fbpx Mener matomsorg for eldre handler om verdighet Hopp til hovedinnhold

Mener matomsorg for eldre handler om verdighet

Matomsorg for eldre settes på plakaten.
APPETITT: Maten eldre blir servert må friste og bli spist opp, understreker Forbrukerrådet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Matglede i eldreomsorgen prioriteres langt fra høyt nok av norske lokalpolitikere, mener Forbrukerrådet.

- Mat er ikke næring før den er spist!

Det påpekte direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, på et åpent møte under Arendalsuka mandag.

Arrangementet tok sitt utgangspunkt i rapporten «Appetitt på livet», som ble lagt frem av Forbrukerrådet tidligere i sommer.

I rapporten kreves det blant annet at alle norske kommuner vedtar en egen mat- og måltidspolitikk for eldre, og at dette handler mye om å tilpasse maten og måltidenes den enkeltes behov.

Bør bli valgkamptema

I en undersøkelse, presentert av Sykepleien i 2013, gikk det frem at en stor andel eldre i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste var underernærte eller i faresonen for å bli det.

Forbrukerrådet mener det må legges bedre til rette for å skape gode rammer rundt måltider for mottakere av pleie- og omsorgstjenester, og at god matomsorg er et spørsmål om verdighet.

- Vi mener matpolitikk for eldre burde være et utrolig viktig tema i kommunevalgkampen, da det er kommunene som er de ansvarlige, sa Flesland i Arendal.

- Vår undersøkelse viser at folk flest mener at kommunepolitikere ikke er opptatt av matpolitikk for eldre, mens åtte av ti mener de burde være det.

Inspirasjon fra Danmark

Flesland pekte mot Danmark og institusjonen Københavns Madhus, som en mulig inspirasjonskilde for norske kommuner.

Københavns Madhus jobber med å forandre spisekulturen og, ifølge dem selv, «bringe sanselighet og matglede inn i de offentlige kjøkkener».

Selv om institusjonen i stor grad er finansiert av København kommune, jobber de over hele landet, og gir råd for å bedre matkulturen på innen blant annet skolevesenet og eldreomsorgen.

Viktig med et vertskap

Randi Flesland
Foto: Forbrukerombudet

I Norge deles ofte medisiner ut sammen med måltidet, noe som ifølge Flesland ikke bidrar til å øke matgleden, snarere tvert imot.

- Ved Københavns Madhus sier man dessuten at det er en selvfølge at det er noen til stede ved måltidene og ser til at de eldre faktisk spiser maten, påpeker Flesland.

- Jeg tror vi ville kommet raskere til målet om vi i Norge også fikk et mathus eller kompetansesenter som kan se hvor skoen trykker. Noen ganger er det nemlig ikke så mye som skal til.

Mindre sentralisering

Ifølge Københavns Madhus fungerer praktisken med sentralisert produksjon av måltider, som så kjøres ut, ofte dårlig. De vektlegger i stedet betydningen av at egen produksjon og nærhet mellom de som lager og dem som skal spise maten.

- Kortversjonen for hva som fungerer er: Kultur. Man trenger kokkekompetanse nær de eldre, understreker Flesland.

- De som lager maten må vite hva de som skal spise den vil ha og liker.

Helhetstanke

Olaug Bollestad, stortingsrepresentant fra Krf og sykepleier, deltok også under møtet i Arendal.

- Det er viktig å ha en helhetstanke rundt matpoltikk, og denne ballen tar jeg, lovet hun.

Bollestad mener det i stor grad handler om kunnskap rundt om i kommunene.

- Vi har tapt noe på veien. Plastpakkede måltider trenger ikke være dårligere ernæringmessig, men det mangler mye rundt. Mat er en større opplevelse som involverer alle sansene.

Diskusjonen i Arendal ble ledet av Bjarte Reve, leder av Nansen neuroscience network. Ellers i panelet deltok forskningssjef i Nasjonalforeningen for folkehelse Anne Rita Øksengård, og Anne Hege Aamot fra Norsk nevrologisk forening.

Les også: