Trygge foreldre i et nytt land

For å møte denne utfordringen har vi i flyktningehelsetjenesten på Lillehammer tatt i bruk et veiledningsprogram, det såkalte International Child Development Programme (ICDP; se faktaboks). Gjennom gruppeveiledning ønsker vi å støtte foreldrene i deres omsorgsrolle og styrke deres evne til å være sensitive overfor barna, noe som er viktig for å utvikle en trygg tilknytning ( 1).

Ved å styrke foreldrerollen håper vi å forebygge psykososiale problemer hos barn og unge. Hva det innebærer å være en god forelder, er nødvendigvis ikke det samme i Norge som i et annet land.

Målet er at deltakerne så tidlig som mulig skal kunne bygge bru mellom det de kommer fra, og det nye, og se verdiene de har med seg, i sammenheng med norske verdier. For barn som vokser opp i to kulturer, gir dette en mest mulig helhetlig utvikling ( 1) .

Minoritetsspråklige veiledere

Målet med ICDP er å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge, ved å støtte foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle ( 2). I flyktningehelsetjenesten gir vi tilbud om minoritetsvarianten av ICDP-programmet, som er beregnet for foreldre med minoritetsbakgrunn.

Vi setter sammen kursene etter språkgrupper; per i dag har vi kurs på tigrinja, arabisk, somalisk og dari. Det er alltid to veiledere. Den ene veilederen er en helsesøster i flyktningehelsetjenesten, den andre har minoritetsspråklig bakgrunn. Vi har foreløpig fire minoritetsspråklige veiledere med samme morsmål som de aktuelle gruppene.

Før vi fikk utdannet minoritetsspråklige veiledere, brukte vi en tolk gjennom hele kurset. Vi har erfart at en viktig suksessfaktor er å bruke en veileder som har samme språk- og erfaringsbakgrunn som deltakerne. Det skaper tillit, og foreldrene opplever seg sett og hørt på en helt annen måte enn om vi bare er etnisk norske veiledere med en tolk som ikke har kjennskap til ICDP.

Trygghet gjennom bevisstgjøring

Vi veiledere er bevisste på å bekrefte det positive som foreldrene allerede gjør. Vi bruker gjerne opplevelser fra samspill med våre egne barn for å eksemplifisere et tema. Gjennom å være litt personlige har vi inntrykk av at foreldrene føler seg mer likestilte og tør å ta opp ting som kan oppleves utfordrende i samspill med barn.

Gjennom programmet møtes foreldre i grupper for å utveksle erfaringer om sitt forhold til barna sine på sitt eget språk. Målet er at den enkelte mor eller far skal bli trygge foreldre ved å bli bevisste på hva de gjør som er bra for barna. De får ikke oppskrifter, men hjelp til å finne løsninger for seg og sine barn – gjennom samtaler og øvinger i gruppa, og ideer eller oppgaver som de prøver ut hjemme sammen med barnet sitt. Metoden går i stor grad ut på å lære foreldrene å bli mer bevisste på egen fremferd og hvordan den påvirker barnet, og å fremme et positivt syn på barnet.

Tilbudet gis til foreldre som deltar i introduksjonsprogrammet på Lillehammer læringssenter, og andre minoritetsforeldre som ønsker å delta i en gruppe. Vi samarbeider med andre kommunale tjenester i rekrutteringen av foreldre.

Huset

Dette bildet av et hus er en god illustrasjon på de ulike temaene vi tar opp i gruppene. Det viktige poenget er at de forskjellige temaene skal bygge på hverandre:

Huset er et symbol på barnet, som ved hjelp av sine foreldre eller nære omsorgspersoner (støttestillaset) skal utvikle seg på en best mulig måte.

Å bygge et hus må gjøres i en bestemt rekkefølge. Først må man finne en god tomt, deretter bygger man grunnmuren før etasjene, og til slutt kan man legge taket.

Tomten

Den gode tomten handler om at all god omsorg forankres i et positivt syn på barnet. Klarer vi å se at barnet er en person med egne følelser og tanker? Klarer vi å forstå og møte barnet som det mennesket han eller hun er? Hvilke verdier ligger til grunn for hvordan vi møter barnet?

Grunnmuren

Grunnmuren må være sterk for at det skal holde huset oppe. Et solid fundament er et bilde på det som bør være på plass mellom foreldre og barna våre før vi kan jobbe med å sette gode grenser. Et nøkkelord er å skape et godt samspill.

Tema 1, 2, 3 og 4 utgjør grunnmuren. Alle temaene i huset blir diskutert og berørt gjennom filmsnutter, sanger, dikt, hjemmeoppgaver og refleksjoner.

Etasjene

Etasjene i huset symboliserer tema 5, 6 og 7. Temaene handler om hvordan vi kan hjelpe barna til å skape mening og forstå hva som skjer. Hvordan kan vi være gode veiledere for barn som vokser opp med verdier som på hjemmebane og ellers i samfunnet er ulike og kanskje motstridende?

Taket

Taket handler om den regulerende dialogen, om det å sette grenser på en positiv måte. Taket er en viktig del av et hus. Det beskytter mot regn, sol og vind. På samme måte er det viktig å hjelpe barnet til å utvikle forståelse og handlinger som er nødvendige for å forholde seg til den sosiale virkeligheten.

Etter tolv samlinger er dette noe av det foreldrene sier:

• Jeg setter grenser for barnet mitt på en annen måte.
• Jeg har bedre kontakt med barna mine nå.
• Vi lærte mye om barn og om Norge.
• Det er mye å hente på å utveksle erfaringer og diskutere. Vi lærer av hverandre.
• I møte med alt det nye i Norge er det lett å bli usikker på barneoppdragelse. Jeg har blitt tryggere nå.
• Jeg lærte mye av å diskutere kulturforskjeller.
• Jeg har også skjønt at jeg faktisk kan lære av barna.
• Etter kurset begynte jeg å skjønne mine barn.
• Kjærligheten i familien har vokst.
• Jeg har bedre kommunikasjon med partneren min om barna.

Referanser

1. International Child Development Programme. Håndbok for ICDP-veiledere. Oslo: Bufdir; 2016. 18/2016.

2. Bufdir. Foreldreveiledning i grupper (ICDP) [internett]. Oslo: Bufdir; 08.04.2015 [oppdatert 22.11.2017; sitert 08.12.2017]. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Familie/veiledning_til_foreldre/foreldreveiledning_landsoversikt/