Samordna opptak: Interessen for sykepleierstudiet flater ut

Christian Strømnes, leder i NSF Student
UDRAMATISK: Studentleder i NSF, Christian Strømnes, synes ikke utviklingen er dramatisk og påpeker at det fortsatt er over tre ganger så mange søkere, som det er plass til på studiet.

De siste årene har antallet som søker seg til sykepleierstudier her i landet, økt i raskt tempo. Slik er det ikke i år.

Søkertallene fra Samordna opptak 2018, som ble offentliggjort torsdag, forteller at 15 789 søkere i år har sykepleie som førstevalg.

Det er 51 flere enn i fjor, noe som tilsvarer en økning på drøyt tre promille (0,32 prosent).

De siste årene har interessen for studiet hatt langt kraftigere medvind: 

Fra 2016 til 2017 var økningen i antallet førstevalgsøkere til sykepleie på 6,2 prosent, mens det året før der igjen var på nærmere 20 prosent.

Tabellen under viser hvordan interessen for sykepleierstudiet de siste årene har økt prosentvis mer enn det totale antallet søkere til Samordna opptak, men at dette har snudd for inneværende år.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.



Mer enn nok søkere

– Dette er på ingen måte dramatisk, sier studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Christian Strømnes.

– Det var bare et tidsspørsmål før det begynte å flate ut, og det er over tre ganger så mange søkere som det er studieplasser til. Sykepleierutdanningen er blant de mest søkte, og det syns vi er bra.

Tallene fra Samordna opptak viser ellers en nedgang på det totale antallet planlagte studieplasser som tilbys innen sykepleie. I fjor var det 4758 planlagte plasser, mens det i år er registrert 4689.

3,4 per plass

Dermed blir antallet førstegangssøkere per planlagt studieplass rundt 3,4 i år, mot 3,3 i fjor.

Strømnes mener utviklingen bør sees i sammenheng med at lærerutdanning og teknologiske fag har hatt en formidabel vekst i senere år.

– Jeg tror læreryrket har nytt godt av mye positiv medieomtale, og en teknologisk utdanning vil nok, i likhet med sykepleie, være et trygt valg med tanke på jobbutsikter i fremtiden.

Få menn

Andelen menn blant dem som søker seg til sykepleiestudiet, er relativt stabil, med rundt 16 prosent i år og 15 prosent i fjor.

Erfaringsmessig er det en lavere andel menn som starter på studiet, da kvinnelige søkere pleier å ha høyere karaktersnitt.

– Vi har i de siste årene sett at andelen menn sakte har gått opp, men andelen er fortsatt altfor lav, synes studentleder Strømnes.

– Vi ser det som et tydelig signal om det trengs flere og gode virkemidler for å rekruttere og beholde menn på studiet.

Støtter kjønnspoeng

For første gang innføres det i år kjønnspoeng for mannlige søkere til sykepleie på enkelte studiesteder i Norge, nærmere bestemt ved Universitetet i Agder og på Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo.

– Jeg er spent på å se hvilket utslag dette får. NSF Student er for slike kjønnspoeng og ønsker at det skal bli en landsdekkende ordning, sier Strømnes.

– Det ordner imidlertid ikke opp i alt, men vil være et viktig steg nærmere målet om et mer kjønnsnøytralt yrke, sier han.

I tabellen nedenfor kan du se hvordan utviklingen i antallet førstevalgssøkere har vært for de ulike studiestedene i landet og dessuten hvor mange studieplasser som er planlagt i fjor og i år.

Artikkelen fortsetter under tabellen.



Nedgang i Oslo

Oslo-campusen til Oslomet er det studiestedet som ser den største nedgangen i førstegangssøkende fra 2017 til 2018, både i antall og i prosent (se tabellen ovenfor).

– Det er for tidlig å si noe om årsaken, mener direktør for Fakultet for helsefag ved Oslomet, Kristin Nordseth.

– Vi vet foreløpig ingenting om dem som har søkt, men er i utgangspunktet fornøyd med økningen vi ser ved våre to andre campus, Kjeller og Sandvika.

Forventer mindre frafall

Ifølge Samordna opptak, opererer Oslo-avdelingen i år med noe færre planlagte studieplasser sammenliknet med 2017.

– En årsak er at vi har omfordelt noen plasser til Kjeller, forklarer Nordseth.

En annen årsak skal være at Oslomet forventer mindre frafall underveis i studiet, basert på statistikk fra de siste årene, og at poengkravene har vært relativt høye.

– Vi får rett og slett inn flinkere studenter. Flere fullfører og dermed «overbooker» vi mindre enn tidligere ved opptak. Antallet kandidater som uteksamineres, vil være det samme som tidligere, understreker Nordseth.

Les også: