fbpx Helsepersonell overholder ikke opplysningsplikten Hopp til hovedinnhold

Sykehuset Østfold: Helsepersonell overholder ikke opplysningsplikten

Barn i en barnehage som sitter rundt små border og tegner.
HVA MED BARNA?: Etter å ha gått igjennom 50 pasientjournaler fra personer som har vært innlagt med alkoholforgiftning, fant Fylkesmannen at det kun i tre saker var dokumentert at pasientene hadde omsorg for barn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Helsepersonell ved Sykehuset Østfold er ikke flinke nok til å sjekke om pasienter som legges inn med alkoholforgiftning har omsorg for barn, ifølge Fylkesmannen.

Fylkesmannen i Østfold har i 2016 gjennomført tilsyn ved Sykehuset Østfold og funnet at sykehuset ikke sikrer at helsepersonell er oppmerksomme på omsorgssituasjonen til barn av voksne pasienter som legges inn med alkoholforgiftning, eller at meldeplikten til barnevernet oppfylles.

– Opplysningsplikten gjelder både når barn er pasienter selv og når pasienter har omsorg for barn, skriver Fylkesmannen.

50 saker

Både leger og sykepleiere skal innhente opplysninger om pasienters omsorgsansvar for barn som en del av standard innkomstjournal. Lite tyder på at dette gjøres.

Etter å ha gått igjennom 50 pasientjournaler fra personer som har vært innlagt med alkoholforgiftning, fant Fylkesmannen at det kun i tre saker var dokumentert at pasientene hadde omsorg for barn. Det var heller ikke skrevet noe helsepersonellvurdering, eller hvilke tiltak som burde settes inn.

– Rutinene som beskriver hva som skal gjøres når pasienter legges inn med forgiftninger, er mangelfulle hva angår barns situasjon, skriver Fylkesmannen.

Helsepersonell er usikre

I intervjuene med Fylkesmannen sier helsepersonell at de er usikre på hva som forventes at de skal gjøre når de har registrert at en pasient som er innlagt med alkoholintoksikasjon, har omsorg for barn.

I tillegg vurderes alkoholforgiftning som mindre bekymringsverdig enn forgiftninger av andre rusmidler.

Ifølge tilsynsrapporten er helsepersonell også usikre på taushetspliktens grenser i forhold til opplysningsplikten. Det kan ifølge Fylkesmannen være en av årsakene til at terskelen for å ta opp en bekymring blir for høy.

– Oppmerksomheten om bekymringsfulle forhold ved barns omsorgssituasjon er i stor grad overlatt som individuelt ansvar til det enkelte helsepersonell. Dette kan medføre risiko for manglende oppmerksomhet, og at omsorgssvikt ikke fanges opp, skriver Fylkesmannen.

Leger og sykepleiere "snakker" ikke sammen

Sykehuset Østfold har organisert sykepleiere og leger i parallelle løp: Sykepleierne i Akuttmottaket rapporterer til avdelingssjefen, mens legene rapporterer til seksjonsleder ved Akuttmedisin.

– Informasjon om bekymring for barns omsorgssituasjon som formidles i det ene løpet, vil ikke være tilgjengelig i det andre. Sykehuset mangler strukturer for å ha den fullstendige oversikten over hvordan slik bekymring håndteres, skriver Fylkesmannen.

Skal inn i DIPS

Kunnskap om pasienter har omsorg for barn under 18 år, skal legges inn i DIPS av både leger og sykepleiere.

– Ved tilsynet har vi sett at informasjonen kun unntaksvis blir innhentet, samt at informasjonen ikke medfører dokumenterte tiltak, melder Fylkesmannen.

Det er registrert tolv avviksmeldinger fra perioden april 2015 til mars 2016.

– Alle handler om pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er ikke meldt noen avvik innenfor de delene av sykehuset tilsynet er rettet mot til tross for at vi gjennom dokumentgjennomgang og intervjuer har blitt kjent med at det har sviktet. Det er heller ikke registrert klager fra pasienter eller pårørende, skriver Fylkesmannen.

Ikke forsvarlig

I sin konklusjon sier Fylkesmannen at Sykehuset Østfold bryter kravet til forsvarlighet ved ikke å sikre at helsepersonell er oppmerksomme på omsorgssituasjonen til barn av voksne pasienter som legges inn med alkoholforgiftning, eller at meldeplikten til barnevernet oppfylles.

Tre faser

Arbeidet med opplysningsplikten til barnevernet kan deles i tre faser:

Bekymringsfasen: Helsepersonell må kjenne til hva som kan gi grunn til bekymring for barns omsorgssituasjon, og forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side.

Vurderingsfasen: Når bekymring har oppstått må virksomheten ha et system for å sørge for forsvarlig vurdering av hvordan bekymringsfulle opplysninger skal håndteres, herunder om de skal meldes til barnevernet.

Meldefasen: Det å melde bekymring til barnevernstjenesten når vilkårene er oppfylt.

Les også: