Det er et stort nederlag å komme inn på en utdanning uten å ha forutsetningene for å kunne klare å gjennomføre på grunn av språk og kulturutfordringer, skriver Anne Valen-Sendstad Skisland.
Praksisveilederne mener at studentene trenger et tilpasset opplegg i sykehuspraksisen for å gjennomføre utdanningen.
Appen kan brukes for å gi korte beskjeder, avklare noe og stille enkle spørsmål. Den er tenkt brukt som et supplement til tolk når helsepersonell skal snakke med minoritetsspråklige pasienter.
Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste er rangert øverst. Deretter kommer styrking av barnepalliasjon i kommunene og minoritetsspråklige.
Profesjonelle tolker er på ingen måte tilfeldige forbipasserende. De er profesjonsutøvere på lik linje med leger, sykepleiere og andre som jobber i helsetjenesten, skriver innleggsforfatterne.
Når studentene ikke kan norsk godt nok, blir vi usikre på om de kan utøve god sykepleie og utføre praksisen i henhold til læringsutbytter og mål, skriver Ellen Einvold Vestgøte.
For mange minoritetsforeldre er det utfordrende å mestre foreldrerollen her i Norge. Barna tilpasser seg norsk språk, verdier og væremåte, og foreldrene føler at deres respekt og status svekkes.
Leder Hanne Larson støtter strengere språkkrav. Og liker at de ansatte får språkhjelp i Bærum.
Økt etnisk mangfold i helsevesenet skaper nye utfordringer for språklig og kulturell forståelse. Språkopplæring og integreringstiltak må styrkes for å sikre pasientsikkerheten.
