Valg 2015: For gammel for god mat?

FÅR IKKE VELGE: Så å si ingen beboere på sykehjem opplever å bli involvert i planleggingen av menyen.

Vi gir ikke våre eldre den matomsorgen de har krav på, skriver Randi Flesland.

God mat og gode matopplevelser er en kilde til helse, glede og livsgnist. Men hva skjer når vi ikke lenger er i stand til å lage maten selv, og vi havner på sykehjem? Eldre som bor på institusjon i dag, får ofte servert trist og uappetittlig mat av laber kvalitet. Dårlig mat er ikke bare kjedelig – den fører til dårligere helse og er dyrt for samfunnet. Kan det fortsette slik? Er det riktig at god mat med ferske råvarer skal forbeholdes de unge og friske som kan lage maten sin selv?

Matomsorg

I en undersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet i juni 2015, sier bare en av fem at politikerne i deres kommune er opptatt av god matomsorg for de eldre. Dette følges opp med at nær åtte av ti mener at god matomsorg for eldre bør være en viktig sak i valgkampen før det kommende kommunevalget.

I 2013 var det 170 000 mottakere av pleie- og omsorgstjenester over 67 år i Norge. Og dette tallet kommer til å øke i årene som kommer. Matomsorg utgjør en vesentlig del av det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. Det mangler ikke på lover, forskrifter og veiledere. Problemet er at det ikke følges i praksis. Forbrukerrådet mener det er grunn til å stille spørsmål ved kommunenes bevissthet og satsing på god matomsorg.

Mange er underernært

Inntil 60 prosent av eldre brukere av kommunens tjenester er underernærte eller i en ernæringsmessig risikosone. Dette er et klart og tydelig bevis på at vi ikke gir våre eldre den matomsorgen de har krav på.

Å sikre næring som er tilpasset individuelle behov, er et spørsmål om både livskvalitet og pasientsikkerhet. Det handler om verdighet og respekt for enkeltmennesket – og det er til og med økonomisk lønnsomt. Hva hjelper det at kommunene investerer i avanserte trenings- og rehabiliteringstilbud, hvis den eldre ikke engang orker å komme seg ut av sengen på grunn av dårlig ernæring? Fra ernæringsmessig risiko er det kort vei til underernæring som kan resultere i nedsatt funksjonsevne, slapphet og depresjon. Det motsatte er mindre sykdom og mindre medisinbruk – og mer trivsel.

Kortsiktig sparepolitikk

I mange kommuner opplever de eldre at matomsorgen har blitt et offer for en kortsiktig sparepolitikk. En undersøkelse gjort i Danmark viser at underernæring koster over en halv milliard i ekstra innleggelser og gjeninnleggelser på sykehus per år. De eldre taper ofte når det er forslag om innsparinger i kommunen. Grunnen er at det er enkelt å kutte på deres område da det er få som klager, og det er få som taler de eldres matsak. Anne-Birgitte Agger er direktør ved København Madhus som jobber med matomsorg for eldre i Danmark. Hun sier at «det er smålig at vi skal spare penger på maten, for maten er ikke det som koster i det store regnskapet».

Mat er personlig

Ernæring blir først til næring når maten er spist, heter det i Københavns mat- og måltidspolitikk. Mat er personlig, og det å ha innflytelse over hva man skal spise, er et grunnleggende behov for de aller fleste av oss – også når man er gammel. Mister vi innflytelse på hva vi skal spise, kan det gå ut over matglede og matlyst, og til syvende og sist hvor mye mat vi orker å spise.

Får ikke velge

I Forbrukerrådets undersøkelse svarer fire av fem at beboerne på sykehjem selv bør kunne få velge hva de skal spise. En undersøkelse utført av Høgskolen i Østfold, viste at så å si ingen beboere opplevde å bli involvert i planleggingen av menyen, og 80 prosent kunne ikke velge mellom ulike retter. Dette viser at det er langt igjen når det gjelder å tilby mat som gjenspeiler beboernes ønsker og behov.

I Danmark er mat og måltider til eldre på den politiske dagsordenen. Som første kommune i Danmark fikk København kommune i 2012 sin egen «Mad- og måltidspolitikk». Denne satsingen har gitt resultater for eldre på institusjon. Erfaringene så langt har vært en sterkere politisk forankring, flere ressurser og økt fokus på god matomsorg. I tillegg har brukerne av tjenestene blitt mer oppmerksomme på hva de skal forvente av det offentlige tilbudet.

Må utfordre kommunepolitikerne

Det er på høy tid at også kommunepolitikerne her til lands setter eldres rett til god matomsorg på dagsordenen. I land som vi liker å sammenligne oss med, er debatten om det gode måltid på institusjoner i full gang både nasjonalt og lokalt, mens debatten her hjemme nærmest er fraværende. Vi ønsker en mat- og måltidspolitikk som sikrer:

– trygge, gode og næringsrike måltid.

– en ramme rundt måltidet som skaper trivsel.

– involvering av beboere og pårørende for å sikre et godt tilbud.

På vegne av alle eldre, pårørende og norske forbrukerne utfordrer vi herved kommunepolitikerne til å gi våre eldre et mat- og måltidstilbud som gir appetitt på livet!