fbpx Tredobling av antallet menn som vil bli helsesykepleier Hopp til hovedinnhold

Tredobling av antallet menn som vil bli helsesykepleier

Mannlig student tar notater
POPULÆRT: Aldri før har så mange menn ønsket å bli helsesykepleier, men kampen om studieplassene er hard. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

I 2019 har tre ganger så mange menn søkt seg til helsesykepleierstudiet sammenliknet med forrige opptaksrunde, den gang tittelen var «helsesøster».

Rekordmange ønsker å utdanne seg til helsesykepleier.

Det viser tall NRK Telemark har samlet inn fra de ni studiestedene som for tiden tilbyr denne videreutdanningen for sykepleiere.

Samlet sett har 4475 studiet som sitt førstevalg i 2019, noe som innebærer en økning på rundt 24 prosent sammenliknet med forrige opptaksrunde ved de ulike studiestedene.

(NB: Noen steder har opptak hvert år, mens andre har annethvert år. Ett av studiestedene, NTNU Ålesund, har ikke opptak inneværende år og er dermed ikke tatt med i utregningene.)

214 prosents økning

Selv om andelen menn som søker seg til studiet, fremdeles er marginal, er økningen formidabel.

Mens det ved forrige opptaksrunde var 29 menn som hadde studiet som førstevalg, er tallet nå 91. Det innebærer en økning på 214 prosent, eller en drøy tredobling.

Populariteten gjør derimot at kampen om plassene hardner til, for antallet studieplasser har ikke økt på langt nær så mye som interessen. I 2019 er det 13,8 søkere per tilgjengelige studieplass, mens det ved forrige runde var 12,5.

Elleve menn

Da Sykepleien gjorde en kartlegging i fjor høst, fant vi at det da var totalt elleve mannlige helsesøstre i arbeid her i landet.

Det er kjempeflott med en slik utvikling!

Aleksander Finnland Foss

En av dem var Aleksander Finnland Foss i Trondheim, som fra nyttår av altså har kunnet titulere seg med den kjønnsnøytrale yrkesbenevnelsen helsesykepleier.

– Det er kjempeflott med en slik utvikling! sier han om økningen av antall menn til studiet.

Portrett av Aleksander Finnland Foss, helsesykepleier i Trondheim
MANGFOLDIG: Aleksander Finnland Foss tror mannlige helsesykepleiere kan senke terskelen for enkelte gutter med hensyn til å oppsøke tjenesten. Foto: Privat

Mye oppmerksomhet

Foss tror medieoppmerksomhet rundt menn som allerede er i yrket, ham selv inkludert, kan ha bidratt til interessen.

– At vi har fått en kjønnsnøytral tittel, hjelper selvsagt også, tror han.

– Kan menn bidra med noe annet i dette yrket enn kvinner?

– Jeg mener det uansett er sunt med mangfold, og en blanding av menn og kvinner på en arbeidsplass. For enkelte gutter vil muligens også terskelen for å oppsøke tjenesten senkes dersom de får mulighet til å prate med en mann, sier Foss.

Les også:

Vi går daglig i bresjen for samarbeid og samordning av tilbud til barn og unge

Bildet viser skoleelever som går i samlet tropp
SAMHANDLING: Innlegget til Camilla Stoltenberg understreker behovet for flerfaglig samarbeid, som om det er noe NSF ikke anerkjenner. Faktum er at helsesykepleierne har bidratt sterkt til at hele 12 av anbefalingene i de nye retningslinjene for skolehelsetjenesten omhandler samhandling med skolen, skriver Waldum-Grevbo. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Det skal mer enn ros til for å imponere meg når barnas egen skolehelsetjeneste står på spill, skriver Kristin Sofie Waldum-Grevbo i et tilsvar til Camilla Stoltenbergs innlegg.

«Vi er mektig imponert over innsatsen helsesykepleierne gjør», skriver Camilla Stoltenberg i et innlegg i Sykepleien. Dette utsagnet kommer som svar på de kritiske og konkrete spørsmålene vi – gjennom Norsk Sykepleierforbunds (NSFs) høringssvar – har stilt til deler av Stoltenbergutvalgets rapport. Det skal mer enn ros til for å imponere meg når barnas egen skolehelsetjeneste står på spill.

Innlegget understreker behovet for flerfaglig samarbeid, som om det er noe NSF ikke anerkjenner. Helsesykepleiere går daglig i bresjen for samarbeid og samordning av tilbud til barn og unge. Helsesykepleierne har bidratt sterkt til at hele 12 av anbefalingene i de nye retningslinjene for skolehelsetjenesten omhandler samhandling med skolen.

Reagerer kraftig

Det NSF har reagert aller kraftigst på er at utvalget foreslår:

  • At det faglige og administrative ledelsesansvaret for hele skolehelsetjenesten bør overføres til skoleledelsen.
  • Å fjerne bestemmelsene om plikt til å ha en skolehelsetjeneste regulert i Helse- og omsorgstjenesteloven og i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Ikke deltatt i diskusjonen

Det er oppsiktsvekkende at utvalget velger å uttale seg om plassering og organisering av skolehelsetjenesten uten at fagpersoner med erfaring fra, og forståelse for, feltet har vært med i diskusjonen.

Hvorfor skal rektor være den rette til å koordinere helsetilbudet til barn og unge?

Utvalget mener det vil bli bedre tverrfaglig samhandling hvis hver rektor får råderett over skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten samhandler tett med resten av helsetjenestene for barn og unge. Hvorfor skal rektor være den rette til å koordinere helsetilbudet til barn og unge, og ønsker virkelig rektorene dette tilleggsansvaret? Helsesykepleiernes spådom er at den viktige samhandlingen mellom helsestasjon, fastleger og spesialisthelsetjenesten med dette vil minimeres.

Et urimelig forslag

Når det gjelder forslaget om å fjerne kravet til å ha en skolehelsetjeneste, føler jeg meg relativt trygg på at dette ikke har bred nok støtte hos barn, unge, politikere og befolkningen for øvrig til at det blir en realitet. Blir vi invitert til en dialog, bidrar vi gjerne med kunnskap om skolehelsetjenestens rolle og funksjon for barn og unge i dag, og hvorfor forslaget faller på sin egen urimelighet.

Camilla Stoltenberg unngår å kommentere et sitat fra rapporten som NSF har reagert på og etterspurt referanser på. I beskrivelsen av flerfaglig innsats rangeres nemlig bidragsyterne i skolen på følgende måte: «Den relevante faglige kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte assistenter er trolig ganske lav. Den relevante kompetansen til helsesykepleiere og ansatte med sosialfaglige utdanninger er trolig større. Den tyngste relevante kompetansen ligger hos psykologer, enten i PPT eller knyttet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten».

Ros uten innhold

Dette avsnittet kan fort leses som at utvalget ikke er særlig imponert over innsatsen som gjøres i den helsefremmende og forebyggende tjenesten for barn og unge i dag. Helsesykepleiere har «trolig» noe å komme med. Det kan rett og slett virke som utvalget mener at helsesykepleiere bør byttes ut med aktører med spisskompetanse innen behandling, og da særlig innen psykisk helse. Hvordan vil dette bidra til at gutter presterer bedre på skolen? Utvalget har jo selv vist til at Norge er i verdenstoppen når det gjelder diagnoser som ADHD allerede, for å nevne en aktuell diagnose.

Helse er et helhetlig begrep som handler om langt mer enn psykisk sykdom.

Ros uten innhold, eller med en skjult agenda funker dårlig på barn og helsesykepleiere. Vi som er tett på barn og unge vil kjempe for at også fremtidens gutter – og jenter – skal ha en lett tilgjengelig tjeneste på skolen, og som jobber etter helsefremmende og forebyggende prinsipper. Helse er et helhetlig begrep som handler om langt mer enn psykisk sykdom. Det må også skolehelsetjenesten avspeile.