fbpx Det må ansettes flere jordmødre Hopp til hovedinnhold

Barselomsorg Det må ansettes flere jordmødre

Bildet viser lytting med stetoskop mot høygravid mage.
Lederen i Jordmorforbundet NSF etterlyser en strategisk kompetanseplanlegging og rekruttering av jordmødre til barselomsorgen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
En god hjemmebasert barselomsorg er helt avhengig av økte jordmorressurser.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

I de nye nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen – Nytt liv og trygg barseltid for familien – utgitt av Helsedirektoratet i april 2014, er en av de viktigste anbefalingene at sykehusoppholdets varighet skal tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner.

Kvinner blir nå sendt tidligere og tidligere hjem fra sykehusene. Barselomsorgen dreies mot å foregå hjemme. En god hjemmebasert barselomsorg er helt avhengig av økte jordmorressurser. Jordmødres oppgaver utvides ytterligere kommende år, blant annet som følge av utvidet forskrivningsrett.

Løfter om styrking

Regjeringen Solberg har i offentligheten og regjeringserklæringen gjentatte ganger uttalt at den ønsker en styrking av den kommunale jordmortjenesten. Bevilgninger gitt til å styrke jordmortjenesten i løpet av de siste årene, har ikke vært øremerket og dermed gått til andre formål. Kommunal Rapport har sjekket antall jordmødre som er registrert hos Statistisk sentralbyrå. Tallene for 2014 viser kun 288 jordmorårsverk i kommune-Norge. Det er altså fremdeles ansatt færre enn 300 jordmødre i den kommunale svangerskapsomsorgen, som skal dekke flere enn 60 000 gravide hvert år.

Med så få stillinger per kommune er det sannsynlig at det ikke er et likeverdig tilbud om oppfølging av jordmor til gravide kvinner i Norge. Hele 196 kommuner står oppført uten egen kommunejordmor.

Hele stillinger

Jordmorforbundet NSF har frontet jordmormangelen med utallige medieoppslag i forbindelse med kommunevalget. I tillegg til å sette problemstillingen på dagsorden, har vi blitt kontaktet av helsepolitiske rådgivere på Stortinget. De ønsket innspill og videre samarbeid med oss i forbindelse med høstens stortingshøring om en styrket jordmortjeneste.

Jordmorforbundet NSF understreker at regjeringen må prioritere den kommunale jordmortjenesten i de årlige budsjettene for å sikre en opptrapping i tråd med Stortingets mål. Jordmødre må sikres tilbud om hele stillinger, og det må hindres frafall fra yrket. I tillegg må finansieringsordningen for jordmortjenesten endres på bakgrunn av en evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre.

Sentralisering og nedbygging

I høst legger helseminister Bent Høie (H) fram en nasjonal helse- og sykehusplan, der fremtidens sykehus-Norge skal meisles ut. Høie har allerede uttalt at han mener sykehusene må ha et befolkningsgrunnlag på 60 000 til 80 000 for å opprettholde akuttkirurgi døgnet rundt. Det vil si at halvparten av norske sykehus er for små. Det vil føre til at mange sykehus blir nedlagt. Og det vil bety mindre trygghet for folk flest.

Sentraliseringen fører til at fødetilbudet bygges ned i raskt tempo. Langt flere fødende enn før rekker ikke fram til fødestedet i tide. Samtidig ser vi jordmormangel, spesielt på de store fødeklinikkene. Flere kvinner i aktiv fødsel blir avvist på døra, eller får ikke komme inn tidsnok ved ønsket fødested. Risikoen for å føde før du rekker fram til sykehuset, har nå økt dramatisk med rundt 500 transportfødsler årlig, en dobling av antallet de siste år. Det er i fylker med størst avstand mellom sykehusene flest ikke når fram.

Sentraliseringen skulle gjøre fødsler enda tryggere. Det finnes ingen bevis for at det har skjedd. Barna som blir født før mor rekker fram til sykehuset, har dobbelt så stor risiko for å dø i forbindelse med fødselen, konkluderer forskningsrapporten til overlege Bjørn Gunnarson. 

Ingen nasjonal oversikt

Norge står overfor store arbeidskraftutfordringer i helsesektoren. Situasjonen er slik at vi ikke har en nasjonal oversikt over personellsituasjonen for jordmødrene som viser hvor de jobber, hva de jobber med og alder.

Det må i større grad enn før satses på strategisk kompetanseplanlegging og rekruttering. Jordmorforbundet NSF forventer at helsemyndighetene tar tak i dette og sørger for å få et nasjonalt system på plass. Utdanningskapasiteten må økes, og det må ansettes flere jordmødre i fullstillinger. Nyutdanna jordmødre må få nødvendig opplæring og erfaring til å dekke opp for erfarne jordmødre som går av med pensjon.

Denne teksten har også stått på lederplass i bladet Jordmora nr. 3 - 2015.

Utdanningskapasiteten må økes, og det må ansettes flere jordmødre i fullstillinger

Hanne Schjelderup-Eriksen
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.