Slik kan samtykkekompetanse vurderes:

Paragraftegn

Vurdering av samtykkekompetanse vil bli mer sentralt etter endringene i psykisk helsevernloven.

Det er den som er faglig ansvarlig for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke som skal vurdere om pasienten har eller mangler samtykkekompetanse. Faglig ansvarlig vil være en psykiater eller psykologspesialist.

Vedtak om behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4 a, skal faglig ansvarlig imidlertid fatte i samråd med «annet kvalifisert helsepersonell».

Les mer:

- Styrker retten til å ta egne valg 

Uten Polstring: Slik opplevde Maja Thune tvang

-Må følge med på hvilken retning dette tar 


Fire viktige områder

Helsedirektoratet har i forbindelse med justeringene i psykisk helsevernloven nylig publisert en oppdatert veiledning til hvordan samtykkekompetanse bør vurderes for pasienter som får psykisk helsehjelp.

Fire områder blir trukket frem som viktige for å vurdere samtykkekompetanse:

  • Evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp.
     
  • Evnen til å anerkjenne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt knyttet til egen lidelse og mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene.
     
  • Evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene.
     
  • Evnen til å uttrykke et valg.

Åpne spørsmål

Dette er spørsmål som kan brukes for å vurdere pasientens evne til å forstå sin helsetilstand og det som foreslås av helsehjelp:

  • Hva tenker du om din situasjon/tilstand?
     
  • Hvilke muligheter finnes i din situasjon/for din tilstand?
     
  • Hva tenker du om nytten av behandling og sannsynligheten for at behandling vil hjelpe deg?
     
  • Hva er risiko ved behandlingen og hva er sannsynligheten for at du kan få bivirkninger eller et uønsket resultat?
     
  • Hva tror du vil skje med deg hvis ingenting blir gjort?

Anerkjenne informasjon

Helsedirektoratet foreslår også spørsmål for å vurdere pasientens evne til å anerkjenne hvordan denne informasjonen angår hans eller hennes egen situasjon:

  • Fortell meg hva du egentlig tenker om din medisinske tilstand.
     
  • Hvorfor tror du legen har anbefalt [navn på behandling eller undersøkelse] for deg?
     
  • Tror du [navn på behandling/undersøkelse] er den beste behandlingen/undersøkelsen for deg? Hvorfor eller hvorfor ikke?
     
  • Hva tror du egentlig vil skje med deg hvis du sier ja til denne behandlingen? Hvis du sier nei?

Resonneringsevnen

«Spørsmål for å vurdere pasientens evne til å resonnere med denne informasjonen på en måte som er konsistent med fakta og pasientens egne verdier», heter et punkt i vurderingen.

Dette er spørsmål som kan avdekke resonneringsevnen:

  • Hvilke faktorer/tema er mest viktig for deg for å kunne ta en beslutning om din behandling?
     
  • Hva er det du tenker på når du vurderer hva du vil?
     
  • Hvordan vurderer du fordelene opp mot ulempene ved behandlingen?
     
  • Stoler du på legen din? Hvorfor eller hvorfor ikke?
     
  • Hva tror du vil skje med deg nå?

Hva vil du?

Til slutt kommer spørsmål for å vurdere pasientens evne til å kommunisere og uttrykke et valg klart:

  • Du har fått mye informasjon om din tilstand. Har du bestemt deg for hvilken behandling som er best for deg akkurat nå?
     
  • Vi har diskutert flere ulike alternativ, hva ønsker du å gjøre?

Les mer om samtykkekompetanse HER.