– Jeg så aldri en lønnsslipp

Vi treffer henne på en kafé på et norsk kjøpesenter. Hun vil ikke bruke sitt egentlige navn fordi hun er redd for å bli truet av ledelsen i Orange Group Baltic. Hun sier vi kan kalle henne «Asta». 

Hun jobbet som vikar i norske kommuner i ni måneder for dette selskapet før hun fikk advokathjelp og kom seg ut av kontrakten. 

Orange Group Baltic rekrutterer blant annet baltiske, slovakiske og ungarske sykepleiere til å jobbe for seg. De leier ut sine sykepleiere til Orange Helse i Norge, bemanningsforetaket som startet i 2007 og ble kåret til årets Gasellebedrift i Hordaland i 2011 med 81, 7 millioner kroner i omsetning. I 2015 passerte bedriften 211 millioner. Begge selskapene er tilknyttet det norskregistrerte Orange Group AS. 

Finanskrise

Asta ble ferdig intensivsyke­pleier i 2004 og fikk seg jobb på Universitetssykehuset i Kaunas i Litauen. Men da finanskrisen kom, ble tilleggene i lønna mindre og mindre. Til slutt ble de borte, forteller hun.

Asta var alene om ansvaret for et barn og to syke foreldre.

– Vi hadde ikke hjemmesykepleiere i Litauen da, og siden jeg er enebarn måtte jeg ta vare på dem, forklarer hun. 

Lønna fra sykehuset ble for liten. Hun ble nødt til å gjøre noe.

Språkkurs

I 2009 begynte hun på et fire måneders norskkurs på en skole tilknyttet Orange Group Baltic. 

– Det stod ikke noe om hva språkkurset kostet, men i arbeidskontrakten stod det hvor mye jeg ble trukket i timen som tilbakebetaling for kurset. Det var ingen begrensning oppover på hvor mye jeg måtte jobbe for å betale kurset. 

Asta måtte også forplikte seg til å jobbe ett år for selskapet. Skulle hun slutte før dette, måtte hun betale 12 000 litas, omtrent 32 000 kroner, for språkkurset. 

Sykepleien har fått oversendt en avtale fra 2015 fra daglig leder i Orange Helse, Nils Kristian Paulsen. Der står det at de ansatte blir trukket 2,35 euro per time de første 1850 timene som tilbakebetaling. 

97 kroner timen

– Jeg hadde hørt klager fra folk som jobbet for Orange Group Baltic i Bergen, men tenkte at det kunne ikke være like ille over alt, så da vi kunne ønske hvor vi skulle jobbe, sa jeg «hvor som helst, bare ikke i Bergen», sier Asta.

I 2010 ble datteren plassert hos Astas foreldre, mens hun selv fikk jobb på et sykehjem i en liten kommune i Midt-Norge. Hun savnet datteren, men stortrivdes med jobben og kollegene. 

– Lønnen var lav, 97 kroner timen netto. Jeg så aldri en lønnsslipp som kunne vise hva jeg betalte­ i skatt og hva jeg ble trukket for språkskole, reise­utgifter og husleie, sier Asta.

Hun forklarer at de som jobber for Orange Group Baltic i dag riktignok får lønnsslipper, men der står ingenting om hva som er trukket i lønnen.

Det er et såkalt nettolønnssystem, får vi vite av Roar Eilertsen, daglig leder i Stiftelsen De Facto. 

– Dette har norske kommuner full anledning til å si at de ikke ønsker, og noen har også gjort det, opplyser han.

I fjor skrev Eilertsen rapporten «Feilslått arbeidsgiverpolitikk i Bergen kommune», hvor han gikk gjennom ulike selskapers regnskapstall. Han hevdet at Orange Helse la 67 prosent på prisen fra underleverandøren Orange Group Baltic når de videreformidlet vikarene fra Litauen. Orange Helse svarte på rapporten med et varsel om søksmål i høst, men åtte måneder etter har ikke Eilertsen hørt noe mer.

