av det forrige landsmøtet, viste at man ikke har oppnådd de gevinstene man hadde håpet.

Samtidig har et organisasjonsutviklingsprosjekt foreslått å styrke fylkeskontorene med totalt 12 rådgiverstillinger i kommende periode. Dette innebærer en betydelig styrking, men vil skje administrativt og ikke gjennom en utvidelse av antallet lønnete «politikere» i NSF. Forslaget om å styrke fylkeskontorene med 12 rådgivere, vil falle hvis Landsmøtet – mot formodning – likevel ønsker lønnete nestledere.

Les mer:  Flere ansatte – eller flere betalte politikere?

Uansett hvilket forslag som blir vedtatt, tyder alt på at medlemmer i NSF vil kunne møte et styrket uteapparat etter landsmøtet. Om dette også betyr bedre hjelp til hvert enkelt medlem, uavhengig hvor man er hen i landet, gjenstår å se. Muligens vil neste landsmøte måtte se på det.

Neste landsmøte blir i 2019 - om ikke dette landsmøtet ønsker å gå tilbake til 3-årsperioder. Det skal de 178 delegatene på Gardermoen denne uken stemme over.