fbpx Familien yter halve omsorgen Hopp til hovedinnhold

Pårørende Familien yter halve omsorgen

 De med foreldre som trenger omsorg bør få rett til permisjon med lønn ti dager i året, mener forsker Heidi Gautun.
PERMISJON: De med foreldre som trenger omsorg bør få rett til permisjon med lønn ti dager i året, mener forsker Heidi Gautun. Foto: Marit Fonn

– Vi skal være fornøyd hvis familieomsorgen blir på dagens nivå i fremtiden, sier forsker Heidi Gautun.

Familien står for halvparten av omsorgen som ytes voksne og eldre i dag.

– Familieomsorgen har vært forbausende stabil fra 1970 fram til i dag, sier Heidi Gautun, som i mange år har forsket om familieomsorg.

Hun er nå forskningsleder på velferdsforskningsinstituttet Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Gautun viser til arbeidsdelingen mellom offentlige tjenester og familien: Familien yter litt pleie, en god del praktisk hjelp og emosjonell støtte. Det offentlige tar hovedansvaret for å yte helsetjenester og tung pleie.

Det offentlige har et lovpålagt ansvar om å yte omsorg for eldre over 67 år.

– I flere tiår har signalene vært at det er velferdsstaten som har ansvar for å yte pleie og omsorg til eldre hjelpetrengende, og at dette ikke kan pålegges familien.

Ny familie-trend

Men Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg (2012-2013)» bryter med dette og signaliserer en ny trend i eldreomsorgspolitikken.

– Myndighetene vil at familien opprettholder den mengden omsorg den yter i dag. For å få til dette må den enkelte datter eller sønn yte mer omsorg enn de gjør i dag, fordi det blir færre i generasjonen under de aller eldste.

Men svensk forskning viser at da finansieringen av eldreomsorgen ble strammet inn, oppsto kjønns- og klasseforskjeller:

– Det er særlig kvinner med lavere inntekt som yter omsorg. Hvis de skal gjøre mer for sine foreldre, vil de stille enda dårligere på arbeidsmarkedet. De som har råd til det kan kjøpe seg tjenester. Men de som er alene om omsorgen, får fort egne helseproblemer.

– Kan det samme skje i Norge?

– Norge har bedre økonomi enn Sverige og andre europeiske land. Men vi har like store – eller større – problemer med å få nok personell i omsorgsyrkene. Nå skal barna både jobbe og bidra i familien.

Syke mor er tabu

For å klare å hjelpe foreldrene brukes feriedager, permisjon, avspasering og sykedager.

En økende andel 60-åringer er omsorgsgivere fordi foreldrene får økt levealder. Det øker risikoen for at arbeidstakere forlater arbeidslivet med AFP eller som ufør.

– Dette er bekymringsfullt, fordi vi trenger flest mulig som kan stå i jobb fram til pensjonsalder. Samtidig trenger vi at generasjonen under de aller eldste stiller opp for foreldrene sine, fordi presset på omsorgstjenestene kan bli veldig stort.

For den enkeltes pensjon vil det også kunne ha store konsekvenser om hun reduserer arbeidstiden eller forlater arbeidslivet på dette stadiet i livet.

– Hvordan skal vi får det til best mulig?

– Vi må ha en politikk som ikke legger byrden på familien. Det må bli mulig å kombinere jobb og omsorg for omsorgstrengende foreldre, slik det er for småbarnsforeldre.

Gautun mener det er viktig å få på plass ordninger som rett til permisjon med lønn ti dager i året.

– Da kan man trå til i akutte situasjoner.

Større fleksibilitet og mindre tabuer er nødvendig:

– Det er lett å snakke om at man skal hente barn i barnehagen. Vi er mer forsiktig med å si at vi skal følge mor til legen. Det trengs en holdningsendring.

Arbeidstakerne sier at fleksible sjefer og forståelse fra kolleger vil gjøre det lettere for dem.

Glad i familien

På spørsmålet «hva er det viktigste tiltaket som skal løse eldreomsorgens utfordringer», svarer 6 prosent av sykepleierne at familien og frivillige må ta en større del av omsorgsoppgavene.

– Hvilken rolle får frivillige, som besøksvenner og pensjonister?

– Det er vanskelig å si hvor stort omfanget vil bli, siden stadig flere jobber. Men når de pensjonerer seg, vil de da bestemme seg for å ta ansvar? Kanskje de vil reise til Syden i starten, og så få lyst til å gjøre noe mer meningsfylt. Vil de da stille opp for de eldre som er syke? Det vanskelig å spå, sier Heidi Gautun.

– Hva blir familiens rolle om 20 år?

– Vi er glad i familien, og generasjonsbåndene er gode. Velferdsstaten vil avlaste med økonomi og tjenester. Pårørende vil nok hjelpe så godt de kan, og strukturer vil bli opprettholdt.

– Vil det bli mer familieomsorg?

– Vi skal være fornøyd hvis det blir på dagens nivå. Du og jeg er heltidsarbeidende. Til nå har de som har ytt omsorg ofte jobbet deltid.


Møt døtrene Inger og Kirsti som trår til for mødrene sine:

 Inger Solbakk har full jobb, men bruker mye tid sammen med mor Solbjørg (74), som er dement.
HJELPSOM: Inger Solbakk har full jobb, men bruker mye tid sammen med mor Solbjørg (74), som er dement. Foto: Marit Fonn

Presset på omsorgstjenestene kan bli veldig stort.

Heidi Gautun, forsker
Les også:
Vida, Gunta og Violeta pleier numedølene Forrige artikkel Må bli tøffere på oppgave=fordelingen Neste artikkel