fbpx Lønnsoppgjøret: Brudd i staten Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret 2019: Brudd i staten

Streikevest i Norsk Sykepleierforbund (NSF)
BRUDD: Blir det streik fra 24. mai? Foto: Marit Fonn

Staten og Unio ble ikke enige. Dersom meklingen ikke fører frem, kan høyskolelektorer bli tatt ut i streik fra 24. mai.

Unio og staten hadde frist til midnatt til 1. mai, men ble ikke enige. De må derfor møte til mekling hos Riksmekleren.

Sykepleiere i staten

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har rundt 1200 medlemmer i det statlige tariffområdet. De fleste av dem jobber ved høgskoler, i Forsvaret eller i departementer, direktorater, fylkesmannsembeter, Nav og Bufetat.

Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan det bli streik.

– Det var ikke mulig å komme til en forhandlingsløsning i lønnsoppgjøret i staten, som nå går til mekling.

Lønn og pensjon

– Statens tilbud var ikke godt nok på verken lønn eller pensjon, sier Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i en pressemelding.

Samtlige fire hovedsammenslutninger, Unio, LO, YS og Akademikerne, valgte å bryte forhandlingene før fristen gikk ut. Oppgjøret i staten går nå til Riksmekleren.

Det er satt av tre dager til mekling fra 21. mai. Blir det ikke enighet i mekling, kan det altså bli streik – fra 24. mai.

Les mer om lønnsoppgjøret her: 
Brudd i KS
Enighet i Oslo
Spekter og NSF enige om lønn

Lønnsoppgjøret 2019: Lønnsoppgjøret for sykepleiere i staten er i gang

Helsearbeider med stetoskop mot sparegris
FRISTER: Partene har frist på seg til å bli enige midnatt 30. april. Lykkes ikke forhandlingene blir det mekling fra 21. til 23. mai. Blir man ikke enige der heller, blir det streik. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det viktigste med dette oppgjøret er at alle får en god reallønnsutvikling, sier Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind.

Norsk Sykepleierforbund har rundt 1200 medlemmer i det statlige tariffområdet. De fleste av dem jobber ved høgskoler, i forsvaret eller i departementer, direktorater, fylkesmannsembeter, Nav og Bufetat.

Kravene levert klokka 12.00

Unio leverte sine lønnskrav til Staten i dag, 23. april, klokka 12. Unio har litt over 33 000 medlemmer i statlig tariffområde. De største gruppene er politiet og forskerne.

Forhandlingsleder i Unio stat er Guro Elisabeth Lind fra Forskerforbundet. Fra Norsk Sykepleierforbund er det assisterende forhandlingssjef Kari Tangen som er med i forhandlingsutvalget til Unio stat.

LO, YS og NHO ble tidligere i vår enige om en lønnsramme på 3,2 prosent. Dette legger føringer for alle forhandlinger som kommer etter.

Frist 1. mai

Partene har frist på seg til å bli enige innen midnatt 30. april. Lykkes ikke forhandlingene, blir det mekling fra 21. til 23. mai. Blir man ikke enige der heller, blir det streik.

– Streik er et verdifullt verktøy, men mitt hovedmål er alltid å komme til enighet. Vi må ta høyde for at oppgjør ikke nødvendigvis går dit vi ønsker. Min inngang til forhandlingene er at vi skal klare å komme til enighet gjennom forhandlinger, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio Stat i en pressemelding.

Ønsker et sentralt oppgjør

Lind sier at medlemmene ønsker et sentralt lønnsoppgjør.

– Men det viktigste med dette oppgjøret er at alle får en god reallønnsutvikling, sier Lind.

– Det har vært tre oppgjør på rad med lokale potter, men å få til gode forhandlinger lokalt krever en del arbeid. Nå er flere av Unio-forbundene inne i store omstillinger, inkludert universitets- og høgskole-sektoren og politiet. Det bidrar til at det er mye slitasje i virksomhetene. Det krever rett og slett mye med lokale oppgjør, og nå som man har rullet ut det lokale maskineriet tre år på rad, lytter vi til signalene fra medlemmene, sier Lind til Khrono.

Noen ord og uttrykk

Når forhandlingene pågår, bruker partene en rekke ord og uttrykk som det kan være verdt å lære seg eller å få repetert. Da blir det lettere å forstå hva arbeidsgivere og arbeidstakerforeningene faktisk snakker om:

Frontfaget

  • Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO. Resultatet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der Unio er forhandlingspart.

Hovedtariffoppgjør 

  • Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten) for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. 


Mellomoppgjør 

  • Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret.

Lønnsglidning 

  • Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige, avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved ansettelse.

Lønnsoverheng 

  • Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året. Det vil si lønnen du hadde i desember, minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året, gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er fra 1. mai til 30. april.

Rammen

  • Rammen for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning, som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Generelt tillegg 

  • Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon.

Kilde: NSF

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock