Folk som har fått åpen hjertekirurgi, står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet. 

I Norge har vi lenge manglet oppdaterte tall på dette.

Men takket være forskning, vet vi nå hvor lang gjennomsnittlig sykemeldingstida er for denne gruppen.

I Norge: 30 uker

I Australia: 9 uker.

Presisering: Det var 30 uker for de inkluderte studiene fra flere land. Tallet fra Australia er for kun én type hjertekirurgi (ACB-operasjon).

Vi skal en tur til Australia for å høre hva de gjør der.

Men først må vi innom Trondheim.

Fra hvile i 2008 til jobb i 2024

Anders Sprækenhus Berg i Trondheim hadde sin andre hjerteoperasjon i november i fjor. Den første var i 2008, det var åpen hjertekirurgi.

41-åringen har vært i jobb en stund nå. 

– Målet var full jobb igjen i august. Men jeg var tilbake i mai, forteller han på telefon til Sykepleien.

Berg har merket stor forskjell på hvordan hjelpeapparat og helsepersonell tenker om jobb i dag sammenlignet med i 2008, da han hadde den første hjerteoperasjonen. 

I 2008 var det mye mer vekt på at behandlingen var å hvile. Etter operasjonen i 2024 var det mye mer vekt på at hjertepasientene skulle raskest mulig tilbake i jobb, forteller han.

Store utgifter, størst risiko

Nav betalte ut 66,8 milliarder kroner i sykepenger til personer i Norge i 2024, og 1,2 milliarder i sykepenger til nordmenn i utlandet. 

Tallet på personer som har gjennomført åpen hjertekirurgi, ligger nå i underkant av 2700 i året.

Nav har ikke tall spesifikt på hvor mye hjertepasienter får i sykepenger. 

Forskningsinstituttet Sintef beregner at et tapt dagsverk koster en bedrift 4200 kroner per dag.

Intensivsykepleier og PhD-stipendiat Michael Mortensen har gjort en stor kartleggingsstudie. Han har koblet data fra Nav opp mot Norsk hjertekirurgisk register. 

Mortensen har funnet hvem som har størst risiko for lang sykemeldingstid over seks måneder. Det er:

• Kvinner
• Folk med lav utdanning og lav lønn
• De med hardt fysisk arbeid
• De som har hatt hjerteinfarkt før operasjonen eller har diabetes
• Pasienter som opplever slag eller nyresvikt etter operasjonen
• Pasienter med en New York Heart Association Functional Classification (NYHA) skår over 3

Kvinner: Følte seg overlatt til seg selv 

Kvinner har i gjennomsnitt 30 dager lenger sykemeldingstid enn menn.

Mortensen har intervjuet ni norske kvinner etter åpen hjertekirurgi.

Hovedfunnet er dette:

De følte det var vanskelig å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten etter utskriving fra sykehuset. Det meste av oppfølging var overlatt til fastlegen og lokalsykehus.

Men kunne noe ha blitt gjort annerledes etter inngrepet?

Ja, mener Mortensen.

– Kvinnene etterlyste en lengre oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og kunne ønsket seg en lengre oppfølging fra det universitetssykehuset hvor de var opererte, sier han til Sykepleien.

Hva gjør de i Australia?

Og da er det på tide å svinge innom Australia.

Hvorfor har hjertekirurgiske pasienter vesentlig lavere sykemeldingstid der enn i Norge? Og også lavere enn i Sverige (for der er sykemeldingstida enda lenger enn i Norge)?

– Vi lurer på om det kan være et skandinavisk fenomen. Fordi vi vet at vi har gode sykemeldingsordninger i Norge, sier Mortensen.

Han kommer nettopp fra ett års opphold i Australia. Og er nokså sikker på at de store forskjellene i sykemeldingstid også kan ha andre årsaker enn gode sykemeldingsordninger.

Mortensen forteller at de i Australia har et helt annet, og bedre, opplegg for folk som har hatt åpen hjertekirurgi:

• Pasientene har et eget telefonnummer de kan ringe til når de har spørsmål eller er urolige.
• De har en fast sykepleier som følger dem opp.
• De får tilbud om rehabilitering på sykehuset hvor de ble operert.
• De følges opp av tverrfaglig team, kirurg, leger, sykepleiere og fysioterapeuter.
• De får snakke med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.

– Vi har en jobb å gjøre med å sette inn tiltak både før og etter hjerteoperasjonen, slår Mortensen fast.

Han peker på at forskningen viser dette: Jo lenger du går sykmeldt, jo verre blir det å komme tilbake i jobb. 

– Dørstokkmila blir veldig tung.

19 spørsmål: Sykepleiere kan gjøre en forskjell

Og det er her sykepleierne kan kommet inn og gjøre en forskjell. 

De kan bidra til å få ned sykemeldingstida for hjertekirurgiske pasienter.

De kan bruke et enkelt skjema med 19 spørsmål (se faktaboks).

– En sykepleier kunne tatt en telefon og snakket om å komme tilbake til jobb, foreslår Mortensen.

En slik samtale ville pushet pasienten i riktig retning, mener han. 

Nå er et skjema med 19 spørsmål validert. Spørsmålene funker, ifølge en ny studie publisert på Sykepleien Forskning.

– Det er et godt verktøy for å finne ut hvem som kanskje trenger litt ekstra støtte for å komme tilbake i jobb, forteller intensivsykepleier og mastergradsstudent Christian Breisnes til Sykepleien.

Det er han som har stått i spissen for å sjekke kvaliteten på de 19 spørsmålene i skjemaet.

– Skjemaet er godt for å kunne oppdage pasienter med liten tro på egen jobbrelatert mestring, og støtte pasienter i fasene gjennom behandlingsforløpet, understreker Breisnes.

Klar for Zambia 

Vi må tilbake til Trondheim.

Anders Berg jobber som produksjonstekniker hos Interwell. 

– Hvorfor var du så motivert for å komme i jobb igjen raskest mulig?

– Man blir sykere av å se i veggen. Jeg ville ikke bli seilt fra. Jeg vil gjøre en slags nytte for meg, svarer Berg.

Sammen med kone og tre barn er han klar for avreise til Zambia når Sykepleien snakker med ham. Der skal de være på ferie i 20 dager.

– Det er verdt det

Mange hjertepasienter hadde hatt godt av å bli mer utfordret, mener Berg. 

– Det er medisin å være sammen med andre mennesker. Og hvis man tør mer, orker man mer.

– Hva vil du si til andre som sliter med motivasjonen, hjertepasienter som har hatt samme operasjon som deg?

– Slitet med å komme seg tilbake, er verdt det.