Fødselsomsorgen skal ikke være en minimumstjeneste

Vi har gjennom ganske mange år sett hvordan fødselsomsorgen ved landets sykehus har utviklet seg til mer og mer å bli en minimumstjeneste, over hele landet. Slik systemet er rigget, blir det fristende for økonomene i helseforetakene å ta ut det økonomiske potensialet som ligger i å bruke minst mulig ressurser på fødsels- og barselomsorg. KK Bergen legger opp til liggetid på 6–24 timer etter fødsel for nær halvparten av de fødende, Stavanger og resten av fødeavdelingene følger hakk i hæl. Utviklingen må snu.

Når helsetap og prognosetap er viktig, er det vanskelig å se for seg deler av tjenestene der en slik logikk er mer relevant enn for fødselsomsorgen. I denne sårbare perioden dannes grunnlaget for mestring og god helse i et livsløpsperspektiv. Det vil derfor være mest samfunnsøkonomisk lønnsomt og rasjonelt å sette inn optimalt med ressurser i fødselsomsorgen.

Et samlet fagmiljø

Et bredt fagmiljø stiller seg i ryggen på hverandre og alarmerer samlet. Faktatall og forskning trekkes frem for å få frem de negative konsekvensene nedbyggingen i fødselsomsorgen fører til. Helseministeren må ta advarslene alvorlig, og rette søkelyset på Perinatalkomiteens nye dystre faktatall, som viser at 44 dødfødsler kunne vært unngått i Norge. Helseministeren har det øverste ansvaret for status på fødsels- og barselomsorgen her i landet. Det er for få jordmødre, kortere liggetid etter fødsel, fødeavdelinger legges ned, og det blir mindre barselrom på sykehusene som allerede i dag har dårlig kapasitet. Bygg former tilbudet.

Jordmødre sies opp på tross av økning i fødsler på store sykehus. Kutt i sykehusbevilgninger fører til at store sykehus nå legger opp til rask hjemreise, uten å forsikre seg om at jordmortjenesten lokalt er rustet til å møte behovet for barselomsorg hjemme av jordmor rett etter fødsel. Kommuner og sykehus krangler om hvem som skal betale for barselomsorgen. Helseministeren sier at kort liggetid representerer et fremskritt. La oss heller være ærlige. Det dreier seg om sparetiltak. Jordmorforbundet vil understreke at Helsedirektoratets barselretningslinjer påpeker at alle kvinner skal få ligge på sykehus til de er klar for hjemreise og amming er etablert, samt få hjemmebesøk av jordmor etter fødsel.

Nødvendig investering

Regjeringen har som mål å styrke jordmortjenesten kommunalt. Strategien med å la kommunene velge selv gjennom frie midler, har vært feilslått og bare gitt en beskjeden vekst. NSF fikk gjennomslag for øremerking av 20 millioner som har hatt litt effekt, men på langt nær møter behovet for jordmødre i kommunen. Status er at 60 000 barselkvinner deler på 424 kommunejordmødre. Med dette tempoet på jordmorsatsingen tar det 30 år før vi har på plass en tilgjengelig barseltjeneste med nok jordmødre i kommunene. En god fødsels- og barselomsorg er en nødvendig investering for samfunnet.

Tilgjengelig jordmor

Retningslinjene for barselomsorgen er tydelige på at det er jordmor som skal ivareta hjemmebesøk den første uken, med tilbud om nødvendig fødselsekspertise til mor som nylig har født. WHO sier at det viktigste tiltaket for at mødre og nyfødte skal overleve, er å sikre en tilgjengelig jordmor i svangerskapet, fødsel og gjennom sårbar barseltid. Det er økende jordmormangel. WHO ser spesielt alvorlig på at det er for få utdannede jordmødre i Europa. Det gledelige nå er at debatten har ført til at departementet vurderer utdanningskapasiteten for jordmødre.

Det utdannes kun rundt 100 jordmødre årlig, og en stor del av landets jordmødre har høy alder. Det er behov for en rask handlingsplan med økonomiske tiltak for å styrke jordmortjenesten med finansielle virkemidler som virker. Helseministeren har vært i møte Jordmorforbundet for å diskutere tiltak og løsninger. Jordmorforbundet stiller tydelige krav om at jordmødre skal ha arbeidsvilkår som gjør det mulig å bidra til å opprettholde fortsatt lav spedbarns- og mødredødelighet her i landet.