Tett på: Anatomiekstremisten

Nils Christian holder forelesning for sykepleierstudenter ved Diakonova.
EKSTREMIST: – Etikk er viktig. Selv en anatomiekstremist som meg skjønner det. Men det hjelper lite å kunne mye om verdig avslutning av livet for en pasient med kols dersom du ikke aner hva respirasjonssvikt er, sier Nils Christian Tvedt Karlsen.

Nils Christian Tvedt Karlsen mener sykepleierutdanningen er til fare for pasientsikkerheten og trenger HLR. 

Lovordene kommer som perler på en snor når jeg spør lege Nils Christian Tvedt Karlsens nære og kjære om å beskrive mannen bak Sykepleiepluss:

«Han er sjarmerende, snill, direkte, raus, lojal, har god humor, han er verdens beste pappa, ektemann og en sjef som får ansatte til å føle at de gjør noe bra.»

Jeg gjør meg dermed klar for å portrettere Dr. Perfect.

Sepsisbrunsj

Kulissene for møtet er Høgskolen Diakonova i Oslo. Det passer bra ettersom det var her det hele startet.

– Under studietiden holdt jeg forelesninger for sykepleierstudenter i anatomi og fysiologi her, forteller han.

I dag er han på besøk for å holde «Sepsisbrunch» etter forespørsel fra sykepleierstudentene.

60–70 studenter har benket seg sammen i auditoriet.

– Hvor mange er ute i praksis nå? Rekk opp hånda, kommanderer Karlsen.

Noen hender strekkes i været.

– Var det greit at dere tok dere fri for å delta på forelesningen?

– Har nattevakt, svarer en fra benkeradene.

– Har kveldsvakt, sier en annen.

– Ja, det er bare å venne seg til det. Å jobbe i helsevesenet er tøft.

Sepsisforelesningen varer i vel to timer. Han involverer studentene, krever at de svarer og reflekterer. Etter hvert som forelesningen skrider frem, blir de også modigere til å stille spørsmål. På tampen blir studentene utfordret med en test: De skal gruppevis triagere seks virkelige pasientcaser i et akuttmottak ut fra vitale parametere som han viser frem på storskjerm. De får tre minutter.

Studentene gjør så godt de kan, og de treffer bra. Karlsen er fornøyd.

Nils Christian danser vals med kona Elisabeth
KJÆRLIGHET: Vals i gode venners bryllup med kona Elisabeth Tallaksen Ulseth.

Surrekopp

– Er du Dr. Perfect?

– Definitivt ikke. Det må da kona ha fortalt deg?

– Nei, hun bare skryter av deg.

– Jeg får stadig høre at jeg er en håpløs surrekopp og veldig distré.

– Ja, men hun sier det er blitt bedre nå når dere har fått oppslagstavle på kjøkkenet.

– Ja, vi skriver opp ting og legger det i en familiekalender som jeg setter varsel på for telefon og klokke. Det hjelper. Men dette er noe jeg har måttet jobbe mye med. Ikke minst som lege på sykehus, men også privat. Jeg glemte forresten å slå på et varsel for ikke lenge siden, og da kom jeg for sent til middag.

Det er hektiske hverdager, men tiden mellom klokka 16.00 og 19.00 er fredet. Dette er familietid som fylles med leking og felles middag. Da skal alle telefoner være skrudd av.

– Hvis en av oss ikke holder disse tidene, blir den andre sur, sier han.

En lege som har utviklet et undervisningsopplegg for anatomi-, fysiologi- og sykdomslære, er sikkert gift med en sykepleier, kan man kanskje tro. Men, nei. Karlsen er gift med barnelege Elisabeth Tallaksen Ulseth.

Kjærlighet ved første blikk

De traff hverandre tidlig i legestudiet.

– Jeg fikk øye på henne i forelesningssalen. Hun var både smart, direkte, morsom og fin. Det var kjærlighet ved første blikk. Noe jeg ikke trodde på før det skjedde – jeg håper således det ikke skjer igjen, sier han.

Nils Christian Tvedt Karlsen kommer fra en rørlegger- og fiskerslekt, er halvt sørlending, halvt nordlending og har vokst opp i Kristiansand med sin yngre bror Christoffer.

– Jeg har hatt en trygg og beskyttet barndom. På dagtid var jeg hos farmor, så jeg har aldri gått i barnehage. Noen vil kanskje si at det har gjort meg sosialt dysfunksjonell, sier han og legger til:

– Jeg spaserte inn på barneskolen som en naiv og selvsikker diva. Jeg ble raskt realitetsorientert.

At han endte opp som lege er litt tilfeldig, for han hadde alltid ønsket å bli politi.

Jeg var i ferd med å sende inn søknad til politihøyskolen, men jeg stoppet i det jeg skulle legge søknaden i posten. Jeg vet ikke hvorfor, sier han.

I stedet ble det lillebror Christoffer som tok politiutdanning.

Nils Christian og broren Christoffer er på seiler
MED VIND I SEILENE: Store deler av oppveksten ble tilbragt i seilbåt. Nils Christian (t.h) holder stø kurs, og lillebror Christoffer (t.v) er navigatør.

I kritikk er det mye å lære

Karlsen tror oppveksten og all kjærligheten han ble omgitt av har gitt ham god selvtillit. Han er ikke redd for å si hva han mener, bruker gjerne kraftige gloser for å spisse sitt budskap og viker ikke unna for kritikk. Tvert om. Han ønsker meningsmotstandere velkommen.

– Det er kritikk som gjør at jeg blir bedre, noe jeg jobber hardt for hele tiden å bli, sier han.

– Jeg liker å bli sett og hørt, men jeg er definitivt ikke pr-kåt. Jeg er programmert til å jobbe steinhardt. Det har ofte resultert i ros for godt arbeid. Jeg liker tanken på ros helt til det øyeblikket jeg får det. Da blir det plutselig ubehagelig og jeg vil videre på andre ting.

Mission impossible

I sykepleiekretser er det Sykepleiepluss og hans kamp for at de naturvitenskapelige fagene skal få større plass i studiet, han er mest kjent for.

– Noen høyskoler haster gjennom all kunnskap om menneskekropp og mikrobiologi på fire måneder. Selv ikke verdens beste forelesere kan hjelpe disse studentene til å bli «eksperter som redder liv». De stakkars studentene står overfor «Mission impossible» slik jeg ser det, sier han.

Han synes også Sykepleierforbundets kampanje om at sykepleiere er eksperter står i grell kontrast til innholdet i utdanningen.

– Hvordan ville sykepleierutdanningen sett ut dersom du fikk bestemme?

– Jeg ville viet første halvår til anatomi-, fysiologi- og mikrobiologi. Hele andre og tredje semester ville jeg viet til sykdomslære, klinisk praksis og øving på prosedyrer. Deretter er studentene klare for etikk, refleksjon, helsejuss, sykepleieteori, dokumentasjon og grundig innføring i «kunnskapsbasert praksis». Men husk at jeg er en selverklært anatomiekstremist, understreker han.

Han mener dagens sykepleierutdanning er til fare for pasientsikkerheten.

– Hva mener du med det?

– Kun 15 prosent av pensumet består av kunnskap om kroppen. Det er forventninger om nettopp denne kunnskapen som skiller en sykepleier og en hjelpepleier i mine øyne. Samtidig blir sykepleiernes rolle stadig utfordret. For noen år tilbake var det mest pleie- og omsorgsoppgaver, men i dag og i fremtiden vil sykepleieoppgaver i større grad dreie seg om å behandle og kanskje i noen tilfeller stille diagnoser på pasienter. I tillegg er fagutvikling en stor og viktig del av en sykepleiers hverdag. Denne utviklingen gjenspeiles overhodet ikke i utdanningen.

Barndomsbilde av Nils Christian Tvedt Karlsen
FURTELEPPE: Kritisk blikk er avgjørende i «evidence-based-medicine» - også kalt furteleppe på latin.

Etikk versus livreddende behandling

Karlsen trekker frem et eksempel fra sin tid som lege ved akuttmottak:

– Vi får inn en pasient med spørsmål om sepsis. Hvert minutt teller. Etter at vi har fått oversikt over det aller viktigste ber jeg en sykepleier om å prioritere kateter fordi jeg tror infeksjonskilden er i urinveiene. Etter 20 minutter er kateter fortsatt ikke lagt inn. Jeg blir frustrert, og spør sykepleieren hvorfor dette ikke blir prioritert: Det er uverdig for pasienten å bli kateterisert her, fordi det er for mange personer i rommet og ikke noen forheng, er svaret jeg får fra sykepleieren.

– Sykepleieren har rett i at det er uverdig å bli kateterisert uten å bli skjermet. Sykepleieren ser en uverdig situasjon for pasient og pårørende. Jeg ser en pasient som dør av urosepsis. Begge har rett. Aller helst skal begge perspektiv ivaretas, men det er dumt hvis mangel på forheng resulterer i en død pasient. Jeg tror ikke de pårørende vil la seg trøste av at livet kunne vært reddet, men heldigvis ble verdigheten godt ivaretatt.

– Selv anatomiekstremister kan gå med på at dersom du kateteriserer i vilden sky uten skjerming, har du muligens et lite etikk-problem, sier han.

Karlsen innrømmer at han selv har gjort pasientundersøkelser hvor etikken har havnet litt i «baksetet».

– Jeg fikk nylig inn en pasient som skulle sjekke prostata. Da jeg kikket på klokka registrerte jeg at det hadde gått tre minutter fra pasienten entret kontoret mitt til jeg sto med fingeren oppi rumpa på mannen. Det slo meg at jeg kanskje kunne gått litt mer forsiktig frem. Men jeg husket i hvert fall å ta på hanske først, sier han lattermildt.

– Etikk uten kunnskap er verdiløst

– Etikk er viktig. Selv en anatomiekstremist som meg skjønner det. Men det hjelper lite å kunne mye om verdig avslutning av livet for en pasient med Kols dersom du ikke aner hva respirasjonssvikt er, sier han.

– Læreboka er død, proklamerer Karlsen:

– Det er ikke naturlig å bruke bøker i den kliniske hverdagen lenger. Du ser ikke leger bruke bøker som oppslagsverk, fordi moderne medisin utvikler seg for raskt for boktrykkerkunsten. Alle bruker mobilen. Jeg synes det er merkelig at sykepleierutdanningen har latt det være opp til forlagene å bestemme hva som skal være pensum.

NOKUT har satt ned en arbeidsgruppe som har laget en oversikt over hva sykepleierstudenter skal kunne innen fagområdet anatomi, fysiologi og biokjemi – En såkalt læringsutbyttebeskrivelse. Det er Nils Christian Tvedt Karlsen positiv til.

– Jeg tror for øvrig utarbeidelsen av en nasjonal læringsutbyttebeskrivelse er et ekstremt viktig skritt på veien til å forbedre innholdet i sykepleierutdanningen. Fred Ivan Kvam og gjengen er utrolig dyktige, sier han.

– Hvorfor ble du så interessert i sykepleierutdanningen?

– Det vet jeg rett og slett ikke. Jeg og kona kan kanskje ikke redde hele verden, men kan vi gi litt god HLR til sykepleierutdanningen, hadde jeg vært fornøyd med det.

Enig med Krøger

– Er du enig med Cathrine Krøger om at det er for mye tåkeprat i sykepleierutdanningen?

– Ja, jeg synes Krøger er et forfriskende innslag. Men jeg tror hun vil ordlegge seg litt mer nyansert om betydningen av kunnskapsbasert praksis når hun er ferdig utdannet og har jobbet litt ute i helsevesenet. Det er ikke all teori som er bortkastet, det vil hun nok få kjenne litt på.

Nils Christian Tvedt Karlsen i hagen med vannslange
GOD SIRKULASJON: Nils Christian Tvedt Karlsen forklarer aller helst komplisert sirkulasjonsfysiologi med enkle paralleller til hageslanger.

Dårlig i hoderegning

– Har du selv alltid vært skoleflink?

– Første karakter jeg noensinne fikk var NG. Jeg trodde det var en god karakter og ble overrasket over at mange som jeg mente var mindre skoleflinke enn meg, fikk bedre karakter. Da var det bare å sette i gang å jobbe, sier han.

– Jeg er forresten elendig på hoderegning, men har alltid vært god i matte, legger han til.

Karlsen er bare 33 år gammel, men har rukket å gjøre mye. Han startet sin karriere i militæret hvor han studerte ledelse og fikk smaken på å forelese. Han studerte psykologi ved NTNU før han bestemte seg for at det var lege han ville bli.

– Jeg jobbet et år og tok noen ekstra fag for å komme inn på medisinstudiet i Oslo. Det var der jeg ville gå.

Sykepleierstudenter sultne på kunnskap

I studietiden holdt han foredrag for sykepleierstudenter ved Diakonova. Det gjorde også hans kone.

– Vi fikk gode tilbakemeldinger fra studentene på foredragene vi holdt, men det blir fort en ganske jagende undervisningsstil når man eksempelvis kun har to timer til rådighet om hjertet. Det var vel slik ideen til Sykepleiepluss oppsto. I videoforelesningene får jeg den tiden jeg trenger, og studentene får styre tidsbruk og tempo selv.

Det begynte som et lite sideprosjekt i 2012, men responsen var stor hos sykepleierstudentene.

– Både jeg og kona har lagt ned tusenvis av timer for å utvikle nettsiden. Vi fikk også med oss lege og IT-vidunder Sigve Holmen. Han lager alle de tekniske løsningene og er helt avgjørende for vår popularitet hos studentene.

Inntil i fjor var den eneste ansatte som fikk lønn sykepleierstudent Ingunn Sæther.

– Vårt samarbeid startet med at hun kritiserte alt jeg la ut på en utrolig konstruktiv måte som hjalp meg å bli bedre. Hun har vært uvurderlig, og vi har prioritert å bruke noe av midlene vi fikk fra Innovasjon Norge til en stilling til Ingunn, sier han.

Ingen pengemaskin

– Er dere blitt rike på Sykepleiepluss?

– Nei. Vi har aldri tenkt at dette skulle bli et kommersielt produkt. Nå må jeg vel finne meg i at vi er blitt det likevel, på lik linje med de andre forlagene. Overskuddet vi har fått inn så langt har gått til videreutvikling av vår digitale plattform, men det siste året har vi endelig kunnet betale ut lønn til alle våre ansatte og har i tillegg ansatt en dyktig sykepleier med solid klinisk erfaring.

– Hvor mange abonnenter har dere?

Dette er et litt ømtålig emne, og han vrir seg litt unna spørsmålet.

– Noen sykepleierutdanninger har gått aktivt ut og frarådet studenter å bruke Sykepleiepluss. I begynnelsen var det mange kritiske kommentarer og skepsis til hvilke kilder vi brukte. Vi er 100 prosent evidence-based og bruker «Up-to-date» og «Best practice» for å sikre at faginnholdet er korrekt og oppdatert. Med tiden har kritikerne blitt færre, men det er fremdeles et par skoler som sier til studenter at de ikke må bruke oss. Likevel er vi stolte over at flertallet av norske sykepleiestudenter har tilgang til vårt læringsunivers, sier han.

– Hvis denne utviklingen holder seg, kan det være at vi ender med å tjene penger på prosjektet.

– Så dere kan ende opp som millionærer?

– Om noen år, kanskje. Hvis man blir millionær av å heve kvaliteten på sykepleieutdanningen og samtidig tilby et fullverdig læreverk langt billigere enn forlagene, så kan jeg leve godt med det.  

Han liker ikke at folk kaller Sykepleiepluss for e-læring.

– Sykepleiepluss er gammeldags tavleundervisning i ny innpakning.

Litt hypoman

– Hva er du mest stolt av med deg selv eller hva du har fått til?

– Jeg er mest stolt av min arbeidsmoral. Jeg jobber i perioder 18–19 timer i døgnet, og jeg elsker det. Det er som jeg sier til sykepleierstudentene: Ingenting kommer gratis, for å bli flink koster det blod og slit, men vi bør helst unngå tårer.

En normal arbeidsdag er sjelden under ti timer.

– Jeg er kanskje litt hypoman. Om våren er det ekstra deilig, da trenger jeg nesten ikke søvn.

Kona er en diagnosemaskin

Karlsen har jobbet på indremedisin og i akuttmottak, men er nå fastlege i Kristiansand.

– Etter at vi fikk Amanda, som nå er to og ett halvt år, kunne ikke begge gå i turnus. Vi bestemte at den smarteste av oss skulle fortsette i sykehus, sier han.

– Så kona er smartere enn deg?

– Definitivt. Hun er en diagnosemaskin. Jeg kan gå og gruble over symptomer og hvilken sykdom en pasient kan ha. Jeg lufter tankene for henne, og hun kommer opp med ti forslag. Hun er helt utrolig.

Mer pasientvennlig

– Har du selv opplevd tøffe ting?

– Ja. For en tid tilbake var det mistanke om alvorlig sykdom i min nærmeste krets. Å kjenne på den redselen har nok gjort meg til en litt mer forståelsesfull lege. I tillegg har det fått meg til å sette pris på ting jeg tidligere har tatt for gitt. Det at jeg har en frisk familie og spesielt et friskt barn, gjør at jeg kan drive med det jeg har lyst til. Endres det, endres alt, sier han.

– Så egne erfaringer har gjort deg til en bedre lege?

– Vel, hvis du spør pasientene, vil nok de si ja. Jeg setter av mer tid til pasientene mine nå. Men spør du Bent Høie, setter nok han større pris på den type lege jeg var som nyutdannet og fikk 17 barn gjennom legevakt i løpet av en vakt.

Det siste Nils Christian Tvedt Karlsen sier før vi går hver til vårt, er at jeg gjerne må spisse uttalelsene hans.

– Jeg liker å være litt frekk.

Les også: