Når aggresjon utfordrer helse­tjenesten

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i 2012 ansvar for å bygge opp en meldeordning for uønskede hendelser som har ført til betydelig skade på pasient eller nestenulykker i helseforetakene. Hensikten er å bedre pasientsikkerheten ved å lære av feil som er begått.

Gjennomgang

Fra starten i juli 2012 til og med desember 2013 kom det inn meldinger om 385 hendelser med vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten.

Etter en gjennomgang av meldingene har Kunnskapssenteret i « Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsikkerhetsperspektiv» identifisert flere områder som kan forbedres, blant annet ressurser og bemanning, samarbeid og rutiner, retningslinjer og utstyr.

Mye å spare på å unngå vold

– Vi er opptatt av hvordan systemet kan forbedres for å hindre at pasienter og personale blir utsatt for vold eller trusler. Det er dessuten mye å spare på å unngå alvorlige voldsepisoder, både personlig og materielt, sier seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret.

Fem forbedringsområder

Det ble identifisert fem områder for forbedringer:

Ressurser og bemanning: Én systematisk oversikt tydet på at tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning kan ha positiv virkning for reduksjon av voldshendelser.

Samarbeid: Meldingene beskrev oftest samarbeidsproblemer på tvers av avdelingsgrenser. Dette innebærer lederinvolvering og strukturell forbedring av rutiner. Alle ansatte må inkluderes for å bygge en god samarbeidskultur. Felles læring over fag- og avdelingsgrenser kan bedre samarbeidsforståelse og kultur.

Rutiner, retningslinjer og utstyr: Mange av meldingene beskrev problemer i skjæringspunktet mellom bemanning, samarbeid og uklare rutiner. Inntakskriterier og triage-vurdering, sortering og prioritering kan være et område med behov for oppmerksomhet. Meldingene gjenspeilet også at retningslinjer og utstyr som er viktig i akuttsituasjoner, ikke alltid er oppdatert og kontrollert. Det er et lederansvar å sørge for at rutiner og utstyr er på plass.

Erfaring og kompetanse: Å forebygge og takle situasjoner med potensiell eller manifest vold er ekstremt krevende og fordrer kontinuerlig utvikling, vedlikehold og bearbeiding. Risikovurderingsinstrumenter som hjelpemiddel er dokumentert effektivt. I tillegg kan det være nyttig å se på bruk av simulering som treningsmetode.

Informasjon og kommunikasjon: Meldingene tydet på at manglende informasjon om potensiell aggresjon fra psykisk helsevern til somatisk helsetjeneste eller andre etater er et problem. Dette temaet er sentralt i en pågående diskusjon om personvern og opplysningsplikt.

Fem tiltak for bedre pasientsikkerhet

I et læringsnotat fra Meldeordningen utpekes følgende fem tiltak som kan fremme pasientsikkerheten:

Vurdere inntakskriterier, risiko og triage (vurdering, sortering og prioritering av pasienter).

Identifisere risikopasienter og -situasjoner.

Undervise og utføre simuleringstrening.   

Lage sjekklister for kontroll av utstyr.

Informere om aggresjon i henvisning.

Les: Sier ja til voldsforskrift