Her prøves de nye dingsene ut

Ved første øyekast kan Innovatoriet se ut som et rom de fleste fireåringer ville løpt entusiastisk inn i og ropt «Jeg vil prøve den! Og den!»

Spredd ut over 350 kvadratmeter – i det som hevdes å være Europas største, permanente visningsarena for velferdsteknologi – finner vi finurlige innretninger, fristende knapper, fargerike dingser og forførende roboter.

Hit – til Høgskolen i Sørøst-Norges campus på Bakketeigen, rett sør for Horten by – kommer studenter, helsepersonell, politikere, byråkrater, brukere, pårørende, forskere og andre interesserte for å teste ut, lære og la seg inspirere.

Men for en del kan nok et besøk her oppleves som et frustrerende glimt inn i en relativt uoppnåelig, teknologisk virkelighet.

Les også: Hva er det egentlig, og hva brukes de til?

Villig til å betale

– Jeg vil tro de fleste kommunalt ansatte som kommer på besøk, finner produkter de liker, men så tror de ikke de har råd, forteller daglig leder Torill Lønningdal.

– Da må vi inn og forklare hva man faktisk kan spare på sikt. Sette opp regnestykker som viser hvordan spesifikke produkter kan bidra til mer effektive tjenester, mindre sykefravær og høyere kvalitet.

I mange tilfeller er det brukerne selv som må kjøpe hjelpemiddelet.

– Undersøkelser vi selv har gjort, indikerer at cirka 70 prosent av eldre er selv villig til å betale for nyttig velferdsteknologi.

Tøff bransje

Bransjen rommer mange små bedrifter, kreative oppfinnersjeler og optimistiske gründere, men også et betydelig antall som ikke klarer seg.

– Det er så vanskelig å lykkes på dette feltet. Selv om produktene er gode, skal mye klaffe for at man får innpass i markedet, påpeker Lønningdal.

– En av våre viktigste oppgaver er derfor å bidra med informasjon til både kommuner og brukere, da kunnskap er en forutsetning for at markedet skal fungere.

Mange fagfelt

Innovatoriet åpnet dørene i 2013 med høyskolens egne studenter og ansatte som primære målgruppe, men også med en målsetting om å bli en kompetansearena for velferdsteknologi for kommunesektoren.

– Høyskolen ønsker å utdanne de beste studentene på sine områder, og mente mange ulike fagfelt kunne ha nytte av et slikt visningssted, idélaboratorium og verksted, forteller Lønningdal.

– Velferdsteknologi skal både utvikles, testes, produseres og implementeres. Det økonomiske aspektet er viktig, i tillegg til design, ergonomi, teknologi og alt det helsefaglige, for å nevne noe.

Lønningdal får ikke understreket sterkt nok hvor viktig hun mener det er å involvere kompetanse fra mange områder i utvikling og implementering om man skal lykkes.

– Det er så mye silotenkning ute i samfunnet, og det er en stor hemsko, sier hun.

Soverom, bad og kjøkken

Lønningdal viser og demonstrerer diverse sitte- og liggemøbler designet for lettere inn- og utstigning. En elektrisk løftestol lar spede hjemmehjelpere få 150-kilosbrukere enkelt opp fra gulvet. Medisindispensere sier fra til bruker når hun skal ta pillene sine, og til hjemmetjenesten om pillene ikke blir tatt.

Her er utstyr og interiør for soverom, stue, kjøkken og bad som kan gjøre folk med funksjonsnedsettelse langt mer selvhjulpne. Som sittebadekar med vanntett dør eller en skje som stabiliserer suppa for en skjelvende hånd.

Her er trygghetsinnretninger, elektroniske låser, fiffige GPS-løsninger og kognitivt «leketøy».

Per i dag har Innovatoriet rundt 150 ulike produkter fra inn- og utland, håndplukket etter tre hovedkriterier:

• Det skal være til salgs
• Mange skal kunne ha nytte av løsningene
• Det skal ikke være produkter NAV allerede er gode på

– Det vi ser kommer aller sterkest nå, er robotteknologi og hensiktsmessige arbeidsflater – det vil si løsninger som samler informasjon fra ulike kilder og gir struktur, forteller Lønningdal.

Utadvendt

I fjor var det studenter fra høyskolen som utgjorde den største gruppen besøkende til Innovatoriet. I år vil det derimot være kommuneansatte, noe som blant annet skyldes at hele at fylkesmannen i Vestfold finansierer et kompetanseløft for kommunene; tusen ansatte skal lære mer om velferdsteknologi på Innovatoriet. I tillegg pakkes hele Innovatoriet ned og flyttes ut til ulike kommuner.

– Her inviterer vi også innbyggere til å se, teste og lære, forteller Lønningdal.

Selv om det er en tøff bransje å lykkes i, ser hun flere positive tegn for tiden:

– Aksepten for å bruke teknologi innenfor pleie- og omsorg er økende, mange ser nytten både for brukere, pårørende og ansatte.

Noe for Trygve?

Sykepleiere som besøker Innovatoriet, trigges ifølge Lønningdal aller mest av produkter de ser vil være til hjelp for brukerne. «Den der hadde vært noe for Trygve», kan de for eksempel si.

Utbruddet følges gjerne opp på ett av to vis:

– Noen blir bare oppgitte, sukker og sier «men noe slikt vil vi aldri få». Andre insisterer på at «en sånn må vi ha, og da gjør vi sånn og sånn». Så får de ting gjort.