Tror velferdsteknologi-bransjen tar av snart

– Bransjen er foreløpig ganske umoden – på begge sider av bordet, sier Arild Kristensen.

Den daglige lederen for klyngesamarbeidet Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) synes både innkjøpere og leverandører av velferdsteknologi har litt å gå på når det gjelder å utvikle dette markedet.

– Kjøpersiden – som her i stor grad vil si kommunesektoren – må bli flinkere til å spesifisere behov og øke tempoet for innkjøp og implementering av ny teknologi som del av tjenestene sine, forklarer han.

Leverandørsiden er, ifølge Kristensen, ennå preget av mange små, ferske aktører som opererer i et landskap med høyt potensial og stor risiko.

Mange små

Klyngesamarbeidet har sitt utspring i Stavanger-regionen, men selv om Rogaland fortsatt dominerer medlemslistene, har NSCC forgreninger rundt om i landet og sågar internasjonalt.

Deres agenda er å fremme innovasjon, forskning og næringsutvikling innen velferdsteknologi, og foreløpig samler de drøyt 120 aktører fra akademia og det offentlige, men aller mest fra næringslivet.

– Vi har per i dag 105 bedriftsmedlemmer, hvorav rundt 70 har færre enn 10 ansatte. Dette er et typisk trekk ved et marked som er i ferd med å vokse kraftig; mange innovative løsninger utvikles av nye små selskap, sier Kristensen.

Tegn i tiden

I det siste har han sett flere tegn på at det går i riktig retning:

Ett moment er opprettelsen av Direktoratet for e-helse, som Kristensen har tro på. Klare anbefalinger til kommunene i to gevinstrealiseringsrapporter fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et annet.

Et tredje moment er at store og erfarne aktører – han nevner Atea som eksempel – kommer på banen, og fungerer som distributør for mindre bedrifter.

– I fjor så vi en voldsom økning i antall anbudsrunder innen velferdsteknologi. Jeg håper og tror det er nå det tar av for alvor. Det er litt som når du rister på ketchupflaska – plutselig løsner det.

Mer klarhet

Kristensen tror også mer klarhet fra kommunene om hva de kommer til å tilby innbyggerne av velferdsteknologi i sine helsetjenester, vil kunne være med å sette fart på et nytt privat marked.

– Norges befolkning vet rett og slett ikke hva kommuner kommer til å tilby dem av velferdsteknologi. Samtidig forventer det offentlige at brukere og pårørende anskaffer deler av denne teknologi selv – for eksempel rundt smarthus.

Fra lapp til app

Kommunikasjon er det feltet Kristensen tror det kan skje mest i tiden fremover. Med fornuftig flyt av informasjon mellom ulike ledd – som sykehus, fastlege, hjemmetjeneste, pasienter og pårørende – vil mye være gjort.

– I dag finnes det hjemmesykepleiere som informerer pårørende om at de har vært innom ved hjelp av gule lapper. Slikt bør kunne løses med for eksempel en app.

En standardisert, felles, digital arkitektur – noe Direktoratet for e-helse jobber med i dag – tror Kristensen også vil legge til rette for mer næringsutvikling.

– Det er ikke noe mangel på gode produkter, men hver leverandør lager sin løsning som ikke kommuniserer godt nok med de andre. Dette bremser utviklingen i dag.

Les hele temaet om velferdsteknologi her: