Nye regler for tvangsbruk fra 1. september

Bilde av reimer
MER VALGFRIHET: Pasienter med samtykkekompetanse skal i større grad kunne bestemme selv, med endringene i psykisk helsevernloven.

– Endringene i psykisk helsevernloven styrker retten til å ta valg som angår egen psykisk helse. Også det behandlere vil mene er dårlige valg.

Det sier Aslak Syse, professor dr. juris ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. 

Fra månedsskiftet trer en rekke endringer i psykisk helsevernloven i kraft.

– Den største endringen er at samtykkekompetente pasienter med psykiske lidelser nå får større rettsvern mot bruk av tvang, sier han.

Syse hilser lovendringene velkommen, og mener det nå blir større samsvar mellom menneskerettigheter og psykisk helsevernloven.

Les også:

Uten polstring – om hvordan Maja Thune opplevde tvangsbruk

– Tvangen i seg selv er ikke alltid problemet

- UTFORDRING: Jusprofessor Aslak Syse mener vurdering av samtykkekompetanse som varierer for eksempel gjennom døgnet, kan være faglig utfordrende å ta stilling til.

Skjerpede krav

Fra 1. september vil pasienter med samtykkekompetanse ha rett til å nekte både tvungent psykisk helsevern, tvungen observasjon og tvangsbehandling. Pasienten må ikke være til fare for eget liv eller andres liv og helse.

Det er forventet at endringene vil få stor betydning for den gruppen pasienter som har hatt effekt av behandling, for eksempel ved tvangsmedisinering med antipsykotika, og gjennom den fått tilbake samtykkekompetansen.

Disse pasientene kan nå avslutte behandlingen dersom de ønsker det. Også om det innebærer at de kan bli raskere forverret igjen.

I tillegg vil det bli skjerpede krav til begrunnelse av vedtak om tvungen observasjon, tvungent vern og tvungen behandling.

Pasienten får også rett til å uttale seg før det fattes vedtak om ulike tvangsinngrep som skjerming, urinprøver, ransaking og så videre. I tillegg skal slike tvangsinngrep evalueres sammen med pasienten etterpå, og pasientens synspunkter skal nedtegnes i journalen.

Frist på 24 timer

Videre får faglig ansvarlig plikt til å rådføre seg med annet helsepersonell før vedtak om bruk av tvang.

Ved klage på tvangsmedisinering og tvangsernæring, har pasienten rett på inntil fem timer fritt rettsråd.

Det er også et krav om at vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern fattes innenfor en frist på 24 timer. I vedtaket skal det opplyses om:

  • Hvordan vilkårene for vedtaket er vurdert
  • Om vedtaket innebærer en overføring fra frivillig vern
  • Hvordan fordelene og ulempene ved tvangsinngrepet er vurdert. Også forventet behandlingsmessig effekt og risiko for varig skade av tvangsinngrepet.
  • Pasientens holdning til og erfaring med bruk av tvang,
  • Og pasientens syn på frivillige tiltak.

Det er ikke gjort unntak for helger eller helligdager for å gjøre denne vurderingen innen fristen.

Utfordrende samtykkevurdering

– Hvilke situasjoner tror du kan bli vanskelige for helsepersonell å vurdere med disse endringene?

– Jeg tror det vil være utfordringer rundt det med å vurdere samtykkekompetanse, sier Aslak Syse.

– Det å avgjøre om folks samtykkekompetanse er til stede når den er varierende både gjennom døgnet, og fra en dag til en annen, er faglig sett vanskelig.

– Her vil det nok være noen innkjøringsproblemer før helsepersonell tar innover seg folks rett til å foreta dårlige valg i kraft av at de har tilstrekkelig oppfattelse av situasjonen og hva de eventuelt velger seg bort fra, og hva de eventuelt velger seg til, sier Syse.

Les: Slik kan samtykkekompetanse vurderes

Les hvordan Martin Veland, klinikksjef ved Lovisenberg sykehus vurderer lovendringen: – Jeg håper den positive effekten blir større enn den negative. Mye av tvangen handler om å forhindre at pasienter går i forfall. 

Parallell til somatikk

På et seminar om endringene i psykisk helsevernloven, arrangert av Faglig forum for helse- og sosialtjenesten forrige uke, trakk Syse en parallell til somatikken:

– En kirurg kan ikke tvinge en kreftpasient til behandling, selv om denne behandlingen vil øke sannsynligheten for at pasienten overlever. Og selv om pasienten nekter én type behandling, betyr det ikke at pasienten mister retten til annen type behandling, sa Syse til helsepersonell som hadde møtt opp for å få informasjon om lovendringen.

– Det er verdt å merke seg hva formålet med denne endringen i psykisk helsevernloven er:

– Formålet er ikke å gi pasienten den beste behandlingen som er mulig. Formålet er å forebygge og redusere bruken av tvang.

– Pasientens autonomi vil altså kunne trumfe den faglige vurderingen dersom pasient og behandler er uenige om tvangsbruk.

Syse viser blant annet til høyesterettsdommene i den såkalte huleboerdommen og sårstelldommen, som slår fast det samme prinsippet om pasientens rett til å nekte å ta imot behandling, selv om denne retten må avveies mot hensynet til medpasienter og ansatte i helse- og omsorgssektoren.

– Holdningsendring

Syse mener det kan komme noen nye utfordringer når flere av lovendringene om noen dager skal settes ut i praksis:

– Dersom det ikke skjer en endring i holdningene til hvem som tvangsinnlegges fra faglig ansvarlig sin side, kan det komme noen vridninger, sier han.

– Hvis man snur på det og tar utgangspunkt i hva man kan gjøre for å holde folk «inne» med tvang, vil dette nå lettere kunne skje ved å ta fra folk samtykkekompetansen.

– Et resultat kan bli at flere kan oppfattes å mangle samtykkekompetanse. Det vil ‘føre pasienten ut’ av de nye reglene, sier han.

– Flere kan også bli vurdert til å falle innenfor ‘farevilkåret’, sier han, og peker på at det vil være vanskelig å følge dette empirisk, ettersom det ikke er målt på tilsvarende måte tidligere.

– Det vil også være spennende å følge de såkalte TUD-pasienten. (TUD = Tvang uten døgn). Her er kanskje det største potensial for pasienter å kunne skrive seg ut fra tvangsvern, for derved å unngå tvangsmedisinering. Dette kan føre til flere bekymrede pårørende, sier Syse.

Les også: – Må følge med på hvilken retning tvangsbruken tar

Se oversikt herSå mye tvang ble det brukt i fjor