– Forbudt med egenmelding

Asta jobbet fire uker, hadde to måneder fri og jobbet seks uker igjen.

– Alle ansatte hos Orange Group Baltic har minst to uker fri mellom vikaroppdragene, forklarer hun. 

Norske regler er slik at man må ha jobbet fire uker for å ha rett til sykepenger med legemeldt sykefravær og åtte uker for å ha rett til sykepenger ved egenmelding. Blir det et opphold mellom arbeidsperiodene på to uker eller mer, må retten til sykepenger opparbeides på nytt.

– Jeg kjenner til ei som sliter med å få sykepenger til tross for at hun har jobbet lenge nok. Orange Group Baltic sier hun må få sykepenger fra NAV, ­siden hun ble syk i Norge. Hos NAV sier de at det er arbeidsgiveren som må gi henne pengene. Men der er egenmelding helt forbudt, sier Asta.

Sov i gangen

Etter hvert ble hun likevel flyttet til hjemmetjenesten i Bergen hvor hun mistrivdes stort. Boforholdene var i trangeste laget.

– Vi var rundt åtte-ni i samme leilighet. Flere mennesker enn soverom. Jeg måtte sove i gangen ved trappa, ei sov i stua. Det var slitsomt, og vi klagde uten å bli hørt. I leiligheten under bodde det en vikar fra Sverige som jobbet hos Orange Helse. Hun fikk hele leiligheten for seg selv. Det var tydelig forskjell på baltiske og nordiske vikarer, sier Asta. 

Arbeidstilsynet har hatt tilsyn med boforholdene på en av Orange Helses leiligheter i mars. Ingen avvik ble funnet. 13 arbeidstakere var innkvartert i en enebolig i Øvre Ervik med 3 etasjer, og alle hadde eget soverom.

I avtalen Sykepleien har fått fra Orange Helse står det at ansatte trekkes opp til 5,65 euro i transport og boutgifter per time. Det står ikke spesifisert noe maks timeantall oppover for dette, slik det står for språkkurset.

«En slik ordning er lite konkret og lite forutberegnelig for den ansatte. Det er ikke kjent hva som er arbeidsgivers faktiske kostnader med å dekke den enkelte arbeidstakers utgifter til transport og bolig, og her kan det ligge en potensiell fortjeneste for arbeidsgiver ved at det kan foretas trekk som utgjør totalt mer enn den faktiske kostnad. Ordningen kan også gi forskjellsbehandling. Dersom to vikarer har et like langt opphold i Norge, og den ene jobber mer enn den andre, så får den vikaren med flest arbeidstimer et høyere trekk», skriver Deloitte i sin revisjon av Orange Helse i år.

Trangt i Rødberg

Asta sier hun også så elendige boforhold for ansatte i Orange Helse ­Baltic da hun selv hadde sluttet i vikarbyrået og var verneombud ved Bergtun omsorgssenter i Rødberg i Buskerud. Der jobbet hun til i fjor høst.

– Der bor også de ansatte fra selskapet i kofferter, to må sove i stua. En norsk vikar som kom, sa klart ifra at hun ikke kunne dele leilighet med noen. Dermed fikk hun sin egen. Liknende episoder har jeg sett flere ganger. Jeg hjalp de ansatte i Orange Group Baltic å klage på både lønn og boforhold til ledelsen ved omsorgssenteret. Ledelsen var enig, men ingenting skjedde. Først nå i vår har de ansatte fått beskjed om at boforholdene skal bedres, forteller hun.

Det ringer ingen bjeller om en slik klage hos ledelsen ved omsorgssenteret.

 – Vedkommende som «Asta» navngir å ha meldt ifra til, har ikke noe lederverv. Denne personen kan heller ikke erindre å ha mottatt noen slik tilbakemelding/avvik, i så fall ville hun gått videre med den. Hun har ved ett tilfelle mottatt en henvendelse vedrørende et annet anliggende som hun har forsøkt å besvare og håndtere etter beste evne. Dersom forhold vedrørende lønn og boforhold hadde blitt meldt inn til oppdragsgiver som muntlig eller skriftlig avvik, ville vi tatt tak i situasjonen umiddelbart, sier kommunalsjef Lis Berit Nerli.

Skal likebehandles

I arbeidskontraktene til Orange Group Baltic står det at man er ansatt etter litauisk arbeidsmiljølov.

– Det har ingenting å si. I Norge skal reglene om likebehandling av utleide arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår gjelde uansett, sier advokat Oskar Nilssen hos Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Den litauiske arbeidsmiljøloven er bra nok, men problemet er at Orange Group Baltic er et privat firma som driter i arbeidsmiljølover. Vi fikk ikke lov å organisere oss. Folk fra ledelsen kom til oss på språkskolen flere ganger og gjentok at vi ikke fikk lov å snakke om lønn og arbeidsforhold med noen i Norge. Nordmennene ville ikke forstå, fikk vi ofte høre, sier Asta.

– Hva ville skje hvis dere gjorde det eller hvis dere protesterte?

– Vi ville mistet jobben. Da sier de bare «ha det bra, du kan gå hvor som helst, men husk å betale for norskkurs før du går». 

Ingen vil snakke

Asta sier hun kjenner til syv andre, foruten henne selv, som hadde problemer da de jobbet for selskapet i Norge. Noen av disse har Sykepleien forsøkt å kontakte. En av dem sier hun var glad for å ha fått språkkurset, men de andre sier de ikke ønsker å fortelle om sine erfaringer. «Jeg vil kunne få straff hjemme i Litauen», sier en. «Jeg vil helst glemme», sier en annen.

De samme erfaringene har Sara Bell gjort seg. Hun er leder i Fagforbundet i Bergen, og kjenner til flere historier hun mener handler om å utnytte mennesker i en sårbar livssituasjon.

– De blir truet blant annet med økonomiske sanksjoner hvis de varsler om uholdbare forhold, sier hun.

Hun bekrefter Astas påstander om forbud mot fagorganisering, trange boforhold og ingen eller uoversiktlige lønnsslipper.

Kommunene risikerer bøter

Sykepleien har vist en arbeidskontrakt fra Orange Group Baltic sommeren 2015 til advokat Oskar Nilssen i NSF. Han reagerer på at lønnen på 11, 70 euro (knapt 110 kroner) per time etter skatt ser lav ut.

– Selv om et firma leier inn bemanning fra en underleverandør, skal norsk arbeidsmiljølov følges. Det samme skal gjeldende tariffavtale på arbeidsstedet. Det burde stå i arbeidskontrakten fra arbeidsgiveren, sier han.

– Hvordan kan tillitsvalgte eller norske kommuner sikre at utenlandske vikarer ikke blir utsatt for sosial dumping?

– Tillitsvalgte kan be om å få utlevert kontraktene. De som leier inn arbeidskraft er nødt til å sjekke lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene sine. Kommuner som sluntrer unna dette ansvaret, kan risikere skikkelige erstatningssaker mot seg, sier NSF-advokaten.

Dødssyk far – ble nektet fri

I Bergen kjørte Asta rundt i de små oransje Fiatene til Orange. 

– Vi måtte skifte dekk sjøl og peile olje og slikt. Bilene hadde ekstremt dårlige vinterdekk som jeg ikke kom meg opp bakkene med. Jeg husker jeg en gang seilte bakover og holdt på å havne utfor fjellsiden, minnes Asta.

Mens hun var i Bergen, ble faren hennes alvorlig syk. Hun måtte hjem for å ta seg av ham.

– Jeg hadde opparbeidet meg rett til ferie, men fikk ikke lov til å ta den ut. Da søkte jeg permisjon, men fikk ikke det heller, selv om flere sto i kø for å få reise til Norge. De hadde fått beskjed om å takke nei til jobbtilbud i Litauen i påvente av oppdrag i Norge.

Da kontaktet Asta advokat, og saken endte med at hun fikk rett og kunne avslutte kontrakten.

– Siden Orange hadde nektet meg ferie og permisjon selv om jeg hadde rett på det, slapp jeg også å betale de 32 000 kronene for språkskolen.

Ett år senere døde faren. Etterpå kom Asta tilbake til Norge gjennom et norsk vikarbyrå hvor hun ble behandlet bra. I dag er hun ansatt i fast stilling som intensivsykepleier på et norsk sykehus og trives godt med det.

Vil styre selvangivelsen

Etter at Oransje Helse i vår ble  kastet ut av helseregionene som vikarleverandør, har flere sykepleiere som jobber for Orange Group Baltic kontaktet Asta.

– De har fått beskjed om å skrive under på to ting, sier hun, og forklarer: 

Det ene er en ny arbeidskontrakt med Orange Helse filialas (oversatt til «gren» i kontrakten) hvor passasjen om at de må holde selskapets forretningshemmeligheter hemmelig, er tatt bort. 

– Men truslene er ikke helt borte: I e-postens beskjedfelt som ledsager arbeidskontrakten, står det at de ikke får oppdrag i Norge hvis de ikke signerer, sier Asta. 

Det andre er et vedlegg på engelsk som kommer i en e-post, som de får beskjed om å skrive ut og signere, skanne inn og returnere til Orange Group Baltic sammen med kopi av passet. 

Teksten gir Orange Group Baltic fullmakt til å administrere selvangivelsen til den som signerer. Eventuell tilbakebetaling av skatt skal skje til selskapets konto. Fullmakten skal gjelde helt til 31. 12. 2018.

– Orange sier de gjør det fordi de skal «hjelpe» sykepleierne med selvangivelsen. Alle synes dette virker veldig mistenkelig, men de fikk svarfrist til den 21. april og følte seg tvunget til å signere, sier Asta.

– Jeg har aldri hørt om noen arbeidsgivere som har bedt om noe liknende, er NSF-jurist Nilssens korte kommentar.

Vil unngå bekymrede ansatte

– Hvorfor ber dere om denne fullmakten, Nils Kristian Paulsen, administrerende direktør i Orange Helse?

– Ved en nettolønnsordning har arbeidsgiver ansvar for all personskatt. Får personen restskatt, er det arbeidsgiver som plikter å betale den. Av den grunn er det avgjørende at vi får mulighet til å kontrollere selvangivelsen, slik at vi kan følge opp at den ansatte har fylt ut det som skal fylles ut, som for eksempel korrekte fradrag. For at vi skal kunne snakke med skatteetaten på vegne av våre ansatte, er det nødvendig med en slik fullmakt. Formålet er også å unngå unødvendige skattekrav som har gjort mange av våre ansatte bekymret.

Ved Skatteetaten ønsker ingen å uttale seg om en slik privatrettslig avtale som en fullmakt i dette tilfellet er. Men Lene Ringså Solberg, seksjonssjef for personskatt i rettsavdelingen, sier:

– Skatteetaten kommuniserer direkte med den enkelte skattyter vedrørende deres skattemessige forhold, eventuelt den personen skattyter gir sin fullmakt til. En nettolønnsavtale, som er en privat avlønningsavtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker, fordrer i seg selv ingen endring av dette. 

Angrer

Asta angrer på at hun lot seg friste til å jobbe hos Orange Group Baltic.

– Det føles som bortkastet tid. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville jeg heller tatt et språkkurs i Norge og blitt riktig bra i norsk. Så ville jeg søkt på jobber selv, eller gjennom et vikarbyrå som følger vikarbyrådirektivet.

Dette hører også med til saken:

Fire fagpersoner innen arbeidsliv sier sin ærlige mening om Orange Helse.

Administrerende direktør Nils Kristian Paulsen i Orange Helse svarer på kritikken.

To ansatte i Orange Helse i Bergen kommenterer Astas påstander.

Les hele Bemanningsbyrå-tema