Sykepleiere om fremtiden: Tror eldre­omsorgen blir dårligere

MANGEL: I 2035 vil Norge mangle 28 000 sykepleiere dersom vi skal opprettholde dagens nivå på tjenestene som gis, ifølge SSB-tall.

Sykepleiere i eldreomsorgen er pessimistiske med tanke på den varslede bemanningskrisen i 2035. 

Under halvparten er sikre på at de kunne tenke seg å bo på institusjonen de selv jobber ved i dag, dersom de selv blir pleietrengende.

Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse som Sykepleien har gjennomført om framtidens eldreomsorg blant dem som står midt oppe i det, nemlig sykepleierne som jobber ved norske sykehjem og i hjemmesykepleien.

Et flertall av de som svarte  tror kvaliteten på eldreomsorgen blir verre innen de selv er blitt gamle: 

Under halvparten av sykepleierne svarer at de kunne tenke seg å bo på institusjonen der de selv jobber, dersom de hadde blitt pleietrengende.

25 prosent svarer at de selv ikke ville bodd der de jobber, og 29 prosent er usikre. (Se tabeller nederst i artikkelen)

Må utdanne flere

Dersom SSBs prognoser slår til, vil Norge mangle svært mange sykepleiere i år 2035. 

I undersøkelsen svarer seks av ti sykepleiere at utdanningskapasiteten må økes for å avverge en krise. Nesten 20 prosent mener flere pleieoppgaver alternativt må gjøres av helsefagarbeidere.

14 prosent sier det må andre løsninger til enn de Sykepleien har listet opp som svaralternativer. Blant andre løsninger går følgende tiltak igjen:

  • Gi økt lønn til sykepleiere
     
  • Tilby heltidsstillinger
     
  • Gjør yrket mer attraktivt 


«Jeg tror det må en kombinasjon av alternativer til» skriver en av sykepleierne i fritekstfeltet i undersøkelsen, og fortsetter:

«Mange oppgaver de eldre ønsker hjelp til, kan gjøres av andre enn helsefagene. Velferdsteknologi er en måte å trygge en del eldre/pårørende på. Mange eldre er ensomme, og trenger ikke nødvendigvis å bo på sykehjem, men bo i bofellesskap med andre, og med en voksen som lager felles måltid og gir en hjelpende hånd.» 

Forventer ikke mer av pårørende

Funnene i undersøkelsen tyder på at sykepleierne ikke forventer at pårørende i fremtiden vil overta deres oppgaver:

Bare seks prosent svarer at familiebasert omsorg er det viktigste tiltaket for å bøte på sykepleiermangelen.

Det er i tråd med Erling Holmøy, forskningsleder ved SSBs spådommer når det gjelder familiebasert omsorg:

– Personlig mener jeg at visse trekk tyder på en negativ retning: Vi får flere én-personshusholdninger, og vi har forventninger om at inntektsvekst skal gjøre egeninnsats overflødig, sier han.

– På den annen side kan anstrengte offentlige finanser på lang sikt føre til at det offentlige eldreomsorgstilbudet blir så vidt magert, at flere av de pleietrengendes barn vil bidra til en bedre standard ved at de selv står for et egenprodusert, privat tilbud av enklere omsorgstjenester og praktisk bistand, mener Holmøy.

Vil vurdere private aktører

Sykepleiens undersøkelse tyder på at ansatte i kommunehelsetjenesten ikke er spesielt kritiske til å kjøpe tjenester av private aktører. 

Halvparten av de som har deltatt, sier de vil vurdere å kjøpe pleietjenestener av private dersom det blir sykepleiemangel. Bare 16 prosent sier at de ikke vil vurdere det. 

På spørsmål om hvilke holdninger de har til at pårørende og pasienter kjøper pleietjenester av private, er det bare 10 prosent som sier de er imot, mens hele 75 prosent sier de ser både fordeler og ulemper.

Les mer: Døtrene som hjelper mor

Må snakke norsk

I undersøkelsen gir sykepleierne uttrykk for at de som skal ta seg av dem når de selv blir gamle og pleietrengende, må snakke norsk. Det kommer frem både i rene svar, og i kommentarfeltene.

«Jeg hadde ikke akseptert andre enn sykepleiere/fagfolk som kan mitt språk,» svarer en av sykepleierne om hvem vedkommende ønsker å bli pleiet av dersom det ikke er nok sykepleiere i Norge som snakker norsk.

Nesten halvparten (47 prosent) av sykepleierne som deltok i undersøkelsen, svarte ja på spørsmålet om de kunne tenke seg å bo på institusjonen de selv jobber ved i dag. 25 prosent svarte kontant nei, mens 29 prosent sa de var usikre.

«De eldre blir sett og hørt, god pleie og omsorg» skriver en sykepleier om hvorfor hun kunne tenke seg å bo på institusjonen der hun jobber.

Men en annen er mer skeptisk: «Jeg syns det er vanskelig å vite hvordan jeg tenker når jeg f.eks. er 90 år og pleietrengende, men slik jeg ser det nå så er det for mye fokus på å spare penger. Det er det samme hva som blir sagt. Hvilke flotte målsettinger kommuneledelsen har, betyr ingenting. Det er pengene som styrer, det har vi fått merke der jeg jobber, og det er ikke positivt for beboerne. Jeg håper at ikke mine nærmeste eller jeg selv må dit.» 

Flere menn inn i utdanningene

Ifølge Stortingsmelding 13 «Utdanning for velferd», må hver tredje ungdom utdanne seg innen helse- og omsorgsfagene dersom vi skal dekke opp mangelen på helsepersonell i 2035 uten masseimport av sykepleiere fra utlandet. Sykepleierne i vår undersøkelse har liten tro på at at så mange ungdom vil velge sykepleierutdanning. De fleste vil likevel anbefale dagens unge å utdanne seg innen helse- og omsorgsyrker (67 prosent), mens bare 14 sier de ikke vil gjøre det.

Selv om det snakkes mye om at omsorgsteknologi skal gjøre oppgaver overflødig i framtiden, uttrykker sykepleierne i undersøkelsen betydelig skepsis. Bare ni prosent tror teknologiske løsninger i stor grad vil erstatte dagens sykepleieroppgaver.

Les mer:

NSF-leder Eli Gunhild By: - Må ta dette på alvor

Tema: Eldreomsorg 2035

Her kan du se hvilke svar Sykepleien fikk da vi i sommer spurte om fremtidens eldreomsorg:

 

 

 

 

 

 

 

 

Se også NSFs informasjonsfilm om utfordringer for fremtidens helsevesen: