Maida (2 år) fikk kokende vann over seg

Brannskadeavsnittet, Haukeland:

– Det var en … hva heter det? En kjele.

Mor Sahro sitter inne på pasientrommet og forklarer med hendene hva som skjedde inne på kjøkkenet deres hjemme for to uker siden:

Hun lagde te på tradisjonelt somalisk vis. I kjelen var det sukker, forskjellige typer krydder, og vann. Vannet kokte. Mor gikk ett skritt bort fra komfyren for å hente noe i skapet. Maida, snart to år, var på oppdagelsesferd. Hva luktet så godt? Hun strakk den lille armen så langt hun klarte, og fikk tak i håndtaket på kjelen.

Barn skades oftere

Det hele skjedde så fort – på ett sekund var skaden et faktum. For det går fort når det først skjer.

Dette er tiden det tar å få en brannskade fra flytende væske:

• Kokende vann fra vannkoker, 100 °C – under 1 sekund
• Kopp med varm te/kaffe, 70–95 °C – under 1 sekund
• Varmt vann fra kranen, 60 °C – 1 sekund
• Varmt vann fra vannkoker etter fem til ti minutter, 55 °C – 10 sekunder
• Varmt vann fra springen med regulert temperatur, 50 °C – 5 minutter

Kilde: Barnekirurgisk og plastisk-kirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Ansiktet hovnet

Da foreldrene skjønte at jenta var hardt skadet, ringte de etter ambulanse. Maida ble først kjørt til Oslo universitetssykehus. Men skadene var så store at hun ble sendt videre til Haukeland.

Ansiktet hennes var så stort, sier moren og viser fram et bilde på mobiltelefonen. Ansiktet hadd hovnet opp til nesten dobbel størrelse på ene siden. Den ellers så aktive jenta lå helt stille på båren da de ble fraktet i luftambulanse fra Oslo til Bergen.

– Jeg var veldig redd, sier Sahro.

Vel fremme på sykehuset måtte mor vente på gangen mens Maidas brannskader ble undersøkt og stelt. Det viste seg at hun hadde fått en forbrenning nederst på ene siden av ansiktet, på halsen og den ene skulderen.

Mens moren sitter på sengen inne på pasientrommet på Haukeland og forteller, er hovedpersonen selv, iført små rosa sko, høyt og lavt. Maida er i bedre form nå, men sårene gror ikke helt av seg selv. Bandasjene dekker hele hodet og skuldrene, men det ser ikke ut til å plage henne nevneverdig.

Intensivsykepleier Nina Solberg banker på døren. Hun kommer for å fortelle at Maida står først på operasjonsprogrammet dagen etter.

 – Vi vekker dere, forsikrer Solberg.

Toåringene skades

De vanligste brannskadene blant barn skyldes skålding, slik som hos Maida.

Dødeligheten ved brannskader er høyest hos barn under fire-fem år. Hyppigheten er også størst blant denne aldersgruppen. Ved Brannskadeavdelingen merker de at det er 2012-generasjonen som har begynt å strekke på seg. Majoriteten av de skåldete barna er toåringer.
 

Klar

Grytidlig morgenen etter er Maida klar. Hun får på seg de rosa skoene og løper i vei. Nede på operasjonsrommet er alt klart, men de tar seg likevel tid til å snakke og tøyse litt med den lille pasienten før alvoret setter inn. Mor får være på rommet til narkosen begynner å virke.

Trent team

Med barnet i dyp søvn og mor ute på venterommet, starter operasjonsteamet jobben for fullt. Anestesisykepleier Henrik Haldborg sørger for at bedøvelsen er under kontroll, mens operasjonssykepleier Kine Pedersen starter jobben med å leire.

– Det er ingen faste prosedyrer for leiring for denne typen operasjoner, vi må tenke praktisk her og nå, sier Pedersen og flytter litt på hodet til pasienten, som nå har blitt viklet ut av bandasjene hun har hatt på de siste fire dagene.

– Jeg er redd hun skal bli for kald, sier Pedersen, og vurderer fortløpende om det er nok med et varmt teppe, eller om de må hente varmelampen.

– Er kroppstemperaturen under 36, blir det ikke operasjon, forteller hun.

Temperaturen i rommet er 26 grader.

Hud skal flyttes fra lår og hode, det er den foreløpige planen. Den endelige avgjørelsen om hvor mye og hvor huden skal høstes fra, tas ikke før kirurgen kommer og tar ny status. Kine Pedersen henter varmelampe for å være på den sikre siden.

Pasienten er leiret, i narkose, har riktig temperatur og brannsårene er desinfisert. Kirurgen i dag er avdelingsleder og overlege Hartmut Heisterkamp.

– Det blir god stemning på stuen med dette teamet, slår Kine Pedersen fast.

Høster hud

Heisterkamp kommer og ser på de åpne sårflatene. Han bestemmer seg for å høste hud fra hodet. Det ostehøvel-lignende redskapet den friske huden skal skrapes av med stilles inn. Hele operasjonsteamet jobber konsentrert over Maida, som ikke merker noe som helst.

Tre hudremser på tre-fire centimeter barberes fra hodet og legges i vann. Det blør litt fra hodet, men ikke veldig mye. Siden området som skal dekkes med ny hud er såpass lite, bruker de ikke perforeringsmaskinen i dag. Den brukes når større områder må dekkes. Perforeringen hjelper til å strekke den høstete huden over et større område enn det den er tatt fra. Resultatet blir en ruglete overflate, men til gjengjeld er det lettere å få denne huden til å gro, og en centimeter høstet hud kan dekke to-tre centimeter med sårflate. Effektivt, med andre ord.

Limer og syr

De små hudflikene limes på brannsåret, og sys deretter fast. Kirurgen er fornøyd, og strekker seg etter å ha sittet krumbøyd over Maidas hals og skulder.

– Dette var en liten skade i vår målestokk, og det kommer til å bli helt fint, slår Heisterkamp fast.

Maida sover fremdeles dypt mens hun blir trillet tilbake til avdelingen og rommet sitt, hvor Sahro venter spent.

– Heldige

To måneder senere, hjemme igjen:

– Heeeeeeiiii! roper Maida fra vinduet i det lille blå huset ikke langt fra Mjøsa. Hun bøyer seg så langt frem hun kan, og hilser ivrig med begge hender. Mor er i full sving med middagen, far er på vei ut, og det er rett før storebror kommer fra skolen.

Det er fem uker siden Maida ble skrevet ut fra sykehuset. Mor forteller at hudtransplantasjonen ble infisert, så Maida måtte opereres en gang til, med hud fra låret. Da gikk det fint, og sårene er nå grodd til.

2-åringen løper rundt og gjør seg tilsynelatende ingenting av bandasjen på låret. Håret har begynt å vokse ut igjen.

På halsen er det fremdeles arr, de vil forsvinne mer og mer.

– Vi har vært heldige, sier moren, og stryker datteren over kinnet:

– Hun kommer til å bli fin, helt fin.
 

FØR OPERASJON:Maida og mamma Sahro er ved godt mot før operasjonen.