7 grunner ...

1. Flere trenger hjelp

Flere trenger hjelp. Selv om det er mye usikkerhet knyttet til hvor skrøpelige fremtidens 70-, 80- og 90-åringer vil være, er det liten tvil om at pleie- og omsorgssektoren må gjøre noen drastiske grep.

– Slik jeg ser det, vil den aller største utfordringen for fremtidens sykepleietjeneste være å strekke til for alle som trenger sykepleie, sier fagsjef i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Kari Elisabeth Bugge.

– Mange andre utfordringer har sitt utspring i at flere vil trenge sykepleietjenester, men det betyr ikke nødvendigvis at fremtiden vil by på svekkete helse- og omsorgstjenester.

Tross alle varskorop tror Bugge fremtidens helse- og omsorgstjenester kan bli bedre enn de er i dag. Forutsetningen er at man evner å ta i bruk ny kompetanse og velferdsteknologi, samt organisere arbeidet på nye måter og skape gode arbeidsmiljø så sykepleiere kan jobbe heltid til pensjonsalderen.

– Det vi vet, er at vi ikke vil lykkes dersom vi fortsetter å jobbe slik som vi gjør i dag. Endring og fornyelse vil være nødvendig, understreker hun.

FAKTA

Norge ligger an til å ha et underskudd på 28.000 sykepleiere i 2035, dersom utdanningskapasiteten ikke blir økt.

Kilde: SSB-rapporten «Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell frem mot år 2035»

2. Teknologien lar seg ikke stanse

Velferdsteknologi, ulike former for e-helse og digitale løsninger vil forenkle, forbedre og trygge pasientenes hverdag, hevder entusiastene. Ofte er det oppgaver som i dag ivaretas av sykepleiere som berøres.

– Jeg har tro på at velferdsteknologi vil gi store gevinster, spesielt i en presset hjemmetjeneste. Dette er et felt der vi ser overraskende gode resultater, sier Thomas Hoholm, første-amanuensis ved BI.

I et drøyt tiår har han forsket på endringsprosesser innen helsevesenet. Han ser mange utfordringer, men på dette feltet er han optimistisk.

Hoholm viser blant annet til Helsedirektoratets gevinstrealiseringsrapport for Nasjonalt velferdsteknologiprogram, der det konkluderes med at slik teknologi fører til mer tilfredse pasienter, færre reinnleggelser og mindre ressursbruk.

– Velferdsteknologi gjør ikke at sykepleieres kompetanse blir mindre viktig, understreker han.

– I bunnen må det alltid ligge en helsefaglig metodikk.

FAKTA

58 % – andelen sykepleiere som tror omsorgsteknologi vil kunne erstatte dagens sykepleieroppgaver til en viss grad (49 %) eller i stor grad (8 %), ifølge en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i fjor.

3. Det er alltid en reform i kjømda

I drøyt tretti år har helsevesenet i Norge gjennomgått den ene reformen etter den andre. Vi har fått kommunehelsetjenesteloven, fastlegeordning, fritt sykehusvalg og helseforetaksreform. For tiden krever kommunereform og samhandlingsreform sitt.

Spesielt har sistnevnte skapt store bølger og aktualisert behovet for nok og riktig sykepleiekompetanse i kommunene.

En undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning på oppdrag fra NSF i fjor, viste at ni av ti sykepleiere opplevde økt arbeidsbelastning og større kompleksitet i de sykepleiefaglige oppgavene i kjølvannet av samhandlingsreformen. (Se Sykepleien nr. 07/15, s. 12.)

– Vi så mye kreativt tilpassingsarbeid rundt om i kommunene, sier Thomas Hoholm fra BI.

– Samhandlingsreformen ga kommunesektoren nye oppgaver, men lot det i stor grad være opp til hver enkelt kommune hvordan disse oppgavene skulle løses. Dermed varierer det mye fra sted til sted hva man har fått til og hvor vellykket reformen har vært.

4. Alt må begrunnes

Argumenter som «slik har vi alltid gjort det her», holder ikke lenger. Med knappe ressurser og tidspress blir det stadig viktigere at det sykepleiere gjør, faktisk virker, og at virkningen kan dokumenteres og begrunnes.

Under Sykepleierkongressen i september vil rundt 100 posterpresentasjoner belyse temaet innovasjon. Det kunne sikkert vært langt flere, for sykepleie er et forskningsfelt i vekst- og fagutvikling pågår kontinuerlig.

5. Pasienter finner seg ikke i hva som helst

Ting kan tyde på at beskjedenhet ikke er et like fremtredende karaktertrekk hos den kommende generasjonen eldre, som hos den nåværende.

De eldre blir ikke bare flere – de blir også stadig bedre vant og vet å google seg frem til mer eller mindre velfundert informasjon om egen sykdom og behandlingstilbud.

Samtidig er myndighetene opptatt av pasientenes medbestemmelsesrett og krav på informasjon. I 1999 fikk vi Pasient- og brukerrettighetsloven, mens dagens helse- og omsorgsminister har gjort begrepet «pasientenes helsetjenester» til sitt faste mantra.

Samlet sett gir dette en kraftig forskyvning av maktforholdet mellom brukere og helsepersonell, noe som ikke minst vil kreve omstilling fra sykepleiere.

FAKTA

«Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.»

Kilde: Lov om pasient- og brukerrettigheter, paragraf 1, første ledd.

6. Sykepleie i sentrum

– Sykepleiere får et stadig større ansvar for å møte befolkningens helsebehov.

Det hevder fagsjef Kari Elisabeth Bugge i NSF. Hun viser blant annet til følgene av samhandlingsreformen, mer selvstendige roller i poliklinisk virksomhet, større satsing på oppfølging av kronikere og et økende behov for samkjøring av ulike helse- og omsorgstjenester.

– Når det skal satses mer på forebygging for å minske behovet for behandling, vil sykepleiere måtte spille en stadig viktigere rolle, sier hun.

7. Sykepleiere finner seg ikke i hva som helst

Yrkesstoltheten hos sykepleiere er stor, og det sterke engasjementet for eget fag kan i seg selv være en drivkraft for endring.

– Sykepleiere jobber nær pasientene, og når noe ikke fungerer optimalt, blir de engasjerte, både på et faglig og relasjonelt plan. De involverer seg for at ting skal bli bedre, sier Kari Elisabeth Bugge i NSF.

Hun har inntrykk av at sykepleiere er en svært endringsvillig og innovativ gruppe, noe innovasjonsforsker Thomas Hoholm, sier seg enig i:

– Vi har for eksempel sett hvordan samhandlingsreformen har gitt sykepleiere i kommunene flere oppgaver, og hovedinntrykket fra våre studier er at de ser på dette som givende. Selv om reformen har vist seg å være både organisatorisk og økonomisk utfordrende for mange kommuner, ser vi at sykepleiere i stor grad omfavner muligheten til å utvikle seg profesjonelt.

Selv om sykepleie er et givende yrke, er det også krevende – både fysisk og psykisk. I en fersk undersøkelse fra NOVA oppgir halvparten av de spurte sykepleierne innen pleie- og omsorgstjenesten at de vurderer å slutte.

– Generelt sett er det blitt langt mer akseptert i yrkeslivet å gå videre, sier førsteamanuensis Marit Christensen ved NTNU, som forsker på arbeidshelsepsykologi.

– Før jaktet man på gullklokka. Nå jakter mange heller på den perfekte CV-en, hvor skifte av jobb etter en femårsperiode kan være et godt karrieregrep. Forventningene til arbeidstaker og arbeidsgiver har endret seg, og flere arbeidstakere ser i større grad jobben som en mulighet til personlig vekst og selvrealisering.

FAKTA

«Sykepleieres kunnskap og erfaring skal tas i bruk på en målrettet og systematisk måte i innovasjonsprosesser, for å finne fram endringer som kan løse utfordringer og realisere muligheter innenfor sykepleiernes virkeområder i helsetjenesten»

Fra NSFs politiske plattform for innovasjon og tjenesteutvikling, 2013–2016

Kilder

Kari Elisabeth Bugge, fagsjef og leder av Fag- og helsepolitisk avdeling, Norsk Sykepleierforbund (NSF). Er med på å arrangere Sykepleierkongressen 2016, der «Ny tid – nye roller» er tema.

Thomas Hoholm, førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering på BI. Har forsket på endringsprosesser i helsevesenet i drøyt ti år.

Marit Christensen, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på NTNU og tilknyttet Senter for helsefremmende forskning ved HiST/NTNU. Forsker på arbeidshelsepsykologi og har ledet to nordiske forskningsprosjekter om positive faktorer i arbeidslivet.

Tilbake til temaoversikten