Fra åpen til lukket behandling

“BADET”: Slik så det første badekaret ved brannnskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus ut. (Arkivfoto, Haukeland universitetssykehus)

De største endringene i behandlingen på brannskadepasienter skjedde ganske tidlig etter at avdelingen ble åpnet.

Den første nasjonale brannskadeavdelingen ble åpnet i 1984.

– Etter noen år gikk vi fra åpen til lukket behandling av pasientene. Vi valgte først å la pasienten ligge minst mulig tildekket, med sårene åpne i rommet, forteller spesialsykepleier Målfrid Havre Sandnes.


Les mer om brannskader her.


Tanken var at de ville unngå fuktige forhold som kunne gi grobunn for bakterier. Dette medførte at de måtte ha det veldig varmt i rommet for at pasienten ikke skulle bli kald. Dette var også en medvirkende årsak til at mange ikke orket å jobbe på avdelingen. Det var ekstreme forhold.

– Men så fant dere ut noe lurere enn å lufte sårene?

– Ja, da bandasjene med sølv kom, prøvde vi oss med lukket behandling. Da åpnet vi bare opp ved sårstell, ellers var sårflatene tildekket.

Dette ga gevinst på flere områder. Sølvbandasjene var effektive mot bakterier, de kunne senke temperaturen litt i rommet, og pasienten var enklere å mobilisere. Det var ikke så enkelt å mobilisere en pasient med 60–70 prosent sårflate på kroppen, som lå åpent og innsmurt med krem.

– Lukket behandling virket også mer smertelindrende, og pasientene klarte fortere å ta til seg næring selv, sier Havre Sandnes.

Senere har det kommet enzymatiske produkter som tas mer i bruk. 

Les mer:

– Sekresjon, lukt og farge sier noe om sårtilhelingen

Vi valgte først å la pasienten ligge minst mulig tildekket, med sårene åpne i rommet. Spesialsykepleier Målfrid Havre Sandnes