fbpx Lønnsoppgjøret 2019: Unio er klar for streik Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret 2019: Unio er klar for streik

Streikevest i Norsk Sykepleierforbund (NSF)
STREIKEPLANER: De aller fleste som tas ut i en eventuell streik, er lærere. Av de 7000 som blir tatt ut, er kun 218 sykepleiere. Foto: Marit Fonn
218 sykepleiere i KS og 55 sykepleiere i staten tas ut i streik fra 24. mai, dersom partene ikke blir enige.

I dag, 16. mai, la Unio frem sin plan for hvem som blir tatt ut i streik dersom KS og Unio ikke blir enige om lønnsoppgjøret. Også lønnsoppgjøret i Staten gikk til mekling og er klare med sine streikeplaner. Alle har meklingsfrist natt til 24. mai

Streikeuttaket i KS

KS' lønnstilbud til sykepleierne var historisk bra, men lærere med lang utdanning fikk ikke et godt nok lønnstilbud fra KS. Det er hovedårsaken til at det ble brudd i forhandlingene – og mekling.

7000 Unio-medlemmer er med i første streikeuttak. De aller fleste som tas ut, er lærere. Av de 7000 som blir tatt ut, er kun 218 sykepleiere.

Her er oversikten over hele streikeuttaket i KS.

Streikeuttaket i staten

1000 statsansatte vil bli tatt ut i en eventuell streik fra fredag 24. mai. 55 av dem er sykepleiere.

– Det er klart at en eventuell streik vil merkes godt. Våre medlemmer gjør viktige samfunnsoppgaver, som etterforskning og undervisning. En konflikt vil for eksempel kunne få konsekvenser for eksamen og sensur ved universitetene i Oslo, Bergen og Bodø, sier forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind i en pressemelding.

Oversikt over steder og virksomheter der statsansatte kan bli tatt ut i streik:

Nordland

  • Fylkesmannen i Nordland
  • Nav Nordland
  • Nord Universitet
  • Nordland politidistrikt
  • Skatt nord, avdeling Bodø

Oslo

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt
  • Oslo politidistrikt
  • Oslomet – storbyuniversitetet
  • Universitetet i Oslo

Vest

  • Forsvarets fellestjenester
  • Høgskulen på Vestlandet i Bergen
  • Skatt vest, avdeling Bergen
  • Universitetet i Bergen
  • Vest politidistrikt
Les også:

Lønnsoppgjøret 2019: NSF fikk historisk godt tilbud

Eli Gunhild By, NSF-leder, pressekonferanse om lockout
TILBUD: Har du ti års ansiennitet, og tjener 447 000 kroner i grunnlønn, ville du vært en av dem som prosentvis ville økt mest i lønn dersom Unio hadde akseptert lønnstilbudet fra KS, sier Eli Gunhild By. Foto: Marit Fonn
KS' lønnstilbud til sykepleierne var historisk bra, men lærerne fikk et tilbud de ikke kunne godta. Dermed ble det nei – og mekling.

Natt til 1. mai ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom Unio, som representerer sykepleierne, og KS, som er arbeidsgiverorganisasjonen til kommunene.

Årsaken til bruddet var at lærerne i Unio sa nei til lønnstilbudet fra KS.

12 prosent lønnsøkning for de dårligst betalte

KS' lønnstilbud garanterer sykepleiere med ti års ansiennitet en minsteinntekt på 500 000 kroner.

– Maksimalt tillegg for en sykepleier og andre høyskolegrupper med ti års ansiennitet ville vært på mer enn 53 000 kroner, et tillegg på nesten 12 prosent. Nå risikerer faktisk sykepleierne å bli kastet ut i en streik mot dette resultatet. Det er ikke lett å forstå, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, i en pressemelding like etter at bruddet ble klart.

Les mer om dette her: Brudd i KS

Historisk lønnstilbud

Men er NSFs leder Eli Gunhild By enig i at KS' lønnstilbud er så godt som Gangsø fremstiller det?

– Er det et historisk bra lønnstilbud?

– Ja, det er det, konstaterer By.

– Det har vært litt forvirring rundt påstanden om at KS tilbud vil gi en lønnsøkning på 12 prosent til sykepleierne?

– I KS har vi noe som heter garantilønn. I tilbudet vi fikk fra KS, ville sykepleierne med ti års ansiennitet som ligger lavest i forhold til denne garantilønnsoversikten, få en lønnsøkning på 53 000 kroner. Det er kun de som ligger lavest som ville økt lønnen med 12 prosent, forklarer By. 

Har du ti års ansiennitet, og tjener 447 000 kroner i grunnlønn, ville du vært en av dem som prosentvis ville økt mest i lønn.

– For andre som tjener for eksempel 470 000 kroner i grunnlønn, ville den prosentvise lønnsøkningen blitt mindre, sier By.

Du kan lese detaljene om KS' lønnstilbud i protokollen her.

Klar melding fra kommunene

– Vi hadde klare føringer fra våre medlemmer. Kommunene har vært krystallklare på at sykepleierne skulle løftes i årets oppgjør, det er der kommunene opplever de største utfordringene med å rekruttere og beholde helt avgjørende kompetanse. Vi har strukket oss så langt som overhodet mulig og funnet gode løsninger innenfor rammen av oppgjøret i privat sektor, sa Gangsø i pressemeldingen KS sendte ut.

Lærere versus sykepleiere

Lærere med lang utdanning fikk ikke et godt nok lønnstilbud fra KS. Det er hovedårsaken til at det ble brudd i forhandlingene.

– Vi stemte for KS sitt forslag, Utdanningsforbundet stemte mot. De fikk flertall i forhandlingsutvalget. Da blir det brudd. Sånn er reglene, sier Eli Gunhild By.

I Sykepleiens kommentarfelt på Facebook er det flere som mener lærerne har for stor makt i Unio og synes det er vanskelig å akseptere at NSF må si nei til et godt lønnstilbud. Noe som igjen kan sende dem ut i en streik 24. mai.

– Hva kan du si til disse sykepleierne?

– NSF har selv valgt å være medlem av Unio-fellesskapet. Vi kan spillereglene og forholder oss til dem. I en hovedsammenslutning som Unio må alle gi og ta. Sånn fungerer de demokratiske spillereglene, sier hun.

By legger til at NSF ikke har noen planer om å melde seg ut av Unio.

Skjermdump av Facebook-kommentarer fra Sykepleiens side
DISKUSJON: Her er et lite utdrag kommentarer fra Sykepleiens Facebook-side etter at saken om brudd i KS ble publisert. Foto: Skjermdump

Splitt og hersk

Unios forhandlingsleder i KS, Steffen Handal, mener KS prøver å så splid mellom Unios medlemsforbund.

‒ Det hadde vært mulig å finne en akseptabel løsning for alle, sier Handal i en pressemelding som kom etter bruddet.

Da Unios forbund skulle stemme over KS' lønnstilbud, var det sju stemmer for å godta forslaget, inkludert NSF. Utdanningsforbundet og Forskerforbundet, med sine ni stemmer, stemte mot KS' lønnstilbud. Dermed ble det brudd.

Nå må NSFs forbundsleder Eli Gunhild By, sammen med sitt forhandlingsteam, gjøre seg klar til mekling – og en eventuell streik 24. mai.

– Er det sannsynlig at KS vil øke lønnsrammen, slik at en eventuell lønnsøkning for lærere vil komme i tillegg til tilbudet som er gitt?

– Det får vi svar på når meklingen er i gang, sier By.

Noen ord og uttrykk

Når forhandlingene pågår, bruker partene en rekke ord og uttrykk som det kan være verdt å lære seg eller å få repetert. Da blir det lettere å forstå hva arbeidsgivere og arbeidstakerforeningene faktisk snakker om:

Frontfaget

  • Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO. Resultatet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der Unio er forhandlingspart.

Hovedtariffoppgjør 

  • Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten) for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. 


Mellomoppgjør 

  • Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret.

Lønnsglidning 

  • Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige, avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved ansettelse.

Lønnsoverheng 

  • Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året. Det vil si lønnen du hadde i desember, minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året, gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er fra 1. mai til 30. april.

Rammen

  • Rammen for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning, som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Generelt tillegg 

  • Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon.

Kilde: NSF