Universitetene må ta ansvar for minoritets­språklige studenter

Sykepleier med sprøyte
BØR KUNNE NORSK: Sykepleie er en krevende utdanning. I fremtiden bør det være krav om tilstrekkelig språkkunnskap før studentene starter på utdanningen, skriver kronikkforfatteren.

Det er et stort nederlag å komme inn på en utdanning uten å ha forutsetningene for å kunne klare å gjennomføre på grunn av språk og kulturutfordringer, skriver Anne Valen-Sendstad Skisland.

Under den store flyktningkrisen i 2015 kom det mange unge håpefulle mennesker til Norge. Nå er disse på full fart inn i høyere utdanning. Ved Universitetet i Agder har vi i år om lag 40 minoritetsspråklige studenter i første studieår på sykepleierutdanningen.

Sykepleie er en krevende utdanning. Studentene skal utvikle både lingvistisk og kommunikativ kompetanse og praksisveiledere beskriver store utfordringer i veiledningen av minoritetsspråklige studenter.

Samtidig er minoritetsspråklige studenter våre medborgere, venner og kolleger. Utdanning er avgjørende for integrering, og det gir minoritetsspråklige en mulighet for å skaffe seg arbeid og fellesskap.

Hvordan håndterer vi dette, og hvilket ansvar har utdanningsinstitusjonene?

Mer tid til veiledning

Sammen med førstelektor Sylvi Flateland, førstelektor Anne Tønsberg og professor Ulrika Söderhamn gjennomførte vi nylig en studie for å kartlegge situasjonen for minoritetsspråklige studenter, og deres behov for ekstra oppfølging i studiene.

Vi konkluderer med at
minoritetsspråklige sykepleierstudenter trenger mer tid til veiledning. Det er svært viktig at utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet samarbeider for å skape en god læresituasjon for de minoritetsspråklige studentene.

På sykepleierutdanningen ved Universitetet i Agder har vi erfart at det er nødvendig å være tett på, for at studentene skal se betydningen av å takke ja til ulike tilbud.

Vi arrangerer språkkurs, språkkafé og gir ekstra hjelp til innføring i bibliotektjenester og ulike studentprogrammer. I tillegg vil alle minoritetsspråklige studenter i løpet av høsten bli invitert til samtale om sin studiesituasjon.

Krav om språkkunnskaper

I fremtiden bør det være krav om tilstrekkelige språkkunnskaper før studentene starter på utdanning. Det bør arrangeres obligatoriske språkkurs før studiestart, med innføring i blant annet akademisk skriving og bibliotekkunnskap. Studentene strever på grunn av språk med å få med seg all informasjonen som blir gitt, og bruker derfor lengre tid på å finne seg til rette ved universitetet. Når studentene er godt forberedt vil det kunne bidra til en bedre studiesituasjon.

Jeg er enig med mine kollegaer Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek fra Oslomet i at det bør lages alternative løp, eller forkurs for at studentene skal oppleve at de lykkes med å fullføre sin utdanning.

Muligens bør en gjøre intervjuer før opptak på studiene for å vurdere språkkunnskapene. I tillegg bør det, som Jonsmoen og Greek foreslår, legges til rette for at disse studentene kan få mulighet til å bruke noe lengre tid på studiet.

Det er bra at regjeringen har bestemt seg for å kreve at potensielle sykepleiere skal ha minimum karakter 3, i både matematikk og norsk fra høsten 2019. Tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, nå Oslomet, har allerede gode erfaringer med norskkravet.

Jeg tror ikke dette alene holder for å øke norskkompetansen, men sammen med andre gode tiltak tror jeg det kan bidra til noe bedring.

Muligens vil en ved en mer individuell vurdering før de starter kunne gjøre en vurdering av norskkunnskapene. Det er et stort nederlag å komme inn på en utdanning uten å ha forutsetningene for å kunne klare å gjennomføre på grunn av språk og kulturutfordringer.

Disse tiltakene vil kreve økte midler, men det er en god investering.

Innlegget ble første gang publisert på Khrono.no 30.10.2018.

Les også: