Landsmøtet i NSF påvirker sykepleiernes hverdag

1. Det påvirker jobben din

Et landsmøte er Norsk Sykepleierforbund (NSF) sin største politiske mønstring, øverste politiske myndighet og bestemmer hva NSF skal jobbe med de neste 4 årene.

For sykepleiere flest kan landsmøtet være noe de bare ser et glimt av på tv eller radio, men mye av det som bestemmes legger premissene for deres hverdag i årene som kommer.

2. Velger organisasjonens «ansikt» utad

Noe av det mest i øyenfallende et landsmøte gjør, er å velge organisasjonens ledere. I år har Eli Gunhild By, som har ledet NSF de siste 4 årene, ikke utfordrere. Hun blir dermed sykepleiernes viktigste frontfigur i 4 nye år.

Det betyr ikke bare at du vil se henne på TV og lese om henne i avisene. Vel så viktig er det at By, som NSF-leder, snakker med myndigheter, politikere og andre organisasjoner for å få gjennomslag for sykepleiernes hjertesaker. Hun skal også lede sykepleierne gjennom de årlige tarifforhandlingene, og sørge for lønnspålegg som monner.

I tillegg til leder skal landsmøtet også velge nestleder, 2. nestleder og resten av forbundsstyret. Her er situasjonen mer uklar.

NSFs nominasjonskomité har innstilt på ny nestleder og 2. nestleder, henholdsvis Oddgeir Lunde og Sigbjørn Flatland, og har dermed gitt et klart signal om at de mener disse er mer egnet enn sittende nestleder Solveig Kopperstad Bratseth og 2. nestleder Karen Bjøro.

Les mer:  Kandidater til forbundsstyret

Disse vil lede NSF

Vil skifte ut begge nestlederne i NSF

I tillegg vil nominasjonskomiteen skifte ut store deler av forbundsstyret. Det kan ikke tolkes annerledes enn at komiteen har kandidater som de anser for mer egnet enn de som sitter i dagens forbundsstyre og som har ønsket gjenvalg. Bare 2 av 6 faste forbundsstyremedlemmer, Rigmor Føske Johnsen og Kai Øivind Brensden, får fortsette hvis nominasjonskomiteen får det som den vil.

Men delegatene på landsmøtet behøver ikke følge nominasjonskomiteens innstilling og de står helt fritt til å velge hvem de vil. De samme gjelder de øvrige valgene, blant annet som leder av og medlemmer til Rådet for Sykepleieetikk.

Dagens leder, Berit Daae Hustad, ønsker å fortsette, men nominasjonskomiteen har i stedet innstilt Elisabeth Sveen Kjølsrud. Dermed er det duket for politisk kamp om hvem som skal føre den yrkesetiske fanen i et råd som etter vedtektene skal være uavhengig av NSFs politiske ledelse.

Les mer:  Lederkamp i etikkrådet

3. Medlemmene, det vil si du, bestemmer

Landsmøtet skal behandle en rekke prinsipielle saker som vedrører organisasjonens funksjon, arbeidsform og struktur. Gjennom sine fylkeskontorer har alle som er medlem i NSF hatt mulighet til å fremme saker til landsmøtet.

Det innebærer i praksis at hvem som helst som har en god idé, har hatt mulighet til å få sin sak behandlet av landsmøtet, forutsatt at den er velbegrunnet, prinsipiell og at den har «overlevd» behandlingen i fylkeskontoret og NSF sentralt.

Selv om NSFs forbundsstyre ønsker å avvise en sak som er fremmet av et fylke, kan det berørte fylket likevel kreve at saken behandles av landsmøtet. Medlemsdemokratiet blir derfor svært synlig, og landsmøtets sammensetning gjør at et sittende forbundsstyre kan gå på nederlag selv i prinsipielt viktige saker. Den nyvalgte ledelsen må forholde seg til det landsmøtet har bestemt.

4. Det handler om dine penger

Med sine 105 000 medlemmer har Sykepleierforbundet årlig inntekter på cirka en halv milliard kroner. Hva skal pengene brukes til?

Medlemmene ønsker mest mulig «valuta» for kontingenten sin, men meningene kan variere om hva som er den beste måten å gjøre det på.

Landsmøtet utformer såkalte «innsatsområder» for de neste 4 årene. De er NSFs kampsaker, og strekker seg over et stort spekter, fra lønnspolitikk til rene profesjonsspørsmål.

Landsmøtet vedtar den overordnete politikken, som at man skal jobbe for at sykepleiere ikke skal jobbe mer enn hver tredje helg. ,Men Landsmøtet overlater så til den valgte forbundsledelsen å velge en strategi som skal føre til dette målet.

NSF disponerer 163 årsverk for å iverksette landsmøtets overordnete politikk. Administrasjonen skal hjelpe de politisk valgte til å oppnå de målene som er satt.

Les mer:  Hallo! Dette handler om dine penger

  Slik fordeles en halv milliard

5. Hva kan NSF gjøre for deg?

Bortsett fra at NSF skal jobbe mot politiske mål, er NSF også en organisasjon som skal jobbe for å bistå medlemmene i det daglige.

Landsmøtets rolle er å legge premisser for å bygge opp en medlemsorganisasjon som gir medlemmene det de trenger – når de trenger det.

Derfor tar landsmøtet også stilling til saker som handler om egen organisasjon. En klassiker er at fylkesavdelingene i mange år har kjempet for økte ressurser. Antall medlemmer øker jevnt og trutt, og fylkeskontoret føler derfor økt press. De har også en stor jobb i forhold til tillitsvalgte på arbeidsplassene.

Landsmøtet skal i år ta stilling til om de ønsker å rulle ut en ordning med såkalt frikjøpte nestledere, det vil si nestledere i fylkene som blir lønnet av NSF. En prøveordning i tre fylker, som ble satt i gang av det forrige landsmøtet, viste at man ikke har oppnådd de gevinstene man hadde håpet.

Samtidig har et organisasjonsutviklingsprosjekt foreslått å styrke fylkeskontorene med totalt 12 rådgiverstillinger i kommende periode. Dette innebærer en betydelig styrking, men vil skje administrativt og ikke gjennom en utvidelse av antallet lønnete «politikere» i NSF. Forslaget om å styrke fylkeskontorene med 12 rådgivere, vil falle hvis Landsmøtet – mot formodning – likevel ønsker lønnete nestledere.

Les mer: Flere ansatte – eller flere betalte politikere?

Uansett hvilket forslag som blir vedtatt, tyder alt på at medlemmer i NSF vil kunne møte et styrket uteapparat etter landsmøtet. Om dette også betyr bedre hjelp til hvert enkelt medlem, uavhengig hvor man er hen i landet, gjenstår å se. Muligens vil neste landsmøte måtte se på det.

Neste landsmøte blir i 2019 - om ikke dette landsmøtet ønsker å gå tilbake til 3-årsperioder. Det skal de 178 delegatene på Gardermoen denne uken stemme over.