Psykiatrisk sykepleie: Jakter på identitet

Av Gunnar Eidhammer, psykiatrisk sykepleier, Sikkerhetsenheten, Psykiatrisk avdeling, Sykehuset Burskerud HF  

Med utgangspunkt i egne erfaringer og samtaler med kollegaer har jeg gjort meg noen refleksjoner om psykiatriske sykepleieres særlige bidrag i en tverrfaglig kontekst. Jeg tror bredde og dybdekunnskap skiller psykiatriske sykepleiere fra andre det er naturlig å sammenligne seg med. Jeg tenker særlig på kunnskap om psykiske lidelser og psykisk helse, og om forståelsen av hvordan psykiske lidelser påvirker mennesker og vurderinger av individuelle tilnærminger. Et sentralt moment i artikkelen er handlingsorientering. Jeg vil skille mellom kortsiktig og langsiktig handlingsorientering. Kortsiktig handlingsorientering innebærer kompetanse til å møte pasienten i stress og krise, til å forstå den situasjonen pasienten befinner seg i der og da og møte pasienten med hensiktsmessige tilnærminger. Eksempler på slike tilnærminger er kriseintervensjon og deeskalering. På den andre siden har vi langtidsperspektivet hvor opplysninger om pasientens historie/ fortid er viktig. Her kreves systematisk samhandling med pasienten for å etablere en god relasjon til ham/henne og for å støtte vedkommende til å oppnå større grad av stabilitet og gradvis økt evne til egenomsorg. Et eksempel er å kartlegge sammenhenger hvor pasienten er særlig sårbar og lære seg å tolke hans/hennes signaler. Målet er å hindre tilbakefall og etablere helsefremmende tiltak. I et langtidsperspektiv skal psykiatriske sykepleiere bidra til å kvalitetssikre overganger mellom behandlingsnivå, eksempelvis mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Karlsens informanter beskriver hvor viktig det er med god somatisk basiskunnskap. Ved vår avdeling ser vi at tilrettelegging av godt kosthold og mosjon påvirker den psykiske helsen. Vi må være oppmerksomme på hvordan sårbarhet, stress, angst og psykofarmaka påvirker kroppen. Andre viktige områder hvor psykiatriske sykepleiere har et særlig ansvar, er observasjon og rapportering av virkninger og bivirkninger av psykofarmaka. Kunnskap om og forvaltning av loven om psykisk helsevern, for eksempel når det gjelder forholdet mellom frivillighet og tvang, er også viktig. Å gi og motta veiledning av kollegaer er et sentralt fagutviklingsbidrag. Det er spesielt viktig at mer erfarne psykiatriske sykepleiere veileder nyutdannede.