Hadde det godt på barnehjemmet

Da Noshin Inayat Akhtar var seks år, kom hun på Heggeli barnehjem i Oslo sammen med lillesøsteren sin. Hun har gode minner. Hun vil fortelle sin historie for å vise at det ikke trenger å gå dårlig selv om du har vært et barnehjemsbarn.

På Lørdagsrevyen 12. september fikk vi se henne komme tilbake til institusjonen hun bodde på i to år. 

Nå er hun 22 år , og i høst begynte hun å utdanne seg til sykepleier på Høyskolen Diakonova i Oslo.

Kom sulten til barnehjemmet

Akhtar synes  det var både skummelt og spennende å være på tv:

– Det var første gangen. Jeg har fått veldig mange fine tilbakemeldinger. Det var et fint innslag, synes jeg.
 
– Du var redd og sulten da du kom på barnehjem. Hvordan gikk det?

– Etter de første ukene gikk det veldig fint. Jeg følte meg hjemme.
 
– Hva var det første du spiste? 

– Ti knekkebrød med syltetøy. Det hadde jeg aldri smakt før.

– Barmehjem og barnevern er tabu 

– Hvorfor er du åpen om din fortid som barnehjemsbarn? 

– Fordi jeg har lyst til å sette et positivt lys på det. Det kan ofte oppleves som at barnehjem ikke fins, for mange synes det er tabu å snakke om både barnehjem og barnevern. Jeg kjenner mange barnevernsbarn.
 
– Hvorfor måtte du på barnehjem? 

– På grunn av omsorgssvikt. Mamma klarte ikke å ta vare på oss. Noen la merke til det.

– Skulle oppdaget omsorgssvikten før

– Meldes det for lite om omsorgssvikt? 

– Jeg kan nesten ikke uttale meg om det. Noen ganger meldes det kanskje for mye. I mitt tilfelle skulle det skjedd før. Det er nok veldig mye begge deler.
 
– Etter to år på barnehjem kom du i et fosterhjem i Østfold? 

– Ja, det gikk også veldig fint. Jeg trengte å komme ut av Oslo. Det var bra å komme i et nytt miljø og treffe nye mennesker.

Har mange sykepleierdrømmer

– Hvorfor vil du bli sykepleier? 

– Åååhh, vanskelig å si. Jeg tror det er et yrke som blir veldig respektert. Nå er det ikke noe annet jeg heller kunne tenkt meg. Jeg fant det ut da jeg jobbet på sykehjem. 

– Noen tanker framover om yrket?

– Jeg har mange drømmer. Kanskje kan jeg åpne en egen hudpleieklinikk. Eller reise og jobbe frivillig. Det er bare to av drømmene.

Både norsk og pakistansk

– Føler du deg pakistansk? 

– Jeg rives mellom to identiteter, to kulturer. Jeg er vel en god blanding.
 
– Hva synes du om barnevernet?

– Barnevern har ikke vært en positiv opplevelse for meg, men det fungerte veldig godt på barnehjemmet. De voksne var hyggelige, og jeg ble godt tatt vare på. Men det er de som ikke har hatt det så bra og. Tror jeg var et gulleksempel. Bra at det er debatt om barnevernet.

Folk bli forskrekket

– Er det stigmatiserende å være barnevernsbarn?

– På en måte. Vi blir sett annerledes på. Når jeg forteller det, ser folk forskrekket på meg med store øyne. Jeg sier fort «slapp av, det har gått bra!».
 
– Du har fått erfaringer andre ikke har?

– Jeg ble selvstendig i tidlig alder. Jeg ser at andre med min bakgrunn blir det og. Etter at jeg flyttet for meg selv, har jeg klart meg bra.
 
– Noe du vil si til sykepleierne? 

– Bare at jeg gleder meg veldig til hverdagen jeg får som sykepleier.