Jordmorforbundet ber om mer statistikk om nyfødte og barselkvinner

Det telles og måles og rapporteres på fødeavdelingene rundt om i Norge. Tallene som Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte onsdag, viser som ventet lave tall når det gjelder mødredødelighet, alvorlige fødselsrifter hos mor og dødfødsler (se nederst i saken).

– Det som slår mot en, er hvor stabilt alt er, sier overlege Kristine Marie Stangenes i medisinsk fødselsregister til NTB.

Hun kan ikke se noen varsellamper som lyser, heller ikke store forskjeller mellom enkelte sykehus eller regioner når det gjelder skader.

Ikke hele bildet

Jordmorforbundets leder Hanne Charlotte Schjelderup er enig i at de ferske tallene overordnet sett er gode. Men statistikken fra fødeavdelingene gir ikke hele bildet av fødsels- og barselomsorgen i Norge, mener hun.

Jordmorforbundet etterlyser flere indikatorer som viser hvordan mor og barn har det de første ukene etter at de har reist hjem. Nybakte mødre skrives ut fra sykehuset stadig tidligere. Liggetiden er gått ned fra 4,1 til 2,8 døgn i snitt de siste 20 årene. Da overlates de til kommunens helsetilbud, og det varierer.

Bare et fåtall får hjemmebesøk av jordmor, slik de skal den første uka etter fødsel. Krumtappen i kommunenes oppfølging av småbarnsfamilier er helsesøster. Men Schjelderup påpeker at helsesøster har fokus på barnet, mens jordmor også har oppmerksomhet på kvinnen som har født, helsesjekk og blødningstaus og om ammingen er etablert.

Mange trenger hjelp

– Vi ser i praksis at det er langt flere enn man tror som har behov for ekstra hjelp og veiledning av jordmor etter fødselen, sier Schjelderup.

Hun peker på at ammefrekvensen i Norge går ned og fødselsdepresjoner blant mødre går opp. Jordmorforbundet ønsker mer kontinuitet, både i selve oppfølgingen av mor og barn og i statistikken.

– Vi mangler en sammenheng i fødselsomsorgen og oppfølging i den aller mest sårbare fasen, som er de første dagene etter fødselen. Foreldrene havner i et gap i oppfølgingen før kommunene tar over, mener Schjeldrup.

Vekttap og nye innleggelser

Jordmorforbundet ber om at medisinsk fødselsregister fanger opp antallet spedbarn med en vektnedgang over normalen på 10 prosent i løpet av den første uka. Dessuten etterlyses statistikk over reinnleggelse inntil 14 dager etter fødselen. Fødselsregisteret har tall på gjennomsnittlig liggetid, men Jordmorforbundet vil ha mer detaljert statistikk om antallet liggedøgn.

Om utskriving fra barsel skjer etter kvinnens eget ønske, er en annen indikator jordmødrene vil ha inn. Retningslinjene sier at kvinner skal ha medbestemmelse. Men barselsenger er blitt et knapphetsgode, sier Schjelderup.

Det pågår en debatt om hvor mange liggedøgn man skal regne med når det nå planlegges og bygges nye sykehus rundt om i landet.

Jordmorforbundet er bekymret for at det blir stadig mindre plass til nybakte mødre og de nyfødte på sykehusene. Den bekymringen deles av Legeforeningen, påpeker Schjelderup.

– Andre kilder

Stangenes ved FHI forstår ønsket om mer statistikk.

– Vi trenger gode kilder til informasjon om barseltiden, men det er ikke sikkert at det skal bli en del av medisinsk fødselsregister. Det kan være vi må gå til andre kilder for å få det, sier hun og viser til at fødselsregisteret først og fremst baserer seg på informasjon sendt inn fra fødeavdelingen ved fødsel.

2,8 døgn på sykehuset

Liggetiden for fødende har vært nokså stabil det siste året, men kortet kraftig ned de siste ti årene. I 2017 lå mødrene på sykehuset i 2,8 døgn.

I løpet av de siste ti årene har gjennomsnittlig liggetid for mor gått ned fra 3,1 døgn til 2,8 døgn. I 1999 var denne liggetiden 4,1 døgn, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Det er en debatt om hvor lenge mor og barn bør få bli på sykehuset. Det dreier seg blant annet om å hjelpe mor med å komme i gang med amming.

Man ser at de som har fått barn tidligere, blir kortere på fødeinstitusjonen enn førstegangsfødende.

De fødende i Levanger og Tynset ligger lengst med 3,5 døgn.

Nedgang i antallet alvorlige fødselsrifter

Færre fødende får alvorlige fødselsrifter. I fjor fikk 779 kvinner alvorlige skader på lukkemuskelen eller slimhinnen i endetarmen på grunn av fødsel.

Det er de vaginale fødende som risikerer denne typen skader. Antallet tilfeller er blitt halvert siden 2005. Da ble det i snitt registrert alvorlige rifter blant 3,8 prosent av alle fødende, mens det i fjor er totalt 1,7 prosent som får slike skader.

Da man så en betydelig økning i alvorlige rifter, ble det satt i gang en handlingsplan med forskjellige tiltak for å forebygge skader. Blant annet støtteteknikker der man holder hodet når barnet blir født.

– Det er grunn til å tro at denne handlingsplanen har vært effektiv i å forebygge alvorlig rifter. Likevel er det mulig at endringer i registreringspraksis kan ha gitt utslag. Det er derfor viktig å ha kontinuerlig fokus på korrekt registrering i registeret, sier overlege Kristine Marie Stangenes i Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Fortsatt er det ganske store forskjeller mellom de forskjellige fødeinstitusjonene. Registreringene for 2017 viser alvorlige skader på fødende på opp til 3,8 prosent.

Stadig færre dødfødte barn i Norge

I fjor var det 180 dødfødte barn i Norge. Aldri før har det vært registrert så få dødfødte.

Det har vært en jevn nedgang siden registreringen startet gjennom Medisinsk fødselsregister for 50 år siden.

I 1967 ble det registrert 13,7 dødfødte per 1.000 fødte. I 2017 ble det registrert 3,1.

– Selv om forekomsten av dødfødsler er lav, er det å få et dødfødt barn et stort tap for dem som rammes, sier overlege Kristine Marie Stangenes i Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Hun legger til at overvåking og regelmessige svangerskapskontroller er viktig for tidlig å kunne fange opp kjente risikofaktorer eller avvik ved svangerskapet. Dette kan bidra til å redusere risikoen for dødfødsler.

Dødfødte barn er definert som barn som kan ha dødd før fødselen kom i gang, eller under fødselen.