Her serveres middagen sent, men godt

Bildet viser Bjørkeliga bokollektiv for personer med demens i Gjøvik.
Bedre apetitt og mindre hektisk stemning var noen av effektene da Bjørkelia bokollektiv for personer med demens i Gjøvik utsatte middagen til 15.30.

Ingen hadde forutsett det som skjedde da middagen til beboerne på Bjørkelia bokollektiv i Gjøvik ble forskjøvet med to timer.

Da sykepleier Mohsen Jamei tidligere i år foreslo at de kunne utsette middagsserveringen til beboerne på Bjørkelia med to timer, var det lite støtte å få fra kollegaer og ledelse.

Snarere tvert i mot.

 – Vi var veldig skeptiske alle sammen, innrømmer Martha Østby, som er virksomhetsleder ved bokollektivet for personer med demens.

– Nå har vi lært. Man bør åpenbart ikke være så engstelig for å prøve noe nytt, og vi glir nok fort inn i vanetenking.

Rakk ikke å bli sultne

– Jeg hadde lagt merke til at mange av beboerne ikke rakk å bli sultne etter frokosten, som ofte ble servert relativt sent, forteller Jamei.

Bildet viser sykepleier Mohsen Jamei ved Bjørkelia bokollektiv i Gjøvik.
Det var sykepleier Mohsen Jamei som først foreslo å utsette middagen i to timer.

Den korte avstanden mellom måltidene, kombinert med at vakten også skulle gjennomføre andre aktiviteter for beboerne, ha sin egen lunsjpause samt skrive dokumentasjon og rapporter før de gikk av vakt, gjorde at formiddagene ofte opplevdes som veldig hektiske.

Likevel var altså skepsisen stor til å endre på innarbeidede rutiner. Siden Jamei var ernæringsansvarlig i avdelingen, ga Østby likevel klarsignal for et prøveprosjekt i én måned på én enhet med åtte beboere.

Middagen ble utsatt fra 13.30 til 15.30, samtidig som det ble servert et lettere måltid på formiddagen der også medisiner ble gitt.

Har du erfaring med liknende tiltak? Send oss gjerne et tips!

Kraftig vektøkning

Resultatene overrasket alle, og endringen fikk en rekke direkte og indirekte effekter.

For det første rakk beboerne å bli sultne til dagens hovedmåltid, og dermed spiste de bedre. Flere som trengte å legge på seg, har gått markert opp i vekt.

– En beboer, som var helt nede i 39 kilo i fjor, nærmer seg nå 50 kilo, forteller Jamei.

En annen effekt, en som ingen hadde forutsett, var at det skulle bli så rolig på kvelden. Siden medisineringen alt var unnagjort på formiddagen, ble stemningen vesentlig roligere rundt middagsbordet.

– Brukerne ble sittende lenger, spiste og koste seg. Alt ble langt mindre hektisk, forteller Østby.

Ubegrunnet skepsis

Tidligere var det dessuten flere beboere som pleide å ta seg en blund etter den tidlige middagen, med det som konsekvens at de sov dårligere om natten.

Med senere middag, holdt de seg våkne gjennom hele dagen, og dermed ble også nettene roligere.

Ifølge Østby har ikke endringen krevd noen ekstra ressurser, men tvert i mot frigjort tid og kapasitet.

Den utbredte skepsisen til omleggingen viste seg å være fullstendig ubegrunnet, mener virksomhetslederen.

– Det gikk mye lettere enn vi fryktet, og både beboere og ansatte har fått en vesentlig bedre hverdag, sier hun.

Noe de ansatte var spesielt skeptiske til, var at endringen skulle medføre mye merarbeid for aftenvakta. Ifølge Østby ble resultatet tvert imot at de også fikk en langt roligere vakt med ekstra tid og overskudd.

Forbrukerrådet krever måltidspolitikk

Forbrukerrådet har den siste tiden ønsket å rette ekstra oppmerksomhet mot mat- og måltidspolitikk i eldreomsorgen.

De påpeker at underernæring og feilernæring fører med seg en rekke andre problemer, som økt fare for infeksjoner og andre sykdommer, nedsatt funksjonsevne, slapphet, depresjon, samt lengre rekonvalesens, større pleietyngde og økte medisinske kostnader.

Med dette som bakgrunn, har de satt opp en liste med syv krav til norske kommunepolitikere (se egen faktaboks).

Håper andre vil ta etter

Ordningen på Gjøvik med senere middag er nå er innført på alle tre avdelinger i bokollektivet.

Nå håper virksomhetslederen at erfaringen kan inspirere andre til å forsøke noe tilsvarende.

– En pårørende til en beboer på et sykehjem ba meg nylig innstendig om å fortelle ledelsen der hva vi har gjort. Hun mente det ville være mye bedre for hennes kjære å få middagen servert senere, forteller Østby.

­– Det er ofte ikke mye som skal til.

Les også: