fbpx Kort liggetid Hopp til hovedinnhold

Kort liggetid

På grunn av den korte liggetiden, stiller vi oss også spørsmålet om hvor tilgjengelige pasienten/ pårørende er for informasjon.
Er det mulig å informere pasienter og pårørende godt på kort tid?

Artikkelen belyser ektefelles behov for informasjon når partner med akutt hjerteinfarkt er innlagt på sykehus. Jeg har lest artikkelen med stor interesse, da dette temaet er av betydning for oss som jobber ved Hjertepost B ved Ullevål Universitetssykehus. I tillegg til egne erfaringer, har vi diskutert artikkelen i avdelingen. Da jeg arbeider ved en sengepost vil jeg i det følgende ikke kommentere det som omhandler oppholdet ved en overvåkningsavdeling.

Som ansatt ved samme avdeling fra 1995, er det lett å være enig i at dette feltet har hatt en rivende utvikling. Redusert liggetid etter gjennomgått infarkt er en av de største utfordringene i forhold til det å gi informasjon til pasienter og pårørende. Selv om dette er noe vi som sykepleiere fokuserer på viser Norleman Holme i artikkelen at vi kan bli bedre.

Det er en utfordring å finne riktig tid og sted for en god samtale/informasjon som også inkluderer pårørende. Da mange pårørende er i jobb vil ofte felles informasjon til pasient/pårørende måtte foregå på kveldsvakt hvor det kan være vanskelig å sette av nok tid.

Den informasjonen som pårørende får blir da gjort innimellom andre arbeidsoppgaver på kveldstid, og man kan lett få inntrykk av at den er lite systematisk og gjennomtenkt - tross sykepleierens mål for samtalen: pårørende skal føle seg godt informert og ivaretatt. Noen ganger vil pasienten bli informert alene på dagtid. I artikkelen fremgår det at pårørende opplever sykepleierens informasjon mer som omsorgsfull støtte og oppfølging enn informasjon. Sannsynligvis er vi ikke tydelig nok i hva vi gjør og hva vi vil formidle, samtidig som en travlere hverdag har gjort at sykepleieren velger å informere fortløpende under oppholdet i stedet for å sette seg ned sammen med pasient/pårørende i en definert informasjonssamtale.

På grunn av den korte liggetiden, stiller vi oss også spørsmålet om hvor tilgjengelige pasienten/ pårørende er for informasjon. Vår erfaring er at det ikke er lett for pasientene å motta all informasjon om sin til tilstand. Pasientene prøver å forholde seg til det at de har gjennomgått et hjerteinfarkt - noe som for de fleste oppfattes som skremmende og livstruende. Vi er derfor helt enige med artikkelforfatteren i at et poliklinisk informasjonstilbud til pasienter og pårørende er av avgjørende betydning for om pasienten og pårørende blir godt nok informert eller ikke. Alle våre pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt, og de som kun har vært behandlet med PCI uten infarkt, henvises derfor til «Hjerteskolen». Her er det tverrfaglig informasjon fra lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut, og evalueringene fra de som har deltatt er meget positive. Vi har også erfaring med at individuell veiledning/informasjon på poliklinikken er et godt tilbud for både pasienter og pårørende